På sykehuset (SUS) har de tatt det fint, men kun fordi jeg har sagt at jeg vet risikoen og argumentert for at jeg mener det er trygt og sagt at jeg vet det er på eget ansvar, men de har vært veldig åpne for det og enige med meg at naturlig er best. Jordmor der i mot var ganske bastant selv om hun prøvde å gjemme seg litt bak at det var motstanden jeg ville møte på sykehuset, men det virket mer som om det var hun som var mot det. Jeg har hørt og lest samme årsak til overvåking at det oftere kan merkes stress på barnet, men i en normal fødsel uten konstant overvåking kan det jo også oppstå stress bare at de ikke merker det. Alt jeg har hørt og lest sier at dersom noe er galt så kan de merke det på overvåking uten at det trenger å være kontinuerlig. Så jeg har sagt at de heller kan lytte jevnlig. De skal ha vanntette doplere som de kan bruke i badekar også. Ifht å være i badekar etter vannet har gått så har jeg hørt at folk ikke får lov til det, men så skjønner jeg jo ikke helt hvorfor fordi det er jo mange som føder i vann.Hvordan har jordmor og sykehuset respondert på dine ønsker så langt? Og hvilket sykehus skal du føde på?
Jeg har hatt én jordmorsamtale på sykehuset (Rikshospitalet) så langt, og de virket åpne for å forsøke å imøtekomme f.eks. ønsket mitt om badekar, men først når vannet har gått (eller hvis de tar vannet, noe jeg ikke ønsker), slik at de da kan feste skalpelektrode på baby og overvåke meg/han mens jeg benytter badekaret. Veldig lite gira på det også, men det virker som de er ganske bastante på at jeg "må" ha kontinuerlig overvåking først med CTG og deretter skalpelektrode, på tross av at forsking jeg har lest (i etterkant av den jordmorsamtalen) ikke tyder på at kontinuerlig overvåking er noe bedre/tryggere (for mor og barn) enn periodisk overvåkning. Det eneste forskningen er klar på er at kontinuerlig overvåkning øker risikoen for (et nytt) keisersnitt, som er det siste jeg ønsker. Kommer nok til å be om en ny samtale med sykehuset før termindato for å ta en ny prat med dem om hvordan de vil forholde seg til at jeg bl.a. ønsker periodisk overvåking over kontinuerlig overvåking, slik at det forhåpentligvis blir færrest mulig unødvendige "konflikter" under fødsel, selv om jeg vet at doulaen vår er forberedt på å bistå oss med å sørge for at de lytter til meg og mine ønsker/valg/behov.
Jeg har sagt at jeg vil alt skal stå i journalen for jeg orker ikke krangle når fødselen starter. Derfor skal det stå og dersom jordmor da under fødsel ikke har gjort forhåndsarbeidet sitt så kan jeg henvise til journalen min istedenfor å krangle. Jeg har også instruert mannen i å svare for meg, jeg skal ikke trenge å si mer enn nei, eventuelt nei les i journalen min, så får han eventuelt krangle med dem dersom de skulle ha noe mer å si. Jeg ombestemmer meg kun dersom de har en medisinsk grunn for det, ikke prosedyre. Jeg skal også introdusere meg med at de skal behandle meg som en ikke risikofødende. Skjer det noe så skal jeg selvfølgelig tilpasse meg, men jeg føler meg super trygg på at de oppdager dersom det skjer noe, for det ville de jo gjort på normale fødsler også.
Eneste jeg ikke motsetter meg er to venefloner.