Er du redd barnevernet?

InLoveAndIHateIt

Forumet er livet
Desemberskattene 2014
Altså? Hva er dine tanker rundt barnevernet? Vis du hadde fått brev om en bekymringsmelding på deg/dere som foreldre, i posten? Hadde du blitt redd, sjokka, sint, usikker, tenkt lykke til med den?

Man hører jo mye rart om barnevernet fortiden.

Spørs bare av ren nysgjerrighet :)
 
Nei..
Om jeg hadde hatt noen problemer med BV hadde jeg nok vært redd, men jeg har troen på at barnevernet gjør den god jobb for de fleste.
Som i alle andre instanser finnes det et råttent eple og dårlige avgjørelser, det gjelder ikke bare barnevernet.
Jeg har vokst opp med forsterbarn i huset i oppveksten(barnet kom da det var veldig lite og er et fullverdig medlem av familien 20 år senere) og kan si at jeg har et godt inntrykk av barnevernet.
 
Ikke redd her, har ei venninne som jobbet mange år i barnevernet og vet at det skal MYE til før man kan bli tatt fra ungene.

Kjedelig å evnt bli satt i søkelyset, men jeg har ikke noe å skjule og vet lille frøken blir tatt godt vare på og vel så det.
 
Jeg vet at jeg tar godt vare på barna mine, så er ikke redd for at de skal komme på besøk hit. Men jeg hadde nok blitt lei meg om noen hadde sendt en bekymringsmelding på meg.
 
Hatt barnevernet inne i seks år i vårt hjem. Tok kontakt med de selv og ba om hjelp da jeg var alene med to. Har kun positive ting å si om min erfaring med barnevernet. Nå for tiden kjemper de hardt for at støtteapparatet rundt guttene mine skal gjøre jobben sin slik at guttene mine får den hjelpen de trenger. Gruer meg nesten til den dagen de ikke er inne i bildet lengre
 
Et pluss er det også at jeg har på papiret at jeg er en god mor ;)
 
Nei, er ikke redd for dem, men vil ikke ha noe med dem å gjøre heller. Med mindre jeg trenger hjelp, selvfølgelig.
 
Nei, jeg er ikke redd for barnevernet. Har en i familien som jobber der samt venner og kjenner systemet såpass godt at jeg har tillit til de (fleste) vurderingene som gjøres der. Selvsagt gjør de også feil innimellom, men alt i alt har jeg tillit. Hadde blitt svært forundret om jeg fikk en bekymringsmelding selvsagt, og hadde garantert blitt fryktelig lei meg, men ville uten tvil samarbeidet og gjennomført det de krevde :).
 
Ikke redd her, har ei venninne som jobbet mange år i barnevernet og vet at det skal MYE til før man kan bli tatt fra ungene.

Kjedelig å evnt bli satt i søkelyset, men jeg har ikke noe å skjule og vet lille frøken blir tatt godt vare på og vel så det.
Signerer :)

Har en mor som har jobbet i barnevernet i over 30 år. Så er ikke redd.
 
Har fått flere pga faren til snuppa, de går på han men jeg får kopi, ikke redd for de, de er veldig greie og jeg føler de oppriktig ønsker det beste for jenta mi og andre barn. Føler de har fått en ufortjent dårlig rykte selv om det sikkert er historier som tilsier at de ikke gjør jobben sin.

Min erfaring er ihverfall positiv. Men nå har jeg som nevnt aldri hatt noe på meg som de har sjekket ut så da er det kanskje lettere å samarbeide... Ikke har jeg noe å skjule heller :)
 
Ikke redd i det hele tatt.
Hadde jeg fått en bekymringsmelding, så hadde jeg selvsagt blitt sjokkert og lei meg. Men ut ifra meldingens art, så håper jeg at jeg ville gått i meg selv og virkelig tenkt etter. Altså, for eksempel vold, rus og seksuelle overgrep - der VET jeg jo at beskyldningene hadde vært totalt grunnløse. Da hadde jeg nok heller tenkt over hvorfor noen ville finne på å bekymre seg for det. Men andre ting som feks dårlig kommunikasjon og slikt, så ville jeg nok gått i meg selv og virkelig tenkt etter. Tror og håper at ting er på stell på de fleste nivåer her i huset altså, men man vet jo aldri hvordan man blir oppfatta utenfra.
Håper så klart jeg slipper å få et slikt brev. Men hadde det mot formodning skjedd, så hadde jeg gjort mitt for å samarbeide med bv. Ei av mine beste venninner er i etaten, og har forstått at det så klart finnes dem som ikke passer til å jobbe der - der som alle andre plasser. Men de aller fleste gjør så godt de kan, og har et virkelig ønske om å hjelpe foreldre som sliter.
 
Jeg har ikke vært redd de, sett på dem som en ressurs for de som trenger veiledning og en stor hjelp for å verne barn som lever i situasjoner de bør skjermes for!

Men jeg har fått telefon med bekymringsmelding på meg selv, og jeg er alltid like nervøs når de ringer og på møter osv.. Er ikke redd de skal ta barna mine, men er redd for å gjøre feil!! Jeg er redd for å bli sett på som en dårlig mor og jeg er redd jeg ikke gjør det beste for mine barn.
 
Hadde jo blitt usikker og fortvilet, men jeg vet det hadde gått fint, og jeg respekterer barnevernet og jobben de gjør :-) Får man en bekymrinfsmelding kan man jo ikke gjøre annet enn å samarbeide og håpe de ser at jeg faktisk er en god mor ! ♡ :-)
 
Ikke redd for barnevernet nei, vet de gjør en god jobb. Hvis noen hadde sendt melding på meg hadde jeg blitt lettere sjokka. Jeg vet at vi tar godt vare på barna våre så hadde ikke brydd meg nevneverdig ;)
 
Back
Topp