Follow along with the video below to see how to install our site as a web app on your home screen.
Notat: This feature currently requires accessing the site using the built-in Safari browser.
Jeg føler meg veldig ensom, jeg er ikke sammen med barnefar (han vet jeg er gravid men vi har ikke snakket ordentlig ut enda, han trenger litt tenketid) og jeg har ferie. foreldrene mine vet om at jeg er gravid og de er ikke så veldig fornøyd, i og med at jeg hadde planlagt å flytte til en annen by for å gå skole. Noe jeg har fortsatt lyst til (må svare innen torsdag)men de tror jeg ikke klarer det mens jeg er gravid..men kan man ikke ta permisjon og fortsette etterpå? Jeg er bare litt over 6 uker på vei, og skal til legen først 9 august. Jeg er mye kvalm, mye vondt i hode, sliten og magevondt, og er veldig redd for spontanabort, værtfall når jeg er så mye alene.Bebi86 skrev:
Stor klem til deg! Du kan fint begynne på skolen og ta permisjon når babyen kommer :) Jeg er selv student og har nettopp hatt ett år permisjon så denne gangen fortsetter jeg og mannen tar permisjon i stede :) Eneste er vel at du må ha hatt rett på stipend og lån i forrige år ( dvs du må ha gått på skole i fjor) for å ha rett på foreldrepenger fra lånekassen (mener det er 10 siste mnd man må ha hatt rett på det)..
Spontanabort er ikke noe å være redd for i den forstand! Det er ikke farlig om det skjer (tenker på at du skriver at du er alene) men det er jo seff trist.. Om du er så dårlig at du ikke får i deg mat ville jeg ringt legen igjen og fått en time kjappere så du får noe mot kvalmen.. Hvis den er levelig er det ingen ting i veien for å vente til ut i august med første legetime :) Jeg har ikke bestilt enda :P Blir enten rett før uke 12 eller i uke 13 når vi er hjemme fra ferie :)
Lykke til :) Dette klarer du :)
Takk for svar, det med skole vil vel ordne seg, Så det stod 6 måneder før for å få fødselsstipend så da skal det vel gå greit. Problemet er vel heller at man må gå skole helt til 3 uker før fødsel og jeg skal flytte til annen by og vil helst føde i hjembyen min der familien min og barnefar bor. Vi får se hva som skjer, håper jeg får fly så seint i svangerskapet, er jo bare en liten time unna.Bebi86 skrev:
Jeg har snakket litt mer med barnefar og han er helt fra seg, han vil jeg skal ta abort og er ikke klar for dette i det hele tatt. Han sliter med å få seg jobb allerede så kom dette i tilegg, og han sover ikke om natta. Jeg føler at jeg ødlegger livet hans men jeg klarer ikke ta abort, det er bare helt utenkelig for meg..Det er mye gråting for å si det sånn.
IIIIH jeg må bare oppdatere for jeg er så glad, barnefar er plutselig ALL IN. Gikk jo fra at han var helt fortvilet, klarte ikke sovet og hørtes ut som verden hans falt sammen i grus. Nå er han faktisk bekymret og passer på at jeg ikke skal ut å drikke (ikke at jeg noen gang ville gjort d) og spurte om han kunne bli med på første kontroll. Jeg er mildt sagt SJOKKERT men så lykkelig. Han kalte meg partneren sin til og med :D han sa også at han vil stille opp uansett hva og det betyr veldig mye for meg for jeg vet hvor vanskelig det er for han!Bebi86 skrev: