12+2
I dag våknet jeg med kul på magen
Jeg tror det er første morgen hvor jeg har kunnet se kulen, men det er ikke så mange morgener jeg har tenkt på å sjekke. I dag var det i alle fall ingen tvil. Dette er to uker tidligere enn sist gang (fant jeg ut etter å ha lest litt i den gamle dagboka mi). Kanskje ikke så rart siden det er to stykker inni der + at det er nr 2/3. Jeg føler jo at det at det er tvillinger forklarer en hel del: Hvorfor jeg har hatt så mye ømhet og ligamentsmerter hele tiden, hvorfor jeg måtte begynne med gravidbukser allerede i uke 8 (tror jeg det var), hvorfor jeg har gått opp i vekt fortere denne gangen, hvorfor jeg er så ekstremt sulten, hvorfor jeg er kvalmere enn sist. Og den magen som jeg har lurt på om har vokst pga baby eller pga dårlig kosthold, har nok i alle fall i det siste defintivt vært pga baby. Det er litt koselig det da
Dagen i dag har så langt gått fort. Da jeg endelig skulle legge meg på sofaen og bare glane på serier etter å ha levert i barnehagen og ryddet her, så kom plutselig flimringen foran øynene. Så da var det bare å ta en Imigran og to Paracet og legge seg på et kjølig, mørkt rom i i noen timer. Karret meg opp i sofaen for en times tid siden. Migrene er noe skikkelig herk!! Og typisk at det skulle komme akkurat nå som jeg endelig hadde tid til å kose meg litt alene. Men det er ikke overraskende at det kommer nå i det hele tatt. Det er hodets måte å fortelle meg at det har vært litt mye i det siste. Har fortsatt skikkelig hodepine, så jeg kan ikke si jeg akkurat gleder meg til en høylydt snart-toåring straks kommer hjem..
Aporopos snart-toåringen, så må jeg si jeg (om mulig) setter desto større pris på han nå etter at vi fikk beskjeden om de i magen på mandag. Så vanvittig heldige vi er som har fått lov å bli mamma og pappa til han
Uansett hva som skjer, så har vi jo han, og det er neimen ikke bare-bare det
Han har hatt mange ord en god stund nå, men mamma og pappa har han av en eller annen grunn slitt med å bruke bevisst. Men nå i det siste roper han på pappa hele tiden. Det er litt sårt, for jeg vet det er fordi pappaen er den som er flink til å leke med han og ta han med på ting for tiden siden mamma er så sliten hele tiden. Men det er heldigvis bare for en periode. Og et bevisst mamma kommer av og til, så det kommer vel ordentlig etter hvert det også. Uansett er vi så vanvittig glad i den herlige tassen vår at jeg har ikke ord for det en gang