C
Chuma
Guest
Nå er dagen her som jeg har gledet meg til, skal på UL for å se det lille miraklet mitt, og så våkner jeg med menssmerter og blødninger... Jeg har vært så positiv og optimistisk gjennom det hele, men nå forsvant plutselig all gnisten ut av meg. Har vært igjennom dette så altfor mange ganger før, kjenner tegnene så altfor godt. Er så redd nå, dette er min siste sjanse... Bare gråter jeg nå, og nå må jeg snart sette meg i bilen og kjøre til Rikshospitalet. Det verste er at jeg sikkert ikke får noen klare svar i dag heller, for selv om babyen fremdeles lever i dag, så betyr det ikke at dette ikke er begynnelsen på enden.
Livredd nå...
___________________________________________________________________
Da var det slik jeg fryktet, dette går galt...igjen. 6. gang jeg mister nå, jeg burde bare innse at jeg ikke kommer til å få flere barn.
Legen fant fosteret, men han så ikke lenger at hjertet slo. Så hentet han inn en annen lege for å få det bekreftet, og hun lette lenge, og da hun zoomet helt inn på hjertet så de at det såvidt var litt aktivitet der, men veldig svakt og uregelmessig, noe helt annet enn det vi fikk se forrige uke. Så lille miraklet mitt er i ferd med å dø fra meg... Pga at det fremdeles var et lite snev av liv må jeg vente til over helgen og kontrollere igjen på mandag, men de gav meg ikke særlig håp, størrelsen var heller ikke slik den skulle, pluss at blødningene og smertene har bare økt.
Så skulle det altså ikke bli flere barn på meg. Hadde virkelig et stort håp nå, hadde valgt å være så positiv og satse alt på denne siste sjansen vår, men så var det altså ikke nok. Fikk masse ekstra medisiner som skulle hjelpe meg å beholde, men det hjalp heller ikke. Jeg har ikke flere IVF forsøk igjen, og jeg nærmer meg 40 år, så jeg kan ikke forvente at jeg skal bli gravid igjen.
Det er en stor sorg for meg dette, for ønsket var så stort og vi har prøvd så lenge og vært gjennom så mye, men slik skulle det altså gå. Jeg er dypt og uendelig takknemlig for gutten vi har, aldri et minutt tar jeg ham som en selvfølge, aldri et minutt glemmer jeg hvor utrolig heldige vi er! Han ønsket seg så veldig småsøsken, vi får finne noe annet å kompensere med for ham.
Ønsker alle her inne lykke til videre! Ta vare på dere selv og spiren i magen, og på tross av kvalme, trøtthet, strekkmerker og søvnløse netter, ta dere tid til å sette pris på mirakelet som vokser i magene deres, og tenk på hvilken fantastisk gave livet har gitt dere! :-)
Livredd nå...
___________________________________________________________________
Da var det slik jeg fryktet, dette går galt...igjen. 6. gang jeg mister nå, jeg burde bare innse at jeg ikke kommer til å få flere barn.
Legen fant fosteret, men han så ikke lenger at hjertet slo. Så hentet han inn en annen lege for å få det bekreftet, og hun lette lenge, og da hun zoomet helt inn på hjertet så de at det såvidt var litt aktivitet der, men veldig svakt og uregelmessig, noe helt annet enn det vi fikk se forrige uke. Så lille miraklet mitt er i ferd med å dø fra meg... Pga at det fremdeles var et lite snev av liv må jeg vente til over helgen og kontrollere igjen på mandag, men de gav meg ikke særlig håp, størrelsen var heller ikke slik den skulle, pluss at blødningene og smertene har bare økt.
Så skulle det altså ikke bli flere barn på meg. Hadde virkelig et stort håp nå, hadde valgt å være så positiv og satse alt på denne siste sjansen vår, men så var det altså ikke nok. Fikk masse ekstra medisiner som skulle hjelpe meg å beholde, men det hjalp heller ikke. Jeg har ikke flere IVF forsøk igjen, og jeg nærmer meg 40 år, så jeg kan ikke forvente at jeg skal bli gravid igjen.
Det er en stor sorg for meg dette, for ønsket var så stort og vi har prøvd så lenge og vært gjennom så mye, men slik skulle det altså gå. Jeg er dypt og uendelig takknemlig for gutten vi har, aldri et minutt tar jeg ham som en selvfølge, aldri et minutt glemmer jeg hvor utrolig heldige vi er! Han ønsket seg så veldig småsøsken, vi får finne noe annet å kompensere med for ham.
Ønsker alle her inne lykke til videre! Ta vare på dere selv og spiren i magen, og på tross av kvalme, trøtthet, strekkmerker og søvnløse netter, ta dere tid til å sette pris på mirakelet som vokser i magene deres, og tenk på hvilken fantastisk gave livet har gitt dere! :-)
Neeei .. Håper det finnes en gud som vokter over deg og spiren idag!! klem
