Ensomt de første 12 ukene?

hehe, da hadde du nok lurt dem godt ;)

Jeg har faktisk hørt om å bruke vinflaske med skrukork før, men igjen, jeg er dårlig på å lyve hehe..og ikke er jeg veldig glad i å være hverken å på fest eller på byen mens jeg selv er edru ^^ 
 


Bebi86 skrev:
Jeg føler meg veldig ensom, jeg er ikke sammen med barnefar (han vet jeg er gravid men vi har ikke snakket ordentlig ut enda, han trenger litt tenketid) og jeg har ferie. foreldrene mine vet om at jeg er gravid og de er ikke så veldig fornøyd, i og med at jeg hadde planlagt å flytte til en annen by for å gå skole. Noe jeg har fortsatt lyst til (må svare innen torsdag)men de tror jeg ikke klarer det mens jeg er gravid..men kan man ikke ta permisjon og fortsette etterpå? Jeg er bare litt over 6 uker på vei, og skal til legen først 9 august. Jeg er mye kvalm, mye vondt i hode, sliten og magevondt, og er veldig redd for spontanabort, værtfall når jeg er så mye alene. 

Stor klem til deg! Du kan fint begynne på skolen og ta permisjon når babyen kommer :) Jeg er selv student og har nettopp hatt ett år permisjon så denne gangen fortsetter jeg og mannen tar permisjon i stede :) Eneste er vel at du må ha hatt rett på stipend og lån i forrige år ( dvs du må ha gått på skole i fjor) for å ha rett på foreldrepenger fra lånekassen (mener det er 10 siste mnd man må ha hatt rett på det)..

Spontanabort er ikke noe å være redd for i den forstand! Det er ikke farlig om det skjer (tenker på at du skriver at du er alene) men det er jo seff trist.. Om du er så dårlig at du ikke får i deg mat ville jeg ringt legen igjen og fått en time kjappere så du får noe mot kvalmen.. Hvis den er levelig er det ingen ting i veien for å vente til ut i august med første legetime :) Jeg har ikke bestilt enda :P Blir enten rett før uke 12 eller i uke 13 når vi er hjemme fra ferie :)

Lykke til :) Dette klarer du :) 

 
Ja, hvertfall nå for tiden.. Blitt sykmeldt pga kvalme og oppkast, så dagene består i dobesøk og å ligge i senga/sofaen.. Eneste jeg ser noe til er samboeren, men han jobber jo til 17-18 tiden hver dag.. "/ Vi har heller ikke valgt å si noe om lille spiren til noen ennå, så ingen å snakke med det om heller bortsett fra samboeren..
 
Takk for svar, det med skole vil vel ordne seg, Så det stod 6 måneder før for å få fødselsstipend så da skal det vel gå greit. Problemet er vel heller at man må gå skole helt til 3 uker før fødsel og jeg skal flytte til annen by og vil helst føde i hjembyen min der familien min og barnefar bor. Vi får se hva som skjer, håper jeg får fly så seint i svangerskapet, er jo bare en liten time unna.

Jeg har snakket litt mer med barnefar og han er helt fra seg, han vil jeg skal ta abort og er ikke klar for dette i det hele tatt. Han sliter med å få seg jobb allerede så kom dette i tilegg, og han sover ikke om natta. Jeg føler at jeg ødlegger livet hans men jeg klarer ikke ta abort, det er bare helt utenkelig for meg..Det er mye gråting for å si det sånn.
 
Takk for svar, det med skole vil vel ordne seg, Så det stod 6 måneder før for å få fødselsstipend så da skal det vel gå greit. Problemet er vel heller at man må gå skole helt til 3 uker før fødsel og jeg skal flytte til annen by og vil helst føde i hjembyen min der familien min og barnefar bor. Vi får se hva som skjer, håper jeg får fly så seint i svangerskapet, er jo bare en liten time unna.

Jeg har snakket litt mer med barnefar og han er helt fra seg, han vil jeg skal ta abort og er ikke klar for dette i det hele tatt. Han sliter med å få seg jobb allerede så kom dette i tilegg, og han sover ikke om natta. Jeg føler at jeg ødlegger livet hans men jeg klarer ikke ta abort, det er bare helt utenkelig for meg..Det er mye gråting for å si det sånn.
 
Bebi86:
Huff, dette høres ikke ut som drømmesituasjonen.. En graviditet kan være både livets store glede og den tyngste sorg. Jeg har selv opplevd å føle begge deler.

Sender mange klemmer i din retning, og håper du husker på at dette er ditt valg, fordi det er din kropp! Tenk på deg selv litt nå, og trøst deg selv med sånne tanker. Det er nok det beste for både deg og den lille spiren i magen din :)

 
IIIIH jeg må bare oppdatere for jeg er så glad, barnefar er plutselig ALL IN. Gikk jo fra at han var helt fortvilet, klarte ikke sovet og hørtes ut som verden hans falt sammen i grus. Nå er han faktisk bekymret og passer på at jeg ikke skal ut å drikke (ikke at jeg noen gang ville gjort d) og spurte om han kunne bli med på første kontroll. Jeg er mildt sagt SJOKKERT men så lykkelig. Han kalte meg partneren sin til og med :D han sa også at han vil stille opp uansett hva og det betyr veldig mye for meg for jeg vet hvor vanskelig det er for han!
 


Bebi86 skrev:
Takk for svar, det med skole vil vel ordne seg, Så det stod 6 måneder før for å få fødselsstipend så da skal det vel gå greit. Problemet er vel heller at man må gå skole helt til 3 uker før fødsel og jeg skal flytte til annen by og vil helst føde i hjembyen min der familien min og barnefar bor. Vi får se hva som skjer, håper jeg får fly så seint i svangerskapet, er jo bare en liten time unna.

Jeg har snakket litt mer med barnefar og han er helt fra seg, han vil jeg skal ta abort og er ikke klar for dette i det hele tatt. Han sliter med å få seg jobb allerede så kom dette i tilegg, og han sover ikke om natta. Jeg føler at jeg ødlegger livet hans men jeg klarer ikke ta abort, det er bare helt utenkelig for meg..Det er mye gråting for å si det sånn.



Huffda! Sender deg en stoor klem :) Det der høres ikke kjekt ut, men du må gjøre det som føles best og mest riktig for deg. En abort mot din vilje kommer du til å angre på. Det er uansett ikke barnefar som skal gå gravid og ta seg av det lille spedbarnet, det er du. Derfor mener jeg at du har det siste ordet i denne situasjonen.

Når det gjelder skole, så er jeg i samme situasjon. Jeg har takket ja til plassen, og gleder meg til å fylle hodet og dagene med annet enn baby. Tror det er noe vi alle har godt av. Selvsagt skjønner jeg godt at det ikke er den ideelle situasjon å bo hjemmefra, men det løser seg nok ;)

Jeg er 29 og venter nr fire. Vi har ikke fortalt foreldrene våre det enda, men vet at mine kommer til å bekymre seg for utdannelsen min. Jeg er den eneste i den familien jeg kommer fra som tar utdanning, og det er de veldig stolte av. Prøv så godt du kan, skolen legger til rette for deg, og du får mange "goder" med å være gravid student.

Lykke til!


 


Bebi86 skrev:
IIIIH jeg må bare oppdatere for jeg er så glad, barnefar er plutselig ALL IN. Gikk jo fra at han var helt fortvilet, klarte ikke sovet og hørtes ut som verden hans falt sammen i grus. Nå er han faktisk bekymret og passer på at jeg ikke skal ut å drikke (ikke at jeg noen gang ville gjort d) og spurte om han kunne bli med på første kontroll. Jeg er mildt sagt SJOKKERT men så lykkelig. Han kalte meg partneren sin til og med :D han sa også at han vil stille opp uansett hva og det betyr veldig mye for meg for jeg vet hvor vanskelig det er for han!


Herregud, svarte deg før jeg hadde lest dette! Gratulerer! For en fantastisk nyhet :)
Nå må du bare senke skuldrene. Alt ordner seg for snille piker, vettu :)


Så til spørsmålet til HI. Jeg føler meg veldig ensom. Vi har ikke fortalt det til noen enda, iom at det nesten er litt flaut og tabu å vente nr fire.
Får besøk av et vennepar til helgen igjen, og forteller kanskje de det siden jeg da har vært på ul. Vet at de prøver, og det kan være kjekt å ha noen å prate med det om..

Jeg gleder meg til ferien er over og skolen begynner igjen, da går det an å få dagene til å gå på skikkelig vis...
 
Back
Topp