Fødebrev

Fruktplukker

:)
Desemberglede 2015
Januarlykke 2016
Er det vanlig å skrive? Fikk spørsmål om jeg skulle skrive det, men ser ikke helt poenget med det? Skal dere skrive det?
 
Jeg lurer på det samme selv! Ser kanskje ikke helt poenget, for jeg har aldri født før, vet ikke hvordan jeg kommer til å reagere, og tenker at jeg kan jo bare fortelle hva jeg ønsker underveis? Men mannen min som har vært med på en del fødsler (i yrkessammenheng for ordens skyld :p) sier at jeg bør skrive det, og at man gjerne kan skrive hvordan man reagerer på ulike typer motivasjon for eksempel.
 
Nei, jeg kommer ikke til å skrive brev.
Husker at jeg gjorde det med førstemann, men ingenting ble som jeg hadde tenkt og forestilt meg. Så fort fødselen var i gang så hadde jeg glemt hele brevet uansett.
 
Nei, jeg kommer ikke til å skrive brev.
Husker at jeg gjorde det med førstemann, men ingenting ble som jeg hadde tenkt og forestilt meg. Så fort fødselen var i gang så hadde jeg glemt hele brevet uansett.

Nei, ikke sant.. Jeg er litt sånn "ta-det-som-det-kommer" person, og det var jeg veldig glad for da jeg fikk første, for hadde jeg forestilt meg noe som helst hadde jeg blitt skuffet/sjokkert tror jeg.. Vet ikke helt hva man kan få ut av et sånt brev heller.. Men det er kanskje nyttig for de som føder "etter boken"?! :)
 
Jeg lurer på det samme selv! Ser kanskje ikke helt poenget, for jeg har aldri født før, vet ikke hvordan jeg kommer til å reagere, og tenker at jeg kan jo bare fortelle hva jeg ønsker underveis? Men mannen min som har vært med på en del fødsler (i yrkessammenheng for ordens skyld :p) sier at jeg bør skrive det, og at man gjerne kan skrive hvordan man reagerer på ulike typer motivasjon for eksempel.

Ja, det er sikkert fornuftig. Jeg husker sist at jeg var så annerledes i forhold til hvem jeg er til vanlig. Ble skikkelig egosentrisk og lot ingen snakke til meg for å motivere meg. Så hyggelig :p Men det visste jeg jo ikke før jeg fødte, at jeg kom til å bli sånn.. Hva jobber mannen din med? Må jo være drømmemannen å ha med på fødsel ;)
 
Har ikke gjort det før, og kommer ikke til å gjøre det nå. Første fødsel hadde jeg et par ønsker, men jeg var for sen ute med å be om smertelindring innen jeg syntes det var nødvendig, og det andre gikk mer på far, og det hadde vi avklart på forhånd. Tror nok mannen kjenner meg såpass godt etter snart 20 år sammen, at han husker det jeg forteller han på forhånd, og ellers er det langt fra sikkert at det jeg ønsket før fødsel er det samme som det jeg ønsker under fødselen.
 
Denne gangen har jeg mye ønsker - noen konkret til fødselen men egentlig mest i forhold til amming og andre ting etter fødsel! Så kommer til å skrive ett grundig brev denne gangen!
Med førstemann hadde jeg vel skrevet ned 2 ønsker - ikke petidin og ikke føde på ryggen ;)
 
Vet ikke hva jeg skulle skrevet isåfall.. Jeg er åpen for alt ang smertestillende alt ut fra situasjonen, og regner med at samboern klokelig kommer til å holde seg rolig i bakgrunnen.. Sist ble d ks, så vet ikke hvordan jeg kommer til å oppføre meg i kampens hete.. Kanskje jeg skriver et kort brev etter en "standard mal" og ser an om jeg leverer det eller ikke? Må høre med samboern, kan være at han vil vi skal skrive det, siden han svimer av om han ser mye blod og i utgangspunktet har litt sykehusskrekk ;)
 
Ja, det er sikkert fornuftig. Jeg husker sist at jeg var så annerledes i forhold til hvem jeg er til vanlig. Ble skikkelig egosentrisk og lot ingen snakke til meg for å motivere meg. Så hyggelig :p Men det visste jeg jo ikke før jeg fødte, at jeg kom til å bli sånn.. Hva jobber mannen din med? Må jo være drømmemannen å ha med på fødsel ;)

Haha, ja er det jeg ser for meg at kan skje med meg også. Eller så kan man jo reagere på så mange måter :p Blir spennende å se, håper bare jeg ikke blir helt ufordragelig hoho! Han er lege, så det er absolutt greit å ha han der. I følge han er INGEN helt seg selv under en fødsel :p
 
Haha, ja er det jeg ser for meg at kan skje med meg også. Eller så kan man jo reagere på så mange måter :p Blir spennende å se, håper bare jeg ikke blir helt ufordragelig hoho! Han er lege, så det er absolutt greit å ha han der. I følge han er INGEN helt seg selv under en fødsel :p
Det samme sa jordmor til meg på onsdag. Og at det er en del av det å føde, å slippe kontrollen og la kroppen ta over styringen. Og da blir man fort primitiv, da.. Haha.. Jeg fikk et enormt behov for å bite, så jeg beit i oksygenmasken så det holdt. Den gikk ikke i stykker, så lurer på hva de er laget av.. Glad jeg slipper å se meg selv på film :p
 
Det samme sa jordmor til meg på onsdag. Og at det er en del av det å føde, å slippe kontrollen og la kroppen ta over styringen. Og da blir man fort primitiv, da.. Haha.. Jeg fikk et enormt behov for å bite, så jeg beit i oksygenmasken så det holdt. Den gikk ikke i stykker, så lurer på hva de er laget av.. Glad jeg slipper å se meg selv på film :p
Haha, min eks filmet deler av fødselen med førstemann. Vi startet den filmen EN gang. Jeg klarte å se max 5 min.
Jeg ble fysisk uvel!
Jeg er vanligvis en veldig rolig og balansert person, og det var jeg forsåvidt under begge fødslene også. Helt til jeg oppdaget at jeg ikke hadde fått det klysteret jeg ettertrykkelig ba om da jeg kom inn. Det var midt under pressriene og da var det en jordmor som fikk høre det!
"Hvorfor i h.... har jeg ikke fått klyster?! Få opp et vindu, det lukter dritt her!!"
Haha, herregud...blir flau av å tenke på det. :P
 
Haha, min eks filmet deler av fødselen med førstemann. Vi startet den filmen EN gang. Jeg klarte å se max 5 min.
Jeg ble fysisk uvel!
Jeg er vanligvis en veldig rolig og balansert person, og det var jeg forsåvidt under begge fødslene også. Helt til jeg oppdaget at jeg ikke hadde fått det klysteret jeg ettertrykkelig ba om da jeg kom inn. Det var midt under pressriene og da var det en jordmor som fikk høre det!
"Hvorfor i h.... har jeg ikke fått klyster?! Få opp et vindu, det lukter dritt her!!"
Haha, herregud...blir flau av å tenke på det. :P
Hahaha, ser det for meg! :)
 
Haha, min eks filmet deler av fødselen med førstemann. Vi startet den filmen EN gang. Jeg klarte å se max 5 min.
Jeg ble fysisk uvel!
Jeg er vanligvis en veldig rolig og balansert person, og det var jeg forsåvidt under begge fødslene også. Helt til jeg oppdaget at jeg ikke hadde fått det klysteret jeg ettertrykkelig ba om da jeg kom inn. Det var midt under pressriene og da var det en jordmor som fikk høre det!
"Hvorfor i h.... har jeg ikke fått klyster?! Få opp et vindu, det lukter dritt her!!"
Haha, herregud...blir flau av å tenke på det. :P
Hahaha.. Blir flau selv, bare av å se det for meg :p Det er visse ting som ALDRI bør bli fanget på film :p jeg tenker bare tilbake til min ufilmete fødsel og blir skammelig flau. Grøss og gru. Hva vi dras gjennom... ;)
 
Journalen min er lang som en roman, så jeg skriver ikke brev I tillegg. Men når vi skal vurdere ks/igangsetting neste uke, passer jeg på at de noterer et par førstevalg.
 
Jeg tenkte å skrive et brev/noen punkter. Noen ting i forhold til motivasjon og amming jeg har lyst til å formidle. Men et langt og utfyllende brev blir det neppe.
 
Jeg har ikke skrevet fødebrev de to andre gangene, men denne gangen har jeg faktisk gjort det. Får se om jeg får somlet meg til å levere det.

Har blant annet skrevet at jeg ønsker klyster, prøve fødekar, og ikke føde med beina i bøyler.
 
Usikker på om jeg skal skrive. Som dere over her skriver - første gang aner man jo ikke hva som venter! Da jeg var på omvisning på sykehuset mente jordmor likevel at det var lurt å skrive det for sin egen del, fordi man får reflektert litt rundt fødselen.
 
Jeg skal skrive noe, kanskje mest for min egen del. Jeg vil nevne det med den lange reisen til å få barn, at jeg er åpen for det meste. At jeg gjerne vil prøve badekar som smertelindring hvis det er mulighet for det. Evt akupunktur. Er også åpen for annen smertelindring ved behov, og ønsker at de skal gjøre meg oppmerksom på at hvis jeg ønsker epidural (noe jeg innerst inne egentlig vil unngå) så må det skje nå - før det er for sent. Jeg ønsker meg også en aktiv fødsel, og håper jeg orker å være oppe og stå/gå. Det er ellers viktig for meg med sen avnavling, hvis det er mulig i forhold til omstendighetene. Ja, har en del tanker..
 
Skrev ikke fødebrev sist gang:-) og om jeg hadde gjort det, hadde jeg nok ikke fått oppfylt noen av ønskene uansett pga omstendighetene rundt fødselen, alt gikk så fort:-) så jeg tar det nok som det kommer denne gangen også!
 
Jeg skal føde for tredje gang og har aldri følt behovet for å skrive fødebrev. Ved begge fødslene har jordmor spurt meg om ting som smertelindring etc når jeg har kommet inn. Eller så vet man jo aldri helt hva man går til - og "ta det som det kommer"-metoden har hittil fungert finfint. :-D
 
Back
Topp