ORIGINAL: *Meya*
Hvilke definisjoner baserer du deg på, når du definerer fri barneoppdragelse? Fra hvor?
For det det er[;)]
Letet frem for din skyld:
De kulturradikale var for fri barneoppdragelse, seksuell, religiøs, økonomisk, og sosial frigjøring, og forfektet psykologi og naturvitenskap.
(sier seg selv.)
De kulturradikale mente at et fritt samfunn ikke avhenger av økonomi, men derimot av frie individer med tro på seg selv. Dette kunne oppnås ved en fornuftig barneoppdragelse. Disse verdiene kolliderer voldsomt med den herskende moralen. Kulturradikalerne hadde en bakvendt tankegang i forhold til marxistene som mente at en samfunnsrevolusjon ville føre til et friere liv. Kulturradikalerne mente at en fornuftig barneoppdragelse førte til frie mennesker som kunne føre til en sammfunnsrevolusjon.
Ola Raknes var en sterk tilhenger av å gi barn frihet til å gjøre sine egne erfaringer istedenfor å bli fortalt av voksne hvordan ting skulle oppfattes: «Barn velger alltid sine egne idealer. Så snart vi stiller opp idealer for dem, vil de begynne å fuske med seg selv. De skal velge selv.» (Gabrielsen, 1962)
I ett av essayene i boka Fri Vokster utdyper Raknes hvordan han som psykolog forstår barnets utviklingsdynamikk som kritisk avhengig av at det selv får anledning til å lære å regulere slike ting som det å gå på do, hva og når det skal spise og når og hvor mye det vil sove, gjennom å erfare og ved å øve seg i å mestre, uten de voksne som pådrivere.
Selv slike moralregler som ikke å skade andre eller å la være å stjele mente han at barn måtte finne ut av på egen hånd, ikke ved formaninger eller forbud fra foreldrene: «Jeg tror at når et barn lyver, så er det fordi det er blitt straffet for å si sannheten.
Og når det stjeler, så er det fordi det kjenner seg forsømt på en eller annen måte. [...barn] stjeler den kjærligheten de ikke får.» I forhold til krig mente Raknes for eksempel at foreldrene gjerne kunne forklare hvorfor mennesker kriger mot hverandre og hva det fører til, men de skulle overlate til barnet selv å finne ut hva det mener om det. (Gabrielsen, 1962)
Godt nok?[:-]