Er alt liv likeverdig?

Jeg mener at alt liv er verdifult i seg selv, men jeg mener ikkke at alt liv er likeverdig.
Hvor mye verdi en hver legger i et dyr og menneske, rent subjektivt, handler vel om hvilke følelser en har knyttet til dyret/mennesket.
For noen er dette så sentralt at de ville ha reddet dyret sitt fremfor en fremmed mennekse, for andre så er et menneske sitt liv mer verdifullt (finner ikke et bedre ord i farten) uansett om en har personlige følelser for vedkommende eller ikke.

For å si det slik; ta plan fadder f.eks. Hva kjenner du hvis du blir gitt valget om å gi 100 kr for å bedre en geit sitt liv , fremfor å gi 100 kr for å bedre et barn sitt liv - og den du valgte bort døde som følge av at du ikke valgte den - hadde du valgt geita eller barnet? Jeg er temmelig sikker på at du hadde valgt barnet, og det KAN kanskje forklares ved at en ser for seg ens eget barn, eller det kan ha med å gjøre at en generelt ser på et menneskeliv som forhøyet i dens verdi i forhold til det som bor i et menneske av tanker, følelsesliv og bånd til andre mennesker. (ikke dermed sagt at et dyr ikke kan ha noe av de samme egenskapene).l
 
ORIGINAL: Bare Kari

I prinsippet så er alt liv likeverdig. Jeg kunne gått langt for å f.eks. redde et dyr i knipe. Sannsynligvis like langt som for å redde et menneske.

Men det er en person jeg kjenner som er tvers gjennom et ondt menneske og som jeg ikke unner å leve. Finnes ikke 1 gram av godhet. Hadde det ikke vært for at jeg ville blitt straffet for det så hadde jeg drept vedkommende. Hadde vært det beste for alle!


enig [:)]
 
ORIGINAL: ~Rosa~

ORIGINAL: Juleskum

ORIGINAL: *Julespire*

Jeg mener at alt liv er viktig, og man skal ikke ta liv for morroskyld eller unyttig. Men jeg mener at menneskeliv er viktigere..reagerer mer når jeg hører barn bli lemlestet og drept enn om det skjer en hund..selv om begge deler er ille..

Skal man velge mellom å ta livet av en maur eller et menneske er vel ikke valget så vanskelig selv om et liv er et liv!


Ikke misforstå, men jeg reagerer nesten mer når en hund blir drept..
Barn som dør hører vi jo om hele tiden, mens når en vi først hører om en hund som blir drept, er det som regel litt mer spesielle hendelser.. (Eks. hunden som ble kastet ned fra en bro, og hunden som ble sparket og drept i frognerparken.)

Og "dessverre" blir det jo alltid sånn at man ville gått lengst for sine nærmeste. Selvom det ville gått utover noen andre.. Ja, det betyr at jeg ville gått mye lengre for hunden min enn et menneske jeg ikke kjenner.


Jeg reagerer alltid mye verre på barn som blir skadet uansett hvor ofte jeg hører det. Uansett hvor "vanlig" det måtte bli. Hadde du hatt en hund og et barn hvem ville du reagert mest på å miste? Håper ikke du svarer hunden fordi barn er vanlig å miste.


Og du klarte å misforstå.
Selvfølgelig er det verre at et barn dør, noe annet har jeg overhodet ikke skrevet!
Men, DESSVERRE, er det mye mer vanlig å høre om alle barna som dør. Vi blir vant til det. Og det er noe man absolutt ikke burde bli vant til.
 
Jeg har samvittighet overfor dyr og er helt i mot dyremishandling og f.eks pelsoppdrett o.l - og skulle egentlig ønske at jeg ikke var så lat som jeg er. (jeg kjøper f.eks ikke alltid økologisk, jeg spiser av og til på McDonalds, jeg kjøper lammeskinn, spiser kylling osv osv) Jeg gråter på vegne av dyr, jeg har hatt sterke følelser overfor husdyr m.m. Jeg har ofte følt meg som grotesk når jeg spiser kjøtt - grotesk og hyklerisk mtp hva jeg egentlig mener og står for...
Men jeg gjør mine gode gjerninger innimellom og resten prøver jeg å bli mer bevisst på. Vi har et ansvar som mennesker mtp forvaltning og bærekraft - men vi er noen hensynsløse og egoistiske vesener i bunn og grunn.
 
jeg kunne aldri drept et dyr (hund, katt, fugl osv osv) selv med egene hender nei! men jeg spiser jo dyr forde!og hadde jeg måtte velge mellom å redde en hund eller et mennske så hadde jeg valgt mennesket!
så ja! noen liv er vel mer verdt enn andre da!
men så har det mye å si med tilknytning og! hvis man skal sette det veldig på spissen da... så¨er det jo sånn at hvis man får velge mellom å redde kjæreste/samboer/ektefelle eller barn/barna, så velger jo de fleste barn/barna!
kanksje noen også hadde valgt å redde hunden sin fremfor en ukjent mann!
 
 
Lå og tenkte på dette før jeg sovnet i går, mener på jeg kom frem til noe meget fornuftig, men vanskelig å huske siden jeg var halvt i ørska, da jeg er mest filosofisk.[:D]

Men kan prøve meg likevel. Ser for det første at mange ikke ser forskjell på subjektivt og objektivt, selv om det er nevnt flere ganger i tråden.

Subjektivt: Vi vil verdsette det som står oss nermest høyest, familie foran venner, venner fremfor ukjente, snille frem for slemme, nytte dyr frem for "unyttige dyr ( sett fra vårt stå sted), pattedyr frem for insekter og fisker, noen setter kanskje fisker frem for patterdyr osv, alt etter som. Flokkdyr er mer tilbøyelig for å bry seg om sin egen art en enstøinger, tviler på en ørn hadde brydd seg om en annen ørns død, den hadde sikkert tenkt, jaja mer mat til meg, men den hadde brydd seg om maken sin og evt ungene i reiret. Men en ulv ville mest sannsynlig forsvart en fra sin egen flokk, men mest sannsynlig ikke gjort det samme om en fra en annen flokk. Vi mennesker er vel omtrent den eneste arten som føler hele vår egen art er mer verdt enn alle andre. Andre dyr konsentrer seg mer om de aller nærmeste og gir f... i naboen.

Objektivt: Så er mennesker så lite verdt,at jorden mest sannsynlig hadde klart seg mye bedre uten oss. Kort og enkelt.
 
Kanskje mennesker som spiser kjøtt (inkl. meg selv) burde gå på jakt i ny og ne? Da vet man at kjøttet man spiser har levd et fritt liv uten mishandling, i tillegg så ser man med egne øyne hva som skal til for å få det kjøttet i gryta og ned i magen.

Prinsipielt er jeg selv i mot jaktsport, altså "hunt for the kill", hvor nytten av byttet blir irellevant, og jakt blir kun en bedre løsning hvis det blir mindre av konsumentproduksjon av kjøtt via oppdrett. Hadde man halvert konsumoppdrett i morgen, så hadde jeg med glede doblet jaktinga mi på kjøtt i skogen (en dobling som skal lite til, ettersom jeg aldri har skutt/skadet/jaktet et dyr, bortsett fra en fisk som jeg slapp ut igjen).
 
ORIGINAL: Chantonet

selv omjeg er dyreelsker mener jeg mennesket sitt liv er mer verdt, og jeg kan gjerne begrunne det. Det verste med at noen dør er de som sitter igjen, som har mistet en mamma, en bror, et barn, en bestemor osv. den som dør selv merker ikke noe særlig til det.
så om en maur dør, hvem sørger da ? tror ikke resten av maurgjengen i maurtua går inn i en dyp sorg for å si det sånn. Mennersker har mer følelser og sånn er det bare. derfor mener jeg at menneskeliv går foran dyreliv. dersom et menneske dør kan det ødelegge andres menneske sine liv....


Så når f.eks katter, delfiner, hunder osv. mister barna sine, eller en partner over et helt liv, så går ikke disse dyrene i dyp sorg ofte mener du?
Maur har 100% instinkt, og innehar ikke følelser. Derfor gjør de heller aldri noe feil - noensinne. Allikevel - det er flere måter å måle livsverdi på, ser vi på nytteverdi i forhold til naturen rundt (også globalt) så er mauren langt mer verdifull enn menneskene (foreløpig).
 
ORIGINAL: hopsideisi

ORIGINAL: Juleskum

ORIGINAL: *Julespire*

Jeg mener at alt liv er viktig, og man skal ikke ta liv for morroskyld eller unyttig. Men jeg mener at menneskeliv er viktigere..reagerer mer når jeg hører barn bli lemlestet og drept enn om det skjer en hund..selv om begge deler er ille..

Skal man velge mellom å ta livet av en maur eller et menneske er vel ikke valget så vanskelig selv om et liv er et liv!


Ikke misforstå, men jeg reagerer nesten mer når en hund blir drept..
Barn som dør hører vi jo om hele tiden, mens når en vi først hører om en hund som blir drept, er det som regel litt mer spesielle hendelser.. (Eks. hunden som ble kastet ned fra en bro, og hunden som ble sparket og drept i frognerparken.)

Og "dessverre" blir det jo alltid sånn at man ville gått lengst for sine nærmeste. Selvom det ville gått utover noen andre.. Ja, det betyr at jeg ville gått mye lengre for hunden min enn et menneske jeg ikke kjenner.


ble litt sjokkert her... ville du gått lenger for hunden din enn for et annet menneske????




Eksempel:

A: En uteligger sitter på gata, med et skilt: "Jeg har kreft, trenger penger til cellegiftbehandlig, all hjelp mottas, takk". (lat som om Norge ikke har noe helsesystem så man må betale selv.)
B: Hunden din har brukket ene benet, det koster 4-5000 med røntgen, kanskje en skrue/skinne og gipsing.

Du kan kun hjelpe en av dem, enten slenge igjen noen mynter hos A, eller B: betale for å gipse benet til hunden din.

Hva ville du valgt? (Her er valget lett for meg, jeg ville valgt hunden min, selv om jeg ikke har hund, men men).
 
ORIGINAL: EksamensRævva

ORIGINAL: Kal-El

ORIGINAL: EksamensRævva

Nei, jeg synes menneskeliv er mere verdt enn dyreliv.



Kan du spesifisere hvorfor du synes det?


Nei, først og fremst må jeg jo si at jeg er ingen dyreelsker. Har aldri vært og kommer heller ikke til å bli. (Og ja, jeg er oppvokst med både hund, katt og kanin)

Mennesker kan utrette ting. Mennesker kan snakke. Mennesker får man ett "forhold" til. (Ja jeg vet dere får det til dyr og, men kan ikke sammenlignes) Mennesker får verden til å gå irundt.

Hadde jeg hatt ett døende menneske og ett døende dyr foran meg hadde jo valget hvert enkelt om hvem jeg synes var viktigst å redde om jeg bare kunne velge ett.

Har egentlig ingen "ordntlig" grunn egentlig. Synes bare mennesker er mere verdt. Hadde sikkert ment noe helt annet hadde jeg likt skapningene..Men nei.


Det gjeler for deg ja.. dyreelskere får et nært forhold til dyrene sine[;)]
 
ORIGINAL: Chantonet

ORIGINAL: Kal-El

ORIGINAL: hopsideisi

ORIGINAL: Juleskum

ORIGINAL: *Julespire*

Jeg mener at alt liv er viktig, og man skal ikke ta liv for morroskyld eller unyttig. Men jeg mener at menneskeliv er viktigere..reagerer mer når jeg hører barn bli lemlestet og drept enn om det skjer en hund..selv om begge deler er ille..

Skal man velge mellom å ta livet av en maur eller et menneske er vel ikke valget så vanskelig selv om et liv er et liv!


Ikke misforstå, men jeg reagerer nesten mer når en hund blir drept..
Barn som dør hører vi jo om hele tiden, mens når en vi først hører om en hund som blir drept, er det som regel litt mer spesielle hendelser.. (Eks. hunden som ble kastet ned fra en bro, og hunden som ble sparket og drept i frognerparken.)

Og "dessverre" blir det jo alltid sånn at man ville gått lengst for sine nærmeste. Selvom det ville gått utover noen andre.. Ja, det betyr at jeg ville gått mye lengre for hunden min enn et menneske jeg ikke kjenner.


ble litt sjokkert her... ville du gått lenger for hunden din enn for et annet menneske????




Eksempel:

A: En uteligger sitter på gata, med et skilt: "Jeg har kreft, trenger penger til cellegiftbehandlig, all hjelp mottas, takk". (lat som om Norge ikke har noe helsesystem så man må betale selv.)
B: Hunden din har brukket ene benet, det koster 4-5000 med røntgen, kanskje en skrue/skinne og gipsing.

Du kan kun hjelpe en av dem, enten slenge igjen noen mynter hos A, eller B: betale for å gipse benet til hunden din.

Hva ville du valgt? (Her er valget lett for meg, jeg ville valgt hunden min, selv om jeg ikke har hund, men men).


det stille ikke likt, altsa valgene. hva om uteligger sier at han faktisk vil bli reddet med de 5000 ? 5000 for kreftbehandling er jo ingenting, bare noen prosent for å overleve. men det er større sjans å redde hunden.... hva om det var omvendt ? hva ville du tenkt da ?


Der ville jeg gått ut i fra at den mannen får noen til å hjelpe han med 5000 på en eller annen måte uansett, mens ingen andre enn meg ville nok punget ut 5000 for hunden min, så jeg hadde nok valgt hunden hvis det kun sto om å kunne hjelpe en av dem.

Hvis vi går ut i fra at ingen andre ville hjulpet mannen heller, da ville jeg allikevel valgt hunden min. Det dør 300.000 mennesker som jeg ikke kjenner hver dag, og minst like mange dyr, da ville jeg prioritert å hjelpe noen jeg kjenner (altså hunden min).
 
ORIGINAL: Kal-El

Nei, jeg mener liv er en effekt/konsept/fenomen, alle enheter i konseptet/fenomenet vi kaller "liv" er derfor lik av verdi, ettersom alt liv egentlig er en del av noe større (altså konseptet "liv"). Se på hele universet og alt liv i det som ett eneste stort immunforsvar, den eneste måten immunforsvaret kan fungere på er gjennom samarbeid, og enhver enhets beste sjanse for overlevelse er å bidra til det systemet.

Ergo, du er like mye verdt som en maur, men ditt bidrag (så langt) er nok langt mindre enn maurens. Mauren bidrar til økosystemet og lever i symbiose med naturen i et perfekt gi/ta-forhold, det gjør desverre ikke vi mennnesker ennå (men jeg tror vi vil det en gang i fremtiden).
Evolusjon er naturens måte å avskrive arters om ikke har livets rett, og det har skjedd utallige ganger at evolusjon/naturen effektivt fjerner hele raser/arter som ikke klarer å opprettholde en slik symbiose/gi-ta-forhold med omgivelsene. Det samme vil nok skje med mennesker også med mindre vi finner måter å komme oss dit på slik at vi også kan bidra i økosystemet på en lignende konstruktiv måte.

Vårt menneskesamfunn er jo bare en liten lukket del av naturen, og vi kan ikke måle nytteverdi ut i fra boksen vi lever i. Den må måles ut i fra helheten/totalen, og totalt sett tilfører vi ingenting foreløpig, vi bare tar.

Rent subjektivt så er mennesker mer verdt for meg av den enkle grunn at jeg er av samme art, det har med biologisk artsgjenkjennelse å gjøre, dette ligger jo genetisk innprintet i oss. For meg er ett menneske mer verdt, men for en maur så er selvfølgelig en maur mer verdt.


Hvis det er slik at en verdsettes utifra sin nytteverdi og mennesket har meget lite sådan, hvordan kan en da annet enn rose hitler, røde khmer, folkemordet i somalia m.m.? Hvilken unnskyldning har en da til å la mennesker som er ofte syke eller ikke bidrar nok/feil leve? Er du for oppropet om at mennesket som helhet bør slaktes ned til maks 500 000 i antall for en bærekraftig utvikling av naturen?

Jeg mener følgende "planter
 
Hm...
Jeg har nok valgt å redde ett menneske framfor ett dyr hvis jeg hadde valget. Men samtidlig har jeg heller reddet ett dyr/insekt istedet for en pedofil f.eks.
 
min mening: JA alt liv er likeverdig- fortjener en sjanse på å få prøvd livet. Men mener det er opp til de ansvarlige å bestemme sjebnen. Og hvem de ansvarlige er kan være foreldrene, leger, gud elle lignende. Dømmer ikke noen som velger annerledes enn meg selv.
 
Synes ikke alt liv er likeverdig,nei! Dreper insekter stadig vekk,men kunne ikke finne på å ta livet av naboen selv om han hogger ved midt på natten i en boligblokk.........[8|] Insekter som irriterer meg=må dø! Naboen som irriterer meg=han får leve!
 
ORIGINAL: hopsideisi

ORIGINAL: Juleskum

ORIGINAL: *Julespire*

Jeg mener at alt liv er viktig, og man skal ikke ta liv for morroskyld eller unyttig. Men jeg mener at menneskeliv er viktigere..reagerer mer når jeg hører barn bli lemlestet og drept enn om det skjer en hund..selv om begge deler er ille..

Skal man velge mellom å ta livet av en maur eller et menneske er vel ikke valget så vanskelig selv om et liv er et liv!


Ikke misforstå, men jeg reagerer nesten mer når en hund blir drept..
Barn som dør hører vi jo om hele tiden, mens når en vi først hører om en hund som blir drept, er det som regel litt mer spesielle hendelser.. (Eks. hunden som ble kastet ned fra en bro, og hunden som ble sparket og drept i frognerparken.)

Og "dessverre" blir det jo alltid sånn at man ville gått lengst for sine nærmeste. Selvom det ville gått utover noen andre.. Ja, det betyr at jeg ville gått mye lengre for hunden min enn et menneske jeg ikke kjenner.


ble litt sjokkert her...  ville du gått lenger for hunden din enn for et annet menneske????


Du får bli så sjokkert du bare vil.
Ja, jeg hadde gått lenger for hunden min enn et menneske jeg ikke kjenner.
 
Nei, langt ifra!
Ikkje mennesker e liga møje verdt eingang.
Alle e liga møje verdt den dagen de blir født, men det e gjerningene de jørr i løpet av livet som jørr kor møje de e verdt.

Ein pedofile f.eks, e ikkje verdt å driida på eingang!
 
ORIGINAL: the Black Bladder

ORIGINAL: Kal-El

Nei, jeg mener liv er en effekt/konsept/fenomen, alle enheter i konseptet/fenomenet vi kaller "liv" er derfor lik av verdi, ettersom alt liv egentlig er en del av noe større (altså konseptet "liv"). Se på hele universet og alt liv i det som ett eneste stort immunforsvar, den eneste måten immunforsvaret kan fungere på er gjennom samarbeid, og enhver enhets beste sjanse for overlevelse er å bidra til det systemet.

Ergo, du er like mye verdt som en maur, men ditt bidrag (så langt) er nok langt mindre enn maurens. Mauren bidrar til økosystemet og lever i symbiose med naturen i et perfekt gi/ta-forhold, det gjør desverre ikke vi mennnesker ennå (men jeg tror vi vil det en gang i fremtiden).
Evolusjon er naturens måte å avskrive arters om ikke har livets rett, og det har skjedd utallige ganger at evolusjon/naturen effektivt fjerner hele raser/arter som ikke klarer å opprettholde en slik symbiose/gi-ta-forhold med omgivelsene. Det samme vil nok skje med mennesker også med mindre vi finner måter å komme oss dit på slik at vi også kan bidra i økosystemet på en lignende konstruktiv måte.

Vårt menneskesamfunn er jo bare en liten lukket del av naturen, og vi kan ikke måle nytteverdi ut i fra boksen vi lever i. Den må måles ut i fra helheten/totalen, og totalt sett tilfører vi ingenting foreløpig, vi bare tar.

Rent subjektivt så er mennesker mer verdt for meg av den enkle grunn at jeg er av samme art, det har med biologisk artsgjenkjennelse å gjøre, dette ligger jo genetisk innprintet i oss. For meg er ett menneske mer verdt, men for en maur så er selvfølgelig en maur mer verdt.


Hvis det er slik at en verdsettes utifra sin nytteverdi og mennesket har meget lite sådan, hvordan kan en da annet enn rose hitler, røde khmer, folkemordet i somalia m.m.? Hvilken unnskyldning har en da til å la mennesker som er ofte syke eller ikke bidrar nok/feil leve? Er du for oppropet om at mennesket som helhet bør slaktes ned til maks 500 000 i antall for en bærekraftig utvikling av naturen?

Jeg mener følgende "planter


Jeg er ikke for nytteverdien, - men jeg mener samtidig at evolusjon har forskjellig tidsramme avhengig av art, manuell intelligens (interaktiv tankegang og følelser) og automatisk intelligens (instinkt). Maurene trengte 10.000 år på å bli ferdigutviklet, og de har vært uforandret i millioner av år. Mennesker derimot har veldig mye manuell intelligens, og lite automatisk intelligens/instinkt. Det gjør at vi trenger å feile med langt flere valg før vi lærer av de feilene og da begynner å oppføre oss i litt mer symbiose med omgivelsene. Før eller siden vil vi mennesker ende opp med å ha samme eller større nytteverdi en maurene. Jeg måler allikevel ikke livsverdi ut i fra noen skala, ettersom jeg ikke måler livsverdi i det hele tatt, som jeg har nevnt tidligere så mener jeg - fra et objektivt standpunkt at alt liv i universet er som en stor organisme, og alt liv er derfor del av det samme systemet og derfor likeverdig og like unikt ethvert element ettersom ingenting er 100% likt.

Nå gikk ikke Hitler etter nytteverdi, han gikk etter raserenhet med menneskeklassifisering som hadde sitt grunnlag i religion og drømmer om et tredje solrike under Gud. WW2 og jødeutryddelsen var nok en krig i rekken i regi av mistolkning av religion, faschisme og ren galskap. Samme med somalia og 99% av de fleste andre krigshandlinger, de går etter raserenhet/sin egen rase best og dermed genocide/raseutryddelse. Effektivitet har lite med saken å gjøre.

Hadde vi mennesker vært som maurene, ville vi kolonisert tusenvis av planeter allerede og sikkert hatt hyperavansert teknologi allerede, men det er tydeligvis en årsak til at vi ikke er som maur, en årsak til at vi har følelser som får oss til å gjøre mye dumt (som Hitler f.eks). Hadde vi vært som maur og gått etter ren nyttighet ville vi mennesker neppe hatt noe i mot det, vi ville fulgt det og det ville fungert, på bekostning av menneskeligheten vår, men det ville ikke resultert i kriger og masseutryddelse som under hitler, det ville fungert mer som i en maurtue, bare i global skala. Årsaken til at vi er skapt med følelser vet vi ikke ennå før vi når vårt evolusjonære potensiale slik som maurene, først da vil alle egenskapene våre gi en forklarende mening tror jeg. Å få utdelt følelser er som å få tildelt en radiostyrt bil, uten bruksanvisning, og vi mennesker har såvidt lært oss å svinge i en retning og kjøre litt forover, så vi har en lang vei å gå, ting som Hitler og krigføring generelt, masseutryddelse tilsvarer vel da de gangene vi kræsjer litt med den radiostyrte bilen.

Jeg er ikke for å nedbefolke jorden til 500.000 individer, av flere årsaker: A: Bedre at alle dør av overbefolkning og heller respektere hverandres liv nok til å ikke ofre andre for å leve selv. B: Vi er ikke overbefolket. Hvis alle mennesker på jorden står i et kvadrat med 1 meter i mellom seg, så får alle på jorden plass i et kvadrat som tilsvarer avstanden mellom Oslo og Fredrikstad. Det er ikke overbefolkning som er problemet, men overforbruk og feil balanse av ressurser/rikdom. Jorden har en kapasitet til å befolke 30 millliarder mennesker uten problemer hvis vi fordeler ressursene jevnt og kutter ned på unødvendig overforbruk.

Hva angår Bibelen, kunne jeg ikke vært mer uenig. Det er ingenting moralsk eller realistisk som forsvarer verdiskalaene Bibelen benytter seg av.

Se på skalaen du følger: planter <- dyr <- mennesker:

Uten planter ville hverken planter, dyr eller mennesker, altså ikke noen livsformer i det hele tatt eksistert på jorden. Vi er alle 100% avhengig av naturen/planteliv for å overleve.

Uten dyr, ville ikke planter eksistert, og dermed ingen dyr og heller ingen mennesker. Planter trenger dyr/insekter for vidstrakt befruktning og spredning av faunaen (f.eks bier).

Uten mennesker derimot ville det fortsatt ha yret av dyre- og planteliv på jorden uforstyrret.

Altså er mennesker minst viktig for alle livsformer sin overlevelse på jorden, her faller Bibelens verdiskala på sin egen urimelighet.
 
ORIGINAL: ~Rosa~

ORIGINAL: Juleskum

ORIGINAL: hopsideisi

ORIGINAL: Juleskum

ORIGINAL: *Julespire*

Jeg mener at alt liv er viktig, og man skal ikke ta liv for morroskyld eller unyttig. Men jeg mener at menneskeliv er viktigere..reagerer mer når jeg hører barn bli lemlestet og drept enn om det skjer en hund..selv om begge deler er ille..

Skal man velge mellom å ta livet av en maur eller et menneske er vel ikke valget så vanskelig selv om et liv er et liv!


Ikke misforstå, men jeg reagerer nesten mer når en hund blir drept..
Barn som dør hører vi jo om hele tiden, mens når en vi først hører om en hund som blir drept, er det som regel litt mer spesielle hendelser.. (Eks. hunden som ble kastet ned fra en bro, og hunden som ble sparket og drept i frognerparken.)

Og "dessverre" blir det jo alltid sånn at man ville gått lengst for sine nærmeste. Selvom det ville gått utover noen andre.. Ja, det betyr at jeg ville gått mye lengre for hunden min enn et menneske jeg ikke kjenner.


ble litt sjokkert her...  ville du gått lenger for hunden din enn for et annet menneske????


Du får bli så sjokkert du bare vil.
Ja, jeg hadde gått lenger for hunden min enn et menneske jeg ikke kjenner.


Også om mennesket var et lite barn på 3 år som var avhengig av deg for å leve og strakk ut en hånd? Da ville du sagt "beklager lille venn, men hunden min er viktigere"?


Og hva hvis det hadde vært din hund, og så bytter vi ut den 3 åringen med en pedofil seriemorder? (og sånn kan vi alle fortsette i evighet ettersom alt her blir da subjektivt / personlig slik man selv foretrekker å vinkle det).

Jeg ville glatt reddet en 3 åring ovenfor min egen hund, farsinstinktet mitt hadde kicket inn med en gang. Men jeg ville reddet min egen hund fremfor f.eks en uteligger som hadde trengt hjelp. Her går den subjektive skalaen etter individuelle situasjoner og intimitet først, og deretter art/rasetilhørighet for min del.
 
Back
Topp