Er det flere enn meg..

RainbowDash

Endelig gravid
Assistert-jentene
Himmelbarn
❄️ Januargull 2023 ❄️
Er der flere enn meg som er så redd for å miste, at det er vanskelig å se for seg at man kommer så langt som en fødsel?
Jeg klarer ikke før etter 12uker minst å tenke, vogn, fødsel, forventninger og glede.

Jeg har jo håp og litt glede over å ha klart dette selv etter alle våre nedturer, men å se 8mnd frem i tid er vanskelig nå.

:Heartbigred
 
Ja! Vi hadde jo gitt opp hele babystyret, vi. Prøvd i snart 4 år. Fikk ikke til eggdonasjon engang, og så plutselig er jeg gravid nå!
Skitnervøs for at det går over i SA :/
 
Jeg føle foreløbig ingenting, klarer ikke håpe for mye selv om det ser lovende ut denne gangen kontra tidligere. Lenge til vi kommer til å kjøpe noen store ting. Skal ha tidlig ultralyd uke for å se om hjerte slår...føles foreløbig uvirkelig ut.
 
Er også veldig nervøs. Skal på TUL neste uke, men selv om den går bra er fortsatt sjansen for å miste til stede :depressed: men- som oftest går det jo bra. og gjør det ikke det så prøver vi igjen:happy:
 
Jeg forstår deg godt. Vi har ikke mistet før og vi har fått det til en gang tidligere men både da og denne gangen er jeg engstelig. Tror jeg kjøpte første ting til første et stykke uti 2. Trimester. Og jeg har det på samme måte denne runden. Tør ikke glede meg eller forberede meg for mye av redsel for en nedtur.
Og når dere har negativ erfaring fra før så er det ikke rart du engster deg... krysser fingrene for at det går bra nå :happy:
 
Er der flere enn meg som er så redd for å miste, at det er vanskelig å se for seg at man kommer så langt som en fødsel?
Jeg klarer ikke før etter 12uker minst å tenke, vogn, fødsel, forventninger og glede.

Jeg har jo håp og litt glede over å ha klart dette selv etter alle våre nedturer, men å se 8mnd frem i tid er vanskelig nå.

:Heartbigred
Jeg tenkte jeg kom til å miste min første frem til hun var kanskje 8 mnd gammel:(
Denne gangen klarer jeg ikke ordentlig å tro jeg er gravid enda, tror egentlig det er kjemisk så blir mye testing denne uke.. Men om det går bra så tror jeg t jeg har mer håp fra start denne gangen.
 
Definitivt! Vi har mista to ganger på rad der den siste endte i exu.. Tør nok ikke å tro på dette før vi har sett liv på tul, og jeg ser etter blod hver eneste gang jeg er på do, så man kan si nervene sitter utenpå kroppen :arghh:
 
Er i samme båt. Etter å ha prøvd i over 1 år så er det vanskelig å tro at dette her kommer til å gå bra. Ble litt mer avslappet når kvalmen kom for fullt i går, og puppene er fortsatt ømme og store. Men skal bli godt med TUL neste uke, tror jeg vil klare å tenke litt mer positivt om jeg får se ett bankende hjerte da.
 
JA jeg har det akkurat sånn..
har mistet 4 gamger i SA uten å få et eneste svar... hvorfor skal det plutselig gå bra nå liksom?
Men jeg håper forsiktig og klamrer meg fast til at jeg har flere symptomer nå.. :)

Vi får holde sammen og backe hverandre gjennom disse forferdelige første ukene..
:love017
 
Ja, jeg har det også slik. Klarer ikke glede meg helt enda. Dagene føles lange og å vente helt til OUL i uke 19 med å få se babyen er uaktuelt.
 
Ja! Slik er jeg også. Har mistet bare en gang før, og hatt 3 friske barn. Men alikkavel klarer ikke hode å roe seg:(
 
Jeg er ikke så redd denne gangen, men tror heller ikke helt på at jeg er gravid. Det kjennes helt usannsynlig at vi skal ha fått det til selv etter flere år og ivf-forsøk forrige gang. Den gangen var jeg skikkelig redd for å miste, da var det jo ikke bare å prøve igjen.

Selv om jeg ikke tenker så mye på å miste, sjekker jeg papiret litt nervøst hver gang jeg har vært på do.
 
Jeg tar meg i å tenke på vogn osv, og så stopper jeg meg selv med "men det går jo sikkert ikke bra uansett". Prøver å holde meg litt kald nå, men det er vanskelig. Har mistet tre ganger, både sa, ma og exu (og tre kjemiske). Og klarer ikke helt å tro at det skal gå bra to svangerskap på rad nå. Det er litt for godt til å være sant, føler jeg.
 
Jeg har ikke mistet før, men jeg har jo i bakhodet at det kan hende det ikke går bra. Denne spira var en kjempe overraskelse, så om den ikke sitter blir det nok ikke ei ny spire på oss :( Så jeg håper jo veldig at den holder seg fast :)
 
Nervøs selv. Kommer nok til å være det helt til ungen eventuelt er født :wideyed:
 
Forstår deg veldig godt:Heartred
Med våre utfordringer tørr jeg ikke glede meg før vi har sett bankende hjerte på maaange ultralyder og fått svar på morkakeprøva
 
Jeg hadde det sånn hele forrige svangerskap. Er litt roligere denne gangen, enn så lenge. Nervene kommer nok for fullt fra tiden etter oul og til rundt uke 30 tenker jeg.
 
:Heartbigred
Vi for holde sammen i disse tider. Trodde jeg var alene om å nesten ha et nervøst sammenbrudd hver dag, selv om jeg ikke er glad for at dere føler det samme. Så må jeg si jeg er glad for å høre flere er i samme sko, ikke så ensom lenger i skrekken.
Å gå på do, jeg gruer meg.

Og så har jeg så svake symptomer og er i knall god form. Burde vært både glad og overlykkelig over min gode form, men jeg klarer bare ikke.:Heartbigred
 
Back
Topp