Alle farger lov og guttungen får velge farger selv. Både jeg og samboer er glade i å kle ham i fargerike farger og selv om han har noen typ duse og helt nøytrale klær og er det mye farger. Men foretrekker å gå litt unna rosa/blått-toget da, det er så kjedelig, kjøper helst yttertøy i merker man også kan få i gult, grønt, lilla etc og, ikke baaare rosa eller blått.
Nå er han snart 3, og har brukt knallrosa parkdress i bhg hele høst og i vår. Han digger den og gjerne med lilla støvler (valgt selv i butikken) og gul lue til. Må levere den tilbake nå da, den var bare til låns dessverre. Inneklær har han i alle farger og han syns det er stor stas å få plukke dagens antrekk selv (jeg styrer at det passer temperatur, men utover det bestemmer han stort sett selv).
Kler meg selv i mye blått og grønt og har foretrukket det siden jeg var barn, og enda ikke blitt spesielt kjønnsforvirra.
Vi har det slik på andre ting enn klær og da, og blir faktisk oppgitt på folk som ikke bryr seg om hva guttungen faktisk har av interesser og ønsker bare tenker «åh, han har jo utovertiss og er så gammel, da liker han...», nei, så enkelt er det ikke! Til jul ønsket vi oss feks tegnesaker og perler og noen spesifikke bøker, fra særlig en side av familien kom det «ting med store hjul og høy motorlyd x trillion»
Han liker jo biler og kjøretøy og, er jo ikke det, men han liker mye annet OG, selv om han er en nesten tre år gammel gutt.
Jeg er jente i 30-åra, men finnes lite jeg interesserer meg mindre for enn sminke, sko og vesker (og interiøøør, gjesp, nødvendig onde), selv om samfunnet sier at det er mitt i blinken for mitt kjønn og alder, men jeg er heldigvis voksen nok til å velge selv, den friheten skal sønnene mine også ha selv om de er barn!