Follow along with the video below to see how to install our site as a web app on your home screen.
Notat: this_feature_currently_requires_accessing_site_using_safari
Dette skrev jeg da jeg var 8+5 med vår første. I dag er det 8+2 og jeg mener jeg er vesentlig kvalmere enn sist og hjertet slår som bare pokker, men jeg er verken svimmel eller føler meg konstant fyllesyk. Jeg er mye mer opplagt enn sist, men kanskje fordi jeg har vett til å legge meg mellom åtte og ni på kvelden ikke så mye stikkinger at det er ubehagelig er det heller. Dog er bekkenproblemene her med symfysrsmerter.8+5 i dag. 61 dager av svabgerskapet og 219 igjen. Himmel. Det går fort selvom det går sykt sakte.
Vi har endt opp med å fortelle det til foreldre og tre nærme venninner. Og det virker i grunn greit. Den ene venninna mi Simone ønsker seg barn ble helt i hundre og kjempe glad. De andre to som som har barnedilla var litt merkelig avmålt. Jaja, sikkert bare jeg som overreagerer.
Jeg har heldigvis ikke så mange sympotmer så mange har og kaster gudselov ikke opp. Hadde ei venninne som spydde hele svangerskapet og var innlagt et par ganger og kunne slik sett gjerne vært litt dårligere mot at hun slapp litt billigere unna. Når det er sagt så er man jo nærmest seg selv og egne sympotmer..
Jeg skulle gjerne vært mindre svimmel og ha litt mindre hjertebank - og litt mer overskudd. Heldigivis har jeg mulighet for mye hjemmekontor og kan bruke lunsjen til å sove ut litt.
Føler meg konstant fyllesyk. Ikke slik henge over doskåla, men slik grave seg under et teppe på sofaen og bli der til det går over.
Løper på toalettet i tide og utide og for en som alltid har hatt partyblære er dette en veldig ny opplevelse. I natt måtte jeg stå opp to ganger!
Ellers litt stikking i underlivet, men ikke i nærheten var skikkelig menssmerter.
Da vi var 7+1 dro vi på tidlig ultralyd og var på tidenes raskeste undersøkelse. Mannen ble rørt over å både se og høre hjerteslag, mens jeg var mest opptatt av å vite om det var en (noe det var) og spørre etter noen medisiner. Vet ikke helt hva jeg hadde forestilt meg, men jeg hadde trodd at det skulle være tid til å snakke og spørre litt. 15 fra vi håndhilste til vi var på vei ut hoveddøra. Vis vedlegget 102497
Vis vedlegget 102498
132 hjerteslag i minuttet og 1 cm stort.
Denne kommentaren har gått meg hus forbi. Jeg har nok ikke vært i jan19.Oj, da var vi i januar19 forumet sammen også?
Født to barn på kk Haukeland og er superfornøyd, fått familierom begge gangene, med første var vi i nesten 2 døgn etter fødsel, med nr to valgte vi å reise hjem neste formiddag, fødte på kvelden Fikk da jordmor hjem to ganger, kunne få flere ganger, men vi var såpass trygge at vi takket nei Føder en på storken er det størst sannsynlighet for familieromI morgen skal jeg på første svangerskapskontroll. Og neste mandag en snakk med jordmor og vi skal på ny tul. Tenker å ta opp det at vi flytter til Vestlandet og hvordan parere det å ha lege i øst og jordmor i vest mens jeg helgependler.
Jeg er også bekymret for å at grenser mot en depresjon. Mannen har allerede flyttet til vest og jeg føler meg likegyldig til det meste eller sint. Og når poden flytter over neste helg er jeg redd for å bli ensom og forsterke det hele.
Av sympotomer er det kvalme og trøtthet som tar mest på. Men det er overlevbart. Bekkenet holder jeg foreløpig i sjakk
Redd for Haukeland og ønsker om at flergangsfødene skal ligge på flermannsrom og hjem så fort som mulig. Slet med amming sist og vil gjerne ikke reise før jeg er klar. Sydd uten at bedøvelse virket og dette bekymrer meg igjen. Klarte ikke å sitte første 14 dagene og å bytte posisjon eller gå var nærmest umulig. Gruer meg til den første barseltida.
Influensavaksine - bør jeg ta den?
Celleforandringer har jeg hatt. Når og hvor bør det følge opp nå som jeg er gravid.
I morgen er jeg 11+2.