Men mener dere som svarer avliving som eneste alternativ i denne tråden pga. at dere ikke kunne stolt mer på hunden, at en hund er en slags maskin som bare skal fungere uten noe mer om og men?!?
At det ikke skal være nødvendig å trene hunden, mosjonere heunden, venne den til nye situasjoner, fordi at nei, det er en FAMILIEHUND! Den skal bare fungere som en del av familien uten noen form for tilpassing?!
Og når den ikke "fungerer" lenger, så bare avliver man den fordi man ikke kan stole på den lenger i den familien der den bare skulle fungere uten noe som helst arbeid.
Folkens, det tar MYE arbeid å få en fungerende hund!
Noen hunder kan selvsagt være syke eller det er andre fysilogiske grunner til at den utagerer og biter.
De fleste er det ikke, de er bare ikke godt nok trente for å takle situasjonen.
Ofte i situasjoner med bran/hund, er heller ikke barnet godt nok "trent" til å vite hvordan de skal behandle en hund.
Det er ikke bare hunden som skal være barnevennlig, barnet må også lære å bli hundevennlig.
Kjenner jeg blir litt lei meg fordi det er så mange som mener at det letteste er å avlive når hunden har gjort en feil (som i bunn og grunn ofte er eiers feil).
Og til dere som ble bitt av hund når dere var barn, det var ikke deres feil ei heller hundens feil. Det er EIER som har feilet ifht. å ha kjennskap til hundens grenser! Det er ALLTID eieren som har ansvaret for hunden og hundens handlinger.
Sier ikke at avliving ikke kan være det eneste alternativet i enkelte saker, men det bør IKKE være det første man tenker på.
Det er stor forskjell på å bite pga. forsvar eller bite i lek.
Det å bite er ofte hundens siste forsvar, den kan ha gitt tusen beskjeder på forhånd som en person som ikke er hundevant har oppdaget.
Sist men ikke minst, hunder har en IQ som er omtrent som en gjennomsnittlig 2 åring, det er viktig å ikke overvurdere ansvaret til en hund, det ville man heller ikke gjort med et barn!
(blir vel halshogd her nå, men syns detter er en viktig sak!)
Veldig enig i disse to tingene!
Jeg er heller ikke for at dere skal avlive hunden tvert og med en gang. Det kan være tusen grunner til at den beit, og det trenger ikke å være fordi den var sint. Det hadde ikke vært den minste tvil om hunden hadde bitt for å "drepe", altså angrepet.
Det jeg lurer litt på, er hvordan hunden var før og etter det første bittet? Var den tydelig i en leke-tilstand? Eller virket den stresset? Hvordan reagerte den selv etterpå? Jeg kan se på våre hunder at de blir litt forfjamsa om de gjør ting de ikke har lov til. Litt sånn "oi, hva gjorde jeg nettopp?". De har aldri bitt noen da, men Border Collien vår (3 år nå) kan bli litt skarp, og gi advarsler i form av "snapping", uten at det noen gang har vært bitt. Aldri mot barn, heldigvis, men vi er alikevel spente på hvordan det blir å få baby i hus!
Hadde det vært min hund som hadde tatt steget å bitt noen, spesielt et barn, så hadde jeg først analysert situasjonen; kan barnet på noen måte ha "ertet" hunden uten å mene det?
Hunder bruker jo munnen veldig ofte for å kommunisere, så i vill lek kan det jo ha betydd så mye annet enn det vi mennesker tolker det som.. Jeg tenker også på dette med bitehemming som valp. Den må ha lært av andre hunder at det er vondt å bli bitt, så hvis dette ikke er helt innprenta, kan det fort hende at den "ikke tenker seg om", og dermed biter. Hunder ser jo også på barn som valper, så om hunden ikke er så gammel, kan det jo også ha vært "søskenbiting" bare uten at den vet hvor hardt den kan bite før det gjør vondt.
Det ble veldig langt dette her, men jeg merker at jeg ble veldig engasjert, iom at jeg selv har hunder, og at en av de er faktisk ikke "verdens snilleste" som så mange andre hunder er. Ikke misforstå, hunden er helt herlig, men i gitte situasjoner, spesielt med barn som vil kose med henne, så velger jeg å si nei, siden hun kan skremme barna (og ikke minst foreldrene) med advarslene sine, da de fort kan bli tolket som bittforsøk.
