Jeg er ikke lei ennå. Jeg gleder meg kjempemasse til å møte den lille, holde ham i armene mine, få kroppen litt mer tilbake, sove bedre, osv, men dette er sannsynligvis siste gang jeg går gravid, så jeg koser meg med magen. Jeg koser meg med å undre over hvordan han ser ut, hvem han er og hvordan han vil passe inn i familien. Jeg koser meg med nysgjerrigheten og spenningen etter hvert som det nærmer seg termin. Jeg koser meg med forberedelser og redebygging, lange dager helt for meg selv og svært etterlengtet alenetid og fred. Det er så mye som er så koselig! Det blir ikke noen dans på roser når han kommer ut. Jeg kommer til å være mye alene med denne nyfødte babyen og samtidig skulle strekke til og ta meg av de to andre barna også. Det vil bli slitsomt, travelt og minimalt med egentid for meg.
Så jeg håper nesten han ligger i magen lenge nok til at jeg får min dose og blir lei

Gruer meg en del til fødselen og, ja...