Er jeg den eneste

*ønskebaby*

Elsker forumet
Som ikke er lei av og gå gravid. Jeg trives så godt med og være gravid. For første gang på lenge har jeg god selvtillit og er stolt av magen :-). Har kanskje noe med at jeg har fødselsangst også. Jeg håper snart jeg blir lei av graviditeten, for da begynner jeg kanskje og se frem til og få henne ut. Gleder meg jo til og se henne, men gruer meg til fødselen :-(.
 
jeg elsker å være gravid... Men med alle plagene jeg har , så er jeg lei :(
 
Jeg har også plager :-(. Det gjør det enda verre, at jeg ikke ser mer frem til å få henne ut :-(. Jeg har bekkenløsning, jernmangel, får ikke sove, sikker alt som står på symptom listen. Alikevel er jeg ikke lei. Noe som gjør meg redd :-(
 
Det eneste jeg "elsker" med å gå gravid er min herlige babymage og å ha 100% kontroll på junior, men alt det klarer uansett ikke å veie over alt jeg er DRITTlei av!! :p
 
Jeg har også plager :-(. Det gjør det enda verre, at jeg ikke ser mer frem til å få henne ut :-(. Jeg har bekkenløsning, jernmangel, får ikke sove, sikker alt som står på symptom listen. Alikevel er jeg ikke lei. Noe som gjør meg redd :-(
Bare nyt resten av graviditeten :) du trenger jo ikke å bli lei, selv om noen av oss andre blir det. Har kanskje noe med hvor mange barn man har i tillegg til magen, plager og evt andre forhold som påvirker. Kos deg, du :)
 
Bare nyt resten av graviditeten :) du trenger jo ikke å bli lei, selv om noen av oss andre blir det. Har kanskje noe med hvor mange barn man har i tillegg til magen, plager og evt andre forhold som påvirker. Kos deg, du :)
Jeg prøver :-). Kanskje siste graviditeten jeg har. Men folk som har fødselsangst som meg. Så er det litt lettere når man gleder seg til og bli ferdig. Håper det kommer snart :-). Kanskje fødselsangsten blir litt mindre da :-)
 
Førstegangsfødende her, så jeg er lei og spent på å få babyen i armene mine ;) I tillegg til at jeg har mye vondt for tiden med isjas(?)-nerven i klem og bekkenløsning, så gleder meg til å være litt mer oppegående igjen :)
 
Lite plager her, så kunne gått gravid lenge men ville vært kjekt å få møtt den lille snart :)
 
Jeg er også redd noe skal gå galt under fødselen og kjenner jeg er litt redd for tiden som er i vente. Gleder meg utrolig masse til og treffe henne, helt fantastisk at babyen min skal få en lillesøster :-). Men er veldig fint og gå gravid :-). Håper bare alt går bra og at vi får henne med hjem :-)
 
Med første var det bare rein lykke, nå med nr tre er det grusomt. Lei og det har vært så tungt.
 
Jeg er ikke akkurat lei, men jeg er sliten av all vondter og lite søvn. Gleder meg liksom til å få kroppen tilbake til normalen :) Også gleder jeg meg jo veldig til å møte lille jenta vår! Men jeg prøver å nyte den siste tiden! Vet at jeg antagelig kommer til å savne det litt :)
 
D er veldig koselig og fint en stund, men nå når man er på slutten med maserier, kynnere og masse aua, så er d ikke så rart at man blir lei :)
 
Jeg er ikke lei ennå. Jeg gleder meg kjempemasse til å møte den lille, holde ham i armene mine, få kroppen litt mer tilbake, sove bedre, osv, men dette er sannsynligvis siste gang jeg går gravid, så jeg koser meg med magen. Jeg koser meg med å undre over hvordan han ser ut, hvem han er og hvordan han vil passe inn i familien. Jeg koser meg med nysgjerrigheten og spenningen etter hvert som det nærmer seg termin. Jeg koser meg med forberedelser og redebygging, lange dager helt for meg selv og svært etterlengtet alenetid og fred. Det er så mye som er så koselig! Det blir ikke noen dans på roser når han kommer ut. Jeg kommer til å være mye alene med denne nyfødte babyen og samtidig skulle strekke til og ta meg av de to andre barna også. Det vil bli slitsomt, travelt og minimalt med egentid for meg.

Så jeg håper nesten han ligger i magen lenge nok til at jeg får min dose og blir lei :P
Gruer meg en del til fødselen og, ja...
 
Jeg er ikke lei ennå. Jeg gleder meg kjempemasse til å møte den lille, holde ham i armene mine, få kroppen litt mer tilbake, sove bedre, osv, men dette er sannsynligvis siste gang jeg går gravid, så jeg koser meg med magen. Jeg koser meg med å undre over hvordan han ser ut, hvem han er og hvordan han vil passe inn i familien. Jeg koser meg med nysgjerrigheten og spenningen etter hvert som det nærmer seg termin. Jeg koser meg med forberedelser og redebygging, lange dager helt for meg selv og svært etterlengtet alenetid og fred. Det er så mye som er så koselig! Det blir ikke noen dans på roser når han kommer ut. Jeg kommer til å være mye alene med denne nyfødte babyen og samtidig skulle strekke til og ta meg av de to andre barna også. Det vil bli slitsomt, travelt og minimalt med egentid for meg.

Så jeg håper nesten han ligger i magen lenge nok til at jeg får min dose og blir lei :P
Gruer meg en del til fødselen og, ja...
Det er akkurat som og beskrive det jeg føler :-). Kjenner meg så godt igjen i alt.
 
Jeg liker i utgangspunktet å være gravid. Føler magen er så fin, alle rundt meg kommenterer og prater om magen og babyen, det er herlig å kjenne spark og alle de tusen tankene og forventningene man får.. Det er en flott tid sånn sett. :)

Likevel, jeg er kommet til et punkt nå hvor jeg er gjennomsyret lei. Det er så tungt, jeg har så mange plager og jeg vil bare ha ut den i ungen! Nå ser jeg jo fram til fødsel og da, så det hjelper jo på. Det er "bare" fem dager til termin, men jeg er så lei at hver eneste dag føles som et år.
 
Er lei alle plagene og gleder meg veldig til å få magen min tilbake. Men syns virkelig at han kan holde seg der inne en god stund til. Har litt over to uker til termin og er ikke litt klar en gang. Gleder meg heller ikke til å håndtere en ettåring og en liten baby.
 
Jeg har veldig delte følelser rundt dette... har hatt et kjempeflott svangerskap så langt uten så altfor mange vondter og våkennetter, men dette blir mitt siste svangerskap så hun kan godt kose seg litt der inne litt til.. MEN er jo veldig nysgjerrig på henne og da..!
 
Jeg varierer hele tiden hva jeg mener. På den ene siden er jeg lei av å ikke klare å gjøre noe pga diverse plager og gleder meg til at babyen er her og jeg kan trille på turer igjen.

På den andre siden er det godt å kjenne spark og vite at babyen aldri kommer til å ha det så trygt som der han er nå. Det er jo kanskje siste gang jeg er gravid og får kjenne de magiske tegnene fra babyen. Det er også fint å være stolt av magen, å ikke tenke på å holde inn magen og sånt.

Både koser meg og bekymrer meg litt om hvordan det kommer til å være å bli tobarnsmor. Selve fødselen er jeg ikke redd for.
 
Back
Topp