Er det snart vår tur?
- Trådstarter Isis
- Opprettet
14+4 i dag. Vi har fått oul 18+4. Er litt stressa selvom vi så hjertet slå 7+1. Jeg skal til London før oul og tenkte å handle mammaklær der siden utvalget er større. Men for å slippe skuffelsen hvis noe skulle være galt har vi bestilt ennå en tidlig ultralyd 15+0.
15+0
Helvetesnatt. Vært forkjøla siden julaften. Mått kutte magemedisin som gir meg halsbetennelse. Når alt er tett sliter jeg med å puste. Vært hos legevakta og de prøver å gjeninnføre magemedisin i mindre doser. Tre dager for å se om det hjelper. Så tre dager med økt dose hvis det ikke gjør det. Fungerer ikke det kan jeg komme tilbake. De tror faren med magemedisin kan være en tidlig fødsel, men pusting er jo også viktig. Vanlig nesespray får jeg ikke ta. Nå prøver jeg å puste rolig gjennom ett nesebor uten å få panikk. Legevakta var i kontakt med føden og tror jeg kan komme til å ha det slik resten av svangerskapet. Satser på at magemedisin fungerer og gjør at jeg kan puste igjennom munn. Ny ultralyd i dag også. Så ikke mangel på action
Helvetesnatt. Vært forkjøla siden julaften. Mått kutte magemedisin som gir meg halsbetennelse. Når alt er tett sliter jeg med å puste. Vært hos legevakta og de prøver å gjeninnføre magemedisin i mindre doser. Tre dager for å se om det hjelper. Så tre dager med økt dose hvis det ikke gjør det. Fungerer ikke det kan jeg komme tilbake. De tror faren med magemedisin kan være en tidlig fødsel, men pusting er jo også viktig. Vanlig nesespray får jeg ikke ta. Nå prøver jeg å puste rolig gjennom ett nesebor uten å få panikk. Legevakta var i kontakt med føden og tror jeg kan komme til å ha det slik resten av svangerskapet. Satser på at magemedisin fungerer og gjør at jeg kan puste igjennom munn. Ny ultralyd i dag også. Så ikke mangel på action
En liten gutt kommer!
Har morkaka foran og lengta veldig etter spark. Alt kom "samtidig". 21+4 kjente jeg første spark. 21+5 første utvendige. Ila 22+X har det kommet daglige spark (fire perioder ila dagen kanskje) og et og annet trenger igjennom hver dag. 23+2 i dag
Har morkaka foran og lengta veldig etter spark. Alt kom "samtidig". 21+4 kjente jeg første spark. 21+5 første utvendige. Ila 22+X har det kommet daglige spark (fire perioder ila dagen kanskje) og et og annet trenger igjennom hver dag. 23+2 i dag
Så var vi kommet så langt
alt egentlig bra selv om jeg sliter med astmaen og testes for alvorlig svangerskapskløe og svangerskapsdiabetes. Bekkentrøbbel anbefaler jeg ingen. Vi tar livet med ro og nyter hjemmesommer. Ting begynner å bli i orden her hjemme. Senga kom opp i dag slik at pusene skal vende seg til den. Reia opp for egen skyld da. Litt tidlig, men la over to tepper. Teppene hadde jeg da jeg var liten
Mye liv i Olafen for tiden og magen hopper og danser.
Det klør! Ikke slik at jeg klør meg til blods. Det er heller ikke så gale i hender og føtter som alle snakker om. Verst i svelg, øyne, nese og ører. Har hatt lett forhøya gallesyreverdier. 7 forrige uke, men 6 i dag. 6 er maks. Skal på sykehuset på fredag.
Ellers dausliten og sykemeldt ut uka. Innser i dag at jeg kanskje bør sykemeldes til permisjonsstart 27. august. Pusten er ikke super og det hjelper ikke på. Skal heldigvis til kal-klinikken 26. for en oppfølging.
Synes det er litt mye nå. Bekkenløsning og hemorider er bare småtteri i forhold til utmattelse, kløe og pust. Fint at det som trengs å ordnes før fødsel er i orden med unntak av ammeklær.
34+1 og 44 dager til termin - fire dager til høygravid. 24 dager til permisjon.
Ellers dausliten og sykemeldt ut uka. Innser i dag at jeg kanskje bør sykemeldes til permisjonsstart 27. august. Pusten er ikke super og det hjelper ikke på. Skal heldigvis til kal-klinikken 26. for en oppfølging.
Synes det er litt mye nå. Bekkenløsning og hemorider er bare småtteri i forhold til utmattelse, kløe og pust. Fint at det som trengs å ordnes før fødsel er i orden med unntak av ammeklær.
34+1 og 44 dager til termin - fire dager til høygravid. 24 dager til permisjon.
Har vært sykemeldt hele august, men heldigivis ikke noe galt med Olaf. Lavt energinivå, men mangler visst ikke jern eller noen slikt. I dag starta permisjonen og for min del kan mini godt komme nå.
Ganske spent på fødselen. Hvordan kommer jeg til å takle smertene? Kommer jeg til å klare å slappe nok av og høre på råd rundt meg. Gruer meg til utpressingsfasen og evt problemer etter fødselen.
Lurer også på hvordan amminga kommer til å gå. Håper vi får den starthjelpa vi trenger.
Akkurat nå er svigers på besøk. Det er veldig kjekt og gjør at dagene går litt raskere. Alle har nå drømt at jeg har født bortsett fra meg. Her har modningstegna var sparsommelige de siste dagene, men denne ettermiddagen har jeg bittelitt mensmurringer og noen kynnere.
Det er fire dager igjen av august, men selv om vi håper så kommer nok ikke Olaf før etter 1. september slik at vi ikke får barnehageplass før i 2017. Jaja, lite å gjøre med akkurat det.
Min fødselshistorie 15.09.15
Det hele begynte lørdag 12. september da jeg våget meg ut på konsert og danset masse. Har jo hatt bekkenløsning siden mai og hadde ladet opp med å slappe godt av indikere dager i forveien. Plutselig får jeg super vondt og klarer nesten ikke å gå. Får låne serviceheisen og en kompis henter jakka og veska og stapper meg i ei drosje. Hjemme hjelper mannen meg opp trappa, inn på toalettet og av med klærne. Dagen etter har jeg fortsatt like vondt og må sitte på en krakk i dusjen. Kan ikke belaste høye bein i det hele tatt.
Unødvendig å si, men søndagen tilbringes på sofaen. Er sjeleglad for at følelsen ikke starta den natta! Film og pcspill og oppvartning av verdens beste mann - som klarer å la være å si: I told u so! Dupper litt av og våkner kl 16 og sier høyt: jeg har ei rie. Mannen blir litt stressa og jeg sier at jeg sikkert tar feil. Jeg tar frem rietelleren og smugfører rier i en time før keg forteller det til Mannen. Riene er ikke så vonde, mer: kult, der er det en til. Pappa ringer, svigermor og
flere venner også. Alle lurer på hvordan det går. Vi juger og sier at her skjer det ingenting.
Riene kommer hvert tiende min ca frem seks mandagsmorgen og dabber litt av. De tar seg opp igjen og sakker av frem til kl 0200 på tirsdag. Får fulgt med på valget. Prøver å legge oss, men jeg må tisse hele tiden og snart må jeg ta ei rie i det jeg setter meg på toalettet og ta en i gangen på vei til soverommet. Det er seks min mellom riene, men føles som to min. Klarer ikke å time riene selv lengre. Vi ringer føden og får komme inn.
Grua meg til drosjeturen, men "tok meg sammen" og var sjeleglad det bare er 8 min med drosje til Ullevål. Vi er fremme kl 03.
Inne på føden må jeg ta en urinprøve og puster meg igjennom et par rier på toalettet. Vi kommer raskt til undersøkelse og blir litt sjokka av at det nesten er 5 cm. På mottaket sitter det et par som ikke får slippe inn og hun ser ut som hun har det helt forjævelig. Vi føler at vi sniker i køen da vi får komme opp til føden. Jeg er kjepphøy og tar trappa opp.
Flott fødestue med badekar, lenestol til far og det hele. Blir undersøkt på nytt og denne jordmora er enig med den andre. Nesten 5 cm. Rietelleren får ikke jordmora til å fungere, men hun ser at jeg har rier og virker ikke stressa av den grunnen. Jeg får klyster og løper på do hvor jeg får rier. Blir enig med jordmor om å ligge til 0730 og så være på beina til 0830. Har nå 7 cm. Må hvile litt. Riene tar seg litt opp, men mannen er super coach og snakker meg igjennom alle. Han prøver å pushe i meg mat, men jeg er mest tørst og hver gang jeg er ferdig med å drikke så får jeg en ny rie. Han er bekymra over om jeg får i meg nok næring.
Det er vaktskifte og vi får en ny jordmor og en jordmorstudent. Til alle som føder på Ullevål, jeg håper dere får jordmorstudenten Astrid! Hun er topp! De nye på jobb får heller ikke rietelleren til å fungere. Mini har hatt litt høy hjerterytme så de jeg litt veske intravenøst. Jeg tisser fortsatt som en gud og mannen må følge meg på toalettet: mannen med stativet. Vi døper
stativet Per. Jeg setter meg på på toalettet. Får en rie. Hviler hodet på dorullboksen og klamrer meg i håndtaket. Tisser. Får ny rie. Tørker meg. Ny rie kler på meg (mannen kler vel mest på). Vasker henda. Ny rie. Går til senga. Ny rie. Krabber oppi. Ny rie.
Nå begynner det å bli tyngre. Jeg har 8 cm og der viser seg at jeg ikke lengre klarer å puste inn med mindre mannen minner meg på det. Himla god på å puste ut. Veilederen til Astrid må på brannvernkurs og en ny veileder kommer inn. Hun blir sur da jeg forteller at rietelleren ikke fungerer og sier nesten rett ut at det er de andre som nærmest er inkompetente. Bestemt dame mao.
Herfra går alt litt i ett. Jeg er så fornøyd med meg selv fordi det har gått så greit til nå. Kanskje jeg kan skippe epidural? Men så stopper det hele opp etter noen timer har jeg fortsatt 8 cm. Den litt sure jordmora kommer med et godt råd. Enten bestem deg for å ta epidural eller bestem deg for å droppe det. For hver rie du vurderer så blir det fælt. Jeg hører ei venninne i hode: "ta epidural for faen!"
Epidural blir satt. Men slår bare ut på deler av kroppen. De øker dosen og bestemmer deg for å gi meg fem min før de tar vannet. Det var de beste fem min i mitt liv!! Spiste litt pizza, prøvde meg på litt galgenhumor.
De tar vannet og riene øker på. Jeg hører fysioterapeuten si: dans salsa til ungen er ute. Jeg kommer meg på beina. Klamrer meg til en prekestol. Alt går i svart. Klarer ikke puste inn. Bare ut. Hadde det ikke vært for mannen som får meg til å puste inn hadde det ikke gått. Får trykkefølelse. Får beskjed at å ikke gi jernet, men bittelitt småtrykking går fint.
Endelig 10 cm! Vaktskifte. Nå blir det folksomt. Jordmora på brannvernkurs kommer tilbake. Pluss en jordmor til fra neste skift. Pluss en lege og en barnepleier. Alle med sine avløsere. Folk snakker sikkert ikke i munn på hverandre, men jeg klarer ikke å skikke på dem. De begynner å kneppe opp skjorta mi. Får beskjed om å holde i noen håndtak, men har ikke lange nok armer. Sengekanten får gå. Får beskjed om å massere mine. Wait, What? Gir streng beskjed om at jeg er litt opptatt med å huske å puste og trykke kun når jeg får beskjed. Noen klasker mannens hånd på puppen. Og vedkommende masserer den andre puppen selv. Det gjør vondt, men jeg er mest sliten. Trykketrangen er mye sterkere enn meg. Når jordmor sier ikke trykk klarer jeg ikke å la være. Hodet står i åpningen. Au og crazy følelse. Når gutten trekkes ut på neste er det så befriende.
Han ser jo helt normal ut. Vi hadde jo forberedt oss på en lilla alien. Mannen er rørt. Jeg har gutten på brystet og er mer eller mindre tom for alle følelser.
Etter en stund så legger de ham til brystet mitt. Au! En liten sugekopp.
Revna. Merka ikke noe til det. Men å sy før bedøvelsen virker. Unødvendig og mye vondere enn fødselen.
Vi får endelig vært i fred. Vi får middag. Begge to. Litt overraska over det. Vi begynner å lande og nyte vidunderet. Så kommer jordmora inn igjen. Hadde vi ikke pakka sammen. Våre to timer var ferdige etter fødsel. På tide å stikke. Jeg får heldigvis til å tisse. Dusjer raskt. Mannen blir med på måling og veiing og vedkjenner seg farskapet. Jeg skulle visst ikke ha et ord med i laget der. Jeg er sliten og litt svimmel. Får stappa alle greiene våre i noe. Spør om noen ikke skal ta ut veneflonen snart. Det hadde de glemt. Vi kommer oss med hjelp over til barselhotellet.
Det hele begynte lørdag 12. september da jeg våget meg ut på konsert og danset masse. Har jo hatt bekkenløsning siden mai og hadde ladet opp med å slappe godt av indikere dager i forveien. Plutselig får jeg super vondt og klarer nesten ikke å gå. Får låne serviceheisen og en kompis henter jakka og veska og stapper meg i ei drosje. Hjemme hjelper mannen meg opp trappa, inn på toalettet og av med klærne. Dagen etter har jeg fortsatt like vondt og må sitte på en krakk i dusjen. Kan ikke belaste høye bein i det hele tatt.
Unødvendig å si, men søndagen tilbringes på sofaen. Er sjeleglad for at følelsen ikke starta den natta! Film og pcspill og oppvartning av verdens beste mann - som klarer å la være å si: I told u so! Dupper litt av og våkner kl 16 og sier høyt: jeg har ei rie. Mannen blir litt stressa og jeg sier at jeg sikkert tar feil. Jeg tar frem rietelleren og smugfører rier i en time før keg forteller det til Mannen. Riene er ikke så vonde, mer: kult, der er det en til. Pappa ringer, svigermor og
flere venner også. Alle lurer på hvordan det går. Vi juger og sier at her skjer det ingenting.
Riene kommer hvert tiende min ca frem seks mandagsmorgen og dabber litt av. De tar seg opp igjen og sakker av frem til kl 0200 på tirsdag. Får fulgt med på valget. Prøver å legge oss, men jeg må tisse hele tiden og snart må jeg ta ei rie i det jeg setter meg på toalettet og ta en i gangen på vei til soverommet. Det er seks min mellom riene, men føles som to min. Klarer ikke å time riene selv lengre. Vi ringer føden og får komme inn.
Grua meg til drosjeturen, men "tok meg sammen" og var sjeleglad det bare er 8 min med drosje til Ullevål. Vi er fremme kl 03.
Inne på føden må jeg ta en urinprøve og puster meg igjennom et par rier på toalettet. Vi kommer raskt til undersøkelse og blir litt sjokka av at det nesten er 5 cm. På mottaket sitter det et par som ikke får slippe inn og hun ser ut som hun har det helt forjævelig. Vi føler at vi sniker i køen da vi får komme opp til føden. Jeg er kjepphøy og tar trappa opp.
Flott fødestue med badekar, lenestol til far og det hele. Blir undersøkt på nytt og denne jordmora er enig med den andre. Nesten 5 cm. Rietelleren får ikke jordmora til å fungere, men hun ser at jeg har rier og virker ikke stressa av den grunnen. Jeg får klyster og løper på do hvor jeg får rier. Blir enig med jordmor om å ligge til 0730 og så være på beina til 0830. Har nå 7 cm. Må hvile litt. Riene tar seg litt opp, men mannen er super coach og snakker meg igjennom alle. Han prøver å pushe i meg mat, men jeg er mest tørst og hver gang jeg er ferdig med å drikke så får jeg en ny rie. Han er bekymra over om jeg får i meg nok næring.
Det er vaktskifte og vi får en ny jordmor og en jordmorstudent. Til alle som føder på Ullevål, jeg håper dere får jordmorstudenten Astrid! Hun er topp! De nye på jobb får heller ikke rietelleren til å fungere. Mini har hatt litt høy hjerterytme så de jeg litt veske intravenøst. Jeg tisser fortsatt som en gud og mannen må følge meg på toalettet: mannen med stativet. Vi døper
stativet Per. Jeg setter meg på på toalettet. Får en rie. Hviler hodet på dorullboksen og klamrer meg i håndtaket. Tisser. Får ny rie. Tørker meg. Ny rie kler på meg (mannen kler vel mest på). Vasker henda. Ny rie. Går til senga. Ny rie. Krabber oppi. Ny rie.
Nå begynner det å bli tyngre. Jeg har 8 cm og der viser seg at jeg ikke lengre klarer å puste inn med mindre mannen minner meg på det. Himla god på å puste ut. Veilederen til Astrid må på brannvernkurs og en ny veileder kommer inn. Hun blir sur da jeg forteller at rietelleren ikke fungerer og sier nesten rett ut at det er de andre som nærmest er inkompetente. Bestemt dame mao.
Herfra går alt litt i ett. Jeg er så fornøyd med meg selv fordi det har gått så greit til nå. Kanskje jeg kan skippe epidural? Men så stopper det hele opp etter noen timer har jeg fortsatt 8 cm. Den litt sure jordmora kommer med et godt råd. Enten bestem deg for å ta epidural eller bestem deg for å droppe det. For hver rie du vurderer så blir det fælt. Jeg hører ei venninne i hode: "ta epidural for faen!"
Epidural blir satt. Men slår bare ut på deler av kroppen. De øker dosen og bestemmer deg for å gi meg fem min før de tar vannet. Det var de beste fem min i mitt liv!! Spiste litt pizza, prøvde meg på litt galgenhumor.
De tar vannet og riene øker på. Jeg hører fysioterapeuten si: dans salsa til ungen er ute. Jeg kommer meg på beina. Klamrer meg til en prekestol. Alt går i svart. Klarer ikke puste inn. Bare ut. Hadde det ikke vært for mannen som får meg til å puste inn hadde det ikke gått. Får trykkefølelse. Får beskjed at å ikke gi jernet, men bittelitt småtrykking går fint.
Endelig 10 cm! Vaktskifte. Nå blir det folksomt. Jordmora på brannvernkurs kommer tilbake. Pluss en jordmor til fra neste skift. Pluss en lege og en barnepleier. Alle med sine avløsere. Folk snakker sikkert ikke i munn på hverandre, men jeg klarer ikke å skikke på dem. De begynner å kneppe opp skjorta mi. Får beskjed om å holde i noen håndtak, men har ikke lange nok armer. Sengekanten får gå. Får beskjed om å massere mine. Wait, What? Gir streng beskjed om at jeg er litt opptatt med å huske å puste og trykke kun når jeg får beskjed. Noen klasker mannens hånd på puppen. Og vedkommende masserer den andre puppen selv. Det gjør vondt, men jeg er mest sliten. Trykketrangen er mye sterkere enn meg. Når jordmor sier ikke trykk klarer jeg ikke å la være. Hodet står i åpningen. Au og crazy følelse. Når gutten trekkes ut på neste er det så befriende.
Han ser jo helt normal ut. Vi hadde jo forberedt oss på en lilla alien. Mannen er rørt. Jeg har gutten på brystet og er mer eller mindre tom for alle følelser.
Etter en stund så legger de ham til brystet mitt. Au! En liten sugekopp.
Revna. Merka ikke noe til det. Men å sy før bedøvelsen virker. Unødvendig og mye vondere enn fødselen.
Vi får endelig vært i fred. Vi får middag. Begge to. Litt overraska over det. Vi begynner å lande og nyte vidunderet. Så kommer jordmora inn igjen. Hadde vi ikke pakka sammen. Våre to timer var ferdige etter fødsel. På tide å stikke. Jeg får heldigvis til å tisse. Dusjer raskt. Mannen blir med på måling og veiing og vedkjenner seg farskapet. Jeg skulle visst ikke ha et ord med i laget der. Jeg er sliten og litt svimmel. Får stappa alle greiene våre i noe. Spør om noen ikke skal ta ut veneflonen snart. Det hadde de glemt. Vi kommer oss med hjelp over til barselhotellet.
Vi diskuterer ofte at vi vil ha flere barn. Gifter oss i juli i år og da skal vi prøve skikkelig igjen. I mellomtida nøyer vi oss med å ikke bruke prevensjon. Pp1. Enten IKM 15. el 19. Jan. 41
Dager 15, men eggløsningssmerter tilsier 19. Eggløsning og utflod har tatt helt av etter fødel. Weird. Menssmerter har dalt til nesten ingenting. Jaja, denne kroppen
Dager 15, men eggløsningssmerter tilsier 19. Eggløsning og utflod har tatt helt av etter fødel. Weird. Menssmerter har dalt til nesten ingenting. Jaja, denne kroppen
Testtøs. G-test i går på dpo 6 - og har man startet å teste så.. ikke overraskende negativ både i går og i dag. 
Symptomer: stikking i puppene og på høyre side mot lysken. I går være det også bekkeløsningstull. Kan fint være ikm som er i anmarsj, men jeg har trua. Kommer til å bli «var det ikke det jeg tenkte» uansett resultat tror jeg..
Symptomer: stikking i puppene og på høyre side mot lysken. I går være det også bekkeløsningstull. Kan fint være ikm som er i anmarsj, men jeg har trua. Kommer til å bli «var det ikke det jeg tenkte» uansett resultat tror jeg..
Jepp, spesielt når jeg ikke forventer noe før 13 dpo
Kode:
<iframe src="http://free.timeanddate.com/countdown/i67fs8te/n187/cf104/cm0/cu4/ct0/cs0/ca0/co1/cr0/ss0/cac000/cpc000/pc6d0000/tceac8d5/fs100/szw320/szh135/tatDpo%2013%20-%20sist%20gang%20jeg%20fikk%20positiv%20test/tac000/tptTime%20since%20Event%20started%20in/tpc000/iso2018-04-25T06:00:00" allowTransparency="true" frameborder="0" width="320" height="135"></iframe>
[/PARSEHTML]
Her fikk jeg positiv test sist.