sukkerklumpen
Flørter med forumet
Hei,
Sikkert flere som har vært eller er i samme situasjon? Man møter en med ein crazy eks.. I starten tenkte jeg at hun bare var bitter og urasjonell, at det går over. Men snart 1 år etter er det likens. Begriper ikke at folk kan oppføre seg sånn.. De har en sønn sammen fra før, og fordelingen er et styr, de har 60-40 nå (i hennes favør), men han vil ha 50-50. Og det er ingenting som tilsier at det ikke kan være sånn. Har vært på mekling så mange ganger og hun har ingen argument for at det ikke kan være delt. Kun at da «vinner» han! Hva får oss mødre til å tro at vi har mer rett til å ha ungen enn faren? Om alt er normalt. At vi frarøver ungen tiden med den andre foreldren. Sønnen har gitt uttykk for at han vil være mer hos faren enn han er nå (han er 4 år), til og med sagt det foran moren. Moren mener at faren manipulerer sønnen, men dette er ikke sant. Det er krevende å inn i forhold der det er barn, og spesielt når de voksne er uenige. Kjenner det stjeler mye unødvendig energi for oss i nytt forhold også. Kjenner jeg blir litt lei også, men samtidig vil jeg jo støtte faren og føler veldig med han. Jeg har ikke møtt hun moren, men har møtt sønnen hans, vi tar det rolig.
Flere som har stått i dette og har noen råd? Vi skal alle forholde oss til hverandre i fremtiden og jeg vil gjerne ha en grei kontakt med moren til barnet hans, det trenger vi for at alle skal samarbeide. Jeg har personlig ikke noe mot hun, for jeg kjenner hun ikke. Men jeg blir jo litt oppgitt på kjæresten min sine vegne. Og ser at det plager han, men vet ikke helt hva jeg kan bidra med, vil ikke blande meg. Men han har jo et behov for å snakke om det med meg.
Sikkert flere som har vært eller er i samme situasjon? Man møter en med ein crazy eks.. I starten tenkte jeg at hun bare var bitter og urasjonell, at det går over. Men snart 1 år etter er det likens. Begriper ikke at folk kan oppføre seg sånn.. De har en sønn sammen fra før, og fordelingen er et styr, de har 60-40 nå (i hennes favør), men han vil ha 50-50. Og det er ingenting som tilsier at det ikke kan være sånn. Har vært på mekling så mange ganger og hun har ingen argument for at det ikke kan være delt. Kun at da «vinner» han! Hva får oss mødre til å tro at vi har mer rett til å ha ungen enn faren? Om alt er normalt. At vi frarøver ungen tiden med den andre foreldren. Sønnen har gitt uttykk for at han vil være mer hos faren enn han er nå (han er 4 år), til og med sagt det foran moren. Moren mener at faren manipulerer sønnen, men dette er ikke sant. Det er krevende å inn i forhold der det er barn, og spesielt når de voksne er uenige. Kjenner det stjeler mye unødvendig energi for oss i nytt forhold også. Kjenner jeg blir litt lei også, men samtidig vil jeg jo støtte faren og føler veldig med han. Jeg har ikke møtt hun moren, men har møtt sønnen hans, vi tar det rolig.
Flere som har stått i dette og har noen råd? Vi skal alle forholde oss til hverandre i fremtiden og jeg vil gjerne ha en grei kontakt med moren til barnet hans, det trenger vi for at alle skal samarbeide. Jeg har personlig ikke noe mot hun, for jeg kjenner hun ikke. Men jeg blir jo litt oppgitt på kjæresten min sine vegne. Og ser at det plager han, men vet ikke helt hva jeg kan bidra med, vil ikke blande meg. Men han har jo et behov for å snakke om det med meg.