Har lenge tenkt på å lage meg en dagbok her inne på terminforumet, men jeg har liksom ikke helt turt å gjøre det! Vår vei for å komme hit har vært lang, og jeg har frem til nå bare hatt dagbok inne på assistert-forumet! Det har liksom vært litt tryggere der! Men idag er jeg 28+0, og siste trimester er i gang! Ting føles mye tryggere nå[emoji173]️ Og ifht hensyn til andre som fortsatt strever inne på assistert så føles det mer riktig å dele gravidoppdateringer her inne!
Litt om oss og vår vei![emoji173]️
Jeg er 32 år, mannen er 40 år! Vi har vært sammen i 5,5 år, og gift i straks 2 år! I mai 2014 startet vi prøvingen på vår lille spire! I desember 2014 ble jeg gravid, men skjønte noe ikke stemte! Testene ble liksom ikke sterke, og hcg økte sakte! Var mange runder på sykehuset, og det ble mistenkt EXU! Etter flere runder fant de foster i livmor, men det var altfor lite! Noen dager senere begynte jeg å blø, men det kom ikke ut og satt fast i livmorhalsen! Gyn på sykehuset fikk det ut (AU!!), og det viste seg at jeg var 6-8 uker på vei! Dette var i starten på februar 2015! Vi bestemte oss for å bare ta ting som det kom, og jeg la bort alt som var av EL-tester! Men ingenting skjedde, TR kom måned etter måned! Jeg ble like skuffet hver måned! I november 2015 forlovet vi oss, så fokus ble snudd litt over på bryllup! Jeg begynte å ane at noe ikke stemte, så vi ble enige om å søke hjelp rett etter bryllupet! Vi giftet oss i august 2016, og i september 2016 kontaktet vi Medicus i Trondheim for å få utredning! Vi valgte å gå rett på privat utredning for å slippe ventetiden i det offentlige!
Utredningen tok 1,5 måned! Blodprøver av meg i løpet av syklusen min ble tatt, og undersøkelse av meg i starten på syklusen etter! Mannen leverte sædprøve! Svaret ble ikke som forventet, da vi begge trodde «problemet» lå hos meg! Sædprøven viste mannlig faktor som årsak, og vi ble anbefalt å gå rett på ICSI behandling (istedet for IVF pga dårlig sædkvalitet)! Vi valgte å bli henvist til St.Olavs pga kostnadene privat! Dette gikk heldigvis fort, og vi startet første runde med prøverør i Januar 2017!
Dette ble starten på et helt forferdelig år! Selve behandlingen gikk bra! Jeg fikk få reaksjoner på hormonene, og uttaket ble bra! Vi fikk ut 10 modne egg, 1 egg ble satt inn og vi fikk 5 embryo på frys!
1. Innsett ble negativt!
2. Innsett (første fryseforsøk) ble positivt, men mistet i MA i uke 6!
3. Innsett (andre fryseforsøk) kjemisk
4. Innsett (tredje fryseforsøk) negativt
5. Innsett (fjerde fryseforsøk) kjemisk!
5 forsøk på 10 mnd tok på, både fysisk og ikke minst psykisk! Jeg var lagt nede, og sykemeldt stort sett hele høsten 2017! Vi fikk en 2 mnd pause fra november 2017 til Januar 2018! Da var det ny runde med sprøyter og uttak, siden fryseren var tom! Pausen gjorde oss begge godt, og jeg gjorde noen grep før vi gikk i gang igjen i Januar 2018! I denne runden satt endelig spiren som nå ligger og sparker i magen[emoji170] for en lykke!!
Svangerskapet frem til nå har gått veldig bra fysisk sett! Jeg var endel kvalm de 14 første ukene, men ellers lite plager! Psykisk har det vært verre! Jeg har vært veldig redd for å miste, men har heldigvis blitt ekstremt godt fulgt opp av jordmor og jeg har fått så mange UL jeg har ønsket! Det har hjulpet veldig!!
Nå er vi klare for at vår lille mirakelspire skal komme til verden! De fleste store innkjøp er gjort, og nå over sommeren skal vi pusse opp barnerom! Vi er ekstremt takknemlige, og den lange veien har gjort oss sterkere som par og vi gleder oss så enormt[emoji170]
Litt om oss og vår vei![emoji173]️
Jeg er 32 år, mannen er 40 år! Vi har vært sammen i 5,5 år, og gift i straks 2 år! I mai 2014 startet vi prøvingen på vår lille spire! I desember 2014 ble jeg gravid, men skjønte noe ikke stemte! Testene ble liksom ikke sterke, og hcg økte sakte! Var mange runder på sykehuset, og det ble mistenkt EXU! Etter flere runder fant de foster i livmor, men det var altfor lite! Noen dager senere begynte jeg å blø, men det kom ikke ut og satt fast i livmorhalsen! Gyn på sykehuset fikk det ut (AU!!), og det viste seg at jeg var 6-8 uker på vei! Dette var i starten på februar 2015! Vi bestemte oss for å bare ta ting som det kom, og jeg la bort alt som var av EL-tester! Men ingenting skjedde, TR kom måned etter måned! Jeg ble like skuffet hver måned! I november 2015 forlovet vi oss, så fokus ble snudd litt over på bryllup! Jeg begynte å ane at noe ikke stemte, så vi ble enige om å søke hjelp rett etter bryllupet! Vi giftet oss i august 2016, og i september 2016 kontaktet vi Medicus i Trondheim for å få utredning! Vi valgte å gå rett på privat utredning for å slippe ventetiden i det offentlige!
Utredningen tok 1,5 måned! Blodprøver av meg i løpet av syklusen min ble tatt, og undersøkelse av meg i starten på syklusen etter! Mannen leverte sædprøve! Svaret ble ikke som forventet, da vi begge trodde «problemet» lå hos meg! Sædprøven viste mannlig faktor som årsak, og vi ble anbefalt å gå rett på ICSI behandling (istedet for IVF pga dårlig sædkvalitet)! Vi valgte å bli henvist til St.Olavs pga kostnadene privat! Dette gikk heldigvis fort, og vi startet første runde med prøverør i Januar 2017!
Dette ble starten på et helt forferdelig år! Selve behandlingen gikk bra! Jeg fikk få reaksjoner på hormonene, og uttaket ble bra! Vi fikk ut 10 modne egg, 1 egg ble satt inn og vi fikk 5 embryo på frys!
1. Innsett ble negativt!
2. Innsett (første fryseforsøk) ble positivt, men mistet i MA i uke 6!
3. Innsett (andre fryseforsøk) kjemisk
4. Innsett (tredje fryseforsøk) negativt
5. Innsett (fjerde fryseforsøk) kjemisk!
5 forsøk på 10 mnd tok på, både fysisk og ikke minst psykisk! Jeg var lagt nede, og sykemeldt stort sett hele høsten 2017! Vi fikk en 2 mnd pause fra november 2017 til Januar 2018! Da var det ny runde med sprøyter og uttak, siden fryseren var tom! Pausen gjorde oss begge godt, og jeg gjorde noen grep før vi gikk i gang igjen i Januar 2018! I denne runden satt endelig spiren som nå ligger og sparker i magen[emoji170] for en lykke!!
Svangerskapet frem til nå har gått veldig bra fysisk sett! Jeg var endel kvalm de 14 første ukene, men ellers lite plager! Psykisk har det vært verre! Jeg har vært veldig redd for å miste, men har heldigvis blitt ekstremt godt fulgt opp av jordmor og jeg har fått så mange UL jeg har ønsket! Det har hjulpet veldig!!
Nå er vi klare for at vår lille mirakelspire skal komme til verden! De fleste store innkjøp er gjort, og nå over sommeren skal vi pusse opp barnerom! Vi er ekstremt takknemlige, og den lange veien har gjort oss sterkere som par og vi gleder oss så enormt[emoji170]
