Eksen til kjæresten er vanskelig

[sukkerklumpen]

Hei,

Sikkert flere som har vært eller er i samme situasjon? Man møter en med ein crazy eks.. I starten tenkte jeg at hun bare var bitter og urasjonell, at det går over. Men snart 1 år etter er det likens. Begriper ikke at folk kan oppføre seg sånn.. De har en sønn sammen fra før, og fordelingen er et styr, de har 60-40 nå (i hennes favør), men han vil ha 50-50. Og det er ingenting som tilsier at det ikke kan være sånn. Har vært på mekling så mange ganger og hun har ingen argument for at det ikke kan være delt. Kun at da «vinner» han! Hva får oss mødre til å tro at vi har mer rett til å ha ungen enn faren? Om alt er normalt. At vi frarøver ungen tiden med den andre foreldren. Sønnen har gitt uttykk for at han vil være mer hos faren enn han er nå (han er 4 år), til og med sagt det foran moren. Moren mener at faren manipulerer sønnen, men dette er ikke sant. Det er krevende å inn i forhold der det er barn, og spesielt når de voksne er uenige. Kjenner det stjeler mye unødvendig energi for oss i nytt forhold også. Kjenner jeg blir litt lei også, men samtidig vil jeg jo støtte faren og føler veldig med han. Jeg har ikke møtt hun moren, men har møtt sønnen hans, vi tar det rolig.

Flere som har stått i dette og har noen råd? Vi skal alle forholde oss til hverandre i fremtiden og jeg vil gjerne ha en grei kontakt med moren til barnet hans, det trenger vi for at alle skal samarbeide. Jeg har personlig ikke noe mot hun, for jeg kjenner hun ikke. Men jeg blir jo litt oppgitt på kjæresten min sine vegne. Og ser at det plager han, men vet ikke helt hva jeg kan bidra med, vil ikke blande meg. Men han har jo et behov for å snakke om det med meg.

 

[Mymlen93]

Nesten 100% sikker på at hun vil ha 60% for å få ekstra finansiell støtte.

 

[B]

Hei,

Sikkert flere som har vært eller er i samme situasjon? Man møter en med ein crazy eks.. I starten tenkte jeg at hun bare var bitter og urasjonell, at det går over. Men snart 1 år etter er det likens. Begriper ikke at folk kan oppføre seg sånn.. De har en sønn sammen fra før, og fordelingen er et styr, de har 60-40 nå (i hennes favør), men han vil ha 50-50. Og det er ingenting som tilsier at det ikke kan være sånn. Har vært på mekling så mange ganger og hun har ingen argument for at det ikke kan være delt. Kun at da «vinner» han! Hva får oss mødre til å tro at vi har mer rett til å ha ungen enn faren? Om alt er normalt. At vi frarøver ungen tiden med den andre foreldren. Sønnen har gitt uttykk for at han vil være mer hos faren enn han er nå (han er 4 år), til og med sagt det foran moren. Moren mener at faren manipulerer sønnen, men dette er ikke sant. Det er krevende å inn i forhold der det er barn, og spesielt når de voksne er uenige. Kjenner det stjeler mye unødvendig energi for oss i nytt forhold også. Kjenner jeg blir litt lei også, men samtidig vil jeg jo støtte faren og føler veldig med han. Jeg har ikke møtt hun moren, men har møtt sønnen hans, vi tar det rolig.

Flere som har stått i dette og har noen råd? Vi skal alle forholde oss til hverandre i fremtiden og jeg vil gjerne ha en grei kontakt med moren til barnet hans, det trenger vi for at alle skal samarbeide. Jeg har personlig ikke noe mot hun, for jeg kjenner hun ikke. Men jeg blir jo litt oppgitt på kjæresten min sine vegne. Og ser at det plager han, men vet ikke helt hva jeg kan bidra med, vil ikke blande meg. Men han har jo et behov for å snakke om det med meg.

Jeg har bare erfaring fra sidelinjen gjennom noen jeg kjenner godt. Jeg skjønner dere blir oppgitte, samtidig må dere vurdere om det er verdt å krangle over 10% til med samvær. Dersom det er en avtale i dag som sier 60/40 så må dere være enige for å endre dette. Blir dere ikke enige, må dere enten akseptere det eller så må mannen din gå til rettssak for å få endret samværet. Det er dyrt, det er en risiko for å ikke få medhold.

Jeg ville nok heller prøvd å jobbe med forholdet til denne eksen, stryke henne litt med hårene og prøve å roe ned situasjonen. Det er, selv om det er bittert å svelge kameler og tekkes henne, enklere å forholde seg til hverandre da og det er bedre for det barnet de har felles.

 

[Lotta915]

Hei,

Sikkert flere som har vært eller er i samme situasjon? Man møter en med ein crazy eks.. I starten tenkte jeg at hun bare var bitter og urasjonell, at det går over. Men snart 1 år etter er det likens. Begriper ikke at folk kan oppføre seg sånn.. De har en sønn sammen fra før, og fordelingen er et styr, de har 60-40 nå (i hennes favør), men han vil ha 50-50. Og det er ingenting som tilsier at det ikke kan være sånn. Har vært på mekling så mange ganger og hun har ingen argument for at det ikke kan være delt. Kun at da «vinner» han! Hva får oss mødre til å tro at vi har mer rett til å ha ungen enn faren? Om alt er normalt. At vi frarøver ungen tiden med den andre foreldren. Sønnen har gitt uttykk for at han vil være mer hos faren enn han er nå (han er 4 år), til og med sagt det foran moren. Moren mener at faren manipulerer sønnen, men dette er ikke sant. Det er krevende å inn i forhold der det er barn, og spesielt når de voksne er uenige. Kjenner det stjeler mye unødvendig energi for oss i nytt forhold også. Kjenner jeg blir litt lei også, men samtidig vil jeg jo støtte faren og føler veldig med han. Jeg har ikke møtt hun moren, men har møtt sønnen hans, vi tar det rolig.

Flere som har stått i dette og har noen råd? Vi skal alle forholde oss til hverandre i fremtiden og jeg vil gjerne ha en grei kontakt med moren til barnet hans, det trenger vi for at alle skal samarbeide. Jeg har personlig ikke noe mot hun, for jeg kjenner hun ikke. Men jeg blir jo litt oppgitt på kjæresten min sine vegne. Og ser at det plager han, men vet ikke helt hva jeg kan bidra med, vil ikke blande meg. Men han har jo et behov for å snakke om det med meg.

Jeg tenker at frem til 7 år er det fint at barna har et hjem mer enn ett annet hjem og at de heller kan dele likt senere.
Jeg står i litt liknende situasjon selv, bare at jeg er moren til barnet som ikke vil dele 50/50 og barnet her er kun 2 år. Vi har delt 60/40 i et år allerede, men selv syns jeg selv 60/40 er for mye delt for et så lite barn. Jeg må gå til sak om jeg skal ha det annerledes og det tror jeg krever mer enn det er verdt.
I mine øyne så er det med god grunn at 40% er mer enn nok for far. I fars øyne og sikkert alle rundt han så oppleves nok jeg som kravstor og kontrollerende.
En sak har alltid to sider og det er lett å se siden til den man liker best. Far er mer opptatt av at alt skal være likt, enn et fast hjem og et sted som er samvær. Hadde far i min situasjon fulgt opp godt nok (mine krav) så kunne vi delt mer likt.
To ulike hjem med ulike krav og dårlig samarbeid kan ikke ha likt delt.

 

[Siadle]

Jeg tenker at frem til 7 år er det fint at barna har et hjem mer enn ett annet hjem og at de heller kan dele likt senere.
Jeg står i litt liknende situasjon selv, bare at jeg er moren til barnet som ikke vil dele 50/50 og barnet her er kun 2 år. Vi har delt 60/40 i et år allerede, men selv syns jeg selv 60/40 er for mye delt for et så lite barn. Jeg må gå til sak om jeg skal ha det annerledes og det tror jeg krever mer enn det er verdt.
I mine øyne så er det med god grunn at 40% er mer enn nok for far. I fars øyne og sikkert alle rundt han så oppleves nok jeg som kravstor og kontrollerende.
En sak har alltid to sider og det er lett å se siden til den man liker best. Far er mer opptatt av at alt skal være likt, enn et fast hjem og et sted som er samvær. Hadde far i min situasjon fulgt opp godt nok (mine krav) så kunne vi delt mer likt.
To ulike hjem med ulike krav og dårlig samarbeid kan ikke ha likt delt.

Hvorfor dine krav, og ikke hans?

 

[Lykkekløver]

Hvorfor dine krav, og ikke hans?

Tenkte jeg også.
Om foreldrene samarbeider har all langtidsforskning på skilsmisse og barn vist at 50/50 med foreldrene er absolutt best.

Med tanke på krav og regler ; med mindre en foreldre er inkompetent så er man faktisk to. Ene foreldren har da ikke veto på å sette opp hvordan ting skal være det er jo bare kontrollerende altså!

 

[Lotta915]

Hvorfor dine krav, og ikke hans?

Fordi han ikke har noen krav. Han følger ikke opp nødvendige legetimer, han ser ikke sykdom, han ser ikke når barnet er sliten. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger han har levert et sykt barn til meg med beskjeden "han har vært sånn noen dager." Også tyter det øyekatarr av øynene til barnet og har 39 i feber. Eller da jeg ringte for å høre hvordan det gikk (etter avtale) og hørte vanvittig barnegråt i bakgrunn, ba han om å ta tempen og den var over 40. Jeg ga kort beskjed "ringer du legevakten selv, eller skal jeg gjøre det?"
Det har også vært mangel på klær som passer, når han sender barnet i strl 86, når den har vokst ut av 92. Til og med barnehagen reagerte i perioder. Far nektet å kjøpe klær til barnet, jeg handlet alt, men fikk jo aldri igjen etter samvær.
Eller at far ikke har rutiner, gir saft og juice hele dagen til et barn med tannproblemer, gir mye godteri med fargestoffer, etc.

For pappa'n så er jeg kontrollerende og har for høye krav, men dette er ting jeg mener bør gå på skinner for å følge 50/50. Jeg har sagt til han at når hjemmene våre fungerer likt og slikt går naturlig, så kan vi snakke om lik deling. Jeg spør ofte om han vil ha ungen ekstra, men jeg får aldri noe hjelp eller støtte fra han tilbake. Stygge ord og rykter om meg får jeg høre da.

 

[Lotta915]

Tenkte jeg også.
Om foreldrene samarbeider har all langtidsforskning på skilsmisse og barn vist at 50/50 med foreldrene er absolutt best.

Med tanke på krav og regler ; med mindre en foreldre er inkompetent så er man faktisk to. Ene foreldren har da ikke veto på å sette opp hvordan ting skal være det er jo bare kontrollerende altså!

Jeg vet ikke hvilke forskjeller det er mellom hjemmene i ditt tilfelle. Jeg har vært mange runder med fvk selv og lært et par ting.
Den som er mest samarbeidsvillig, men som også argumenterer best blir mest hørt.
Hvorfor kan ikke far gå til sak for å søke 50 eller 60 selv? Om far er en stabil fyr som gir god omsorg så ser jeg ikke noe galt i det. Om samarbeidet er dårlig så stemmer man sjelden 50/50 og da kan det gå i fars favør slik at han får barnet mest.

 

[Siadle]

Fordi han ikke har noen krav. Han følger ikke opp nødvendige legetimer, han ser ikke sykdom, han ser ikke når barnet er sliten. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger han har levert et sykt barn til meg med beskjeden "han har vært sånn noen dager." Også tyter det øyekatarr av øynene til barnet og har 39 i feber. Eller da jeg ringte for å høre hvordan det gikk (etter avtale) og hørte vanvittig barnegråt i bakgrunn, ba han om å ta tempen og den var over 40. Jeg ga kort beskjed "ringer du legevakten selv, eller skal jeg gjøre det?"
Det har også vært mangel på klær som passer, når han sender barnet i strl 86, når den har vokst ut av 92. Til og med barnehagen reagerte i perioder. Far nektet å kjøpe klær til barnet, jeg handlet alt, men fikk jo aldri igjen etter samvær.
Eller at far ikke har rutiner, gir saft og juice hele dagen til et barn med tannproblemer, gir mye godteri med fargestoffer, etc.

For pappa'n så er jeg kontrollerende og har for høye krav, men dette er ting jeg mener bør gå på skinner for å følge 50/50. Jeg har sagt til han at når hjemmene våre fungerer likt og slikt går naturlig, så kan vi snakke om lik deling. Jeg spør ofte om han vil ha ungen ekstra, men jeg får aldri noe hjelp eller støtte fra han tilbake. Stygge ord og rykter om meg får jeg høre da.

Jeg håper du ikke tok det ille opp at jeg spurte. Jeg har selv fire barn med en mann som ikke evner å følge opp barna, og har derfor 100% omsorg og foreldreansvar, så jeg mente det ikke dømmende på noe vis.

 

[Lotta915]

Jeg håper du ikke tok det ille opp at jeg spurte. Jeg har selv fire barn med en mann som ikke evner å følge opp barna, og har derfor 100% omsorg og foreldreansvar, så jeg mente det ikke dømmende på noe vis.

Nei, vet jeg kan høres kvass ut, er som regel ikke ment sånn.
Jeg vet bare hvordan eksen og hans nærmeste prater om meg. Vet at han sier nok til å fremstå som super selv og nok til å fortelle hvor kontrollerende jeg er.
Jeg blir kontrollerende når jeg prøver å få han til å bli en god pappa. Det bare føles som om jeg prater til en vegg i blant. Noen gang så får han med seg en fjerdedel av samtalen og resten ender i misforståelser som han nekter å ta ansvar for. Helt naturlige ting for alle blir ikke forstått av han.
Han har hatt ei runde med cos-kurs etter krav fra meg og hs, til meg sier han at han syns det var bortkastet tid.
Selv jobber jeg daglig med cos-kurs og barn.

 

[Lykkekløver]

Fordi han ikke har noen krav. Han følger ikke opp nødvendige legetimer, han ser ikke sykdom, han ser ikke når barnet er sliten. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger han har levert et sykt barn til meg med beskjeden "han har vært sånn noen dager." Også tyter det øyekatarr av øynene til barnet og har 39 i feber. Eller da jeg ringte for å høre hvordan det gikk (etter avtale) og hørte vanvittig barnegråt i bakgrunn, ba han om å ta tempen og den var over 40. Jeg ga kort beskjed "ringer du legevakten selv, eller skal jeg gjøre det?"
Det har også vært mangel på klær som passer, når han sender barnet i strl 86, når den har vokst ut av 92. Til og med barnehagen reagerte i perioder. Far nektet å kjøpe klær til barnet, jeg handlet alt, men fikk jo aldri igjen etter samvær.
Eller at far ikke har rutiner, gir saft og juice hele dagen til et barn med tannproblemer, gir mye godteri med fargestoffer, etc.

dette er jo tydelig omsorgssvikt og dermed stiller saken seg selvfølgelig helt annerledes.

jeg har selv vært i rettssak for å få mor ut av bilde pga grov svikt not yngre søsken og sett hvor utrolig tøft det er.
Veldig glad jeg er heldig nok til å være sammen med barnefar her hjemme kan jeg kontrollere alt jeg vil

 

[Lotta915]

dette er jo tydelig omsorgssvikt og dermed stiller saken seg selvfølgelig helt annerledes.

jeg har selv vært i rettssak for å få mor ut av bilde pga grov svikt not yngre søsken og sett hvor utrolig tøft det er.
Veldig glad jeg er heldig nok til å være sammen med barnefar her hjemme kan jeg kontrollere alt jeg vil

Far er flink til å fremstille seg selv som en god far. Han har god jobb og fra andre ser familien perfekt ut. Så han vinner såpass mye på det at jeg ikke tør ø gå til sak. De gangene hans feil og avtalebrudd har blitt tatt frem på fvk så blir han alltid unnskyldt eller får lurt seg unna.
Per nå har jeg heller ikke råd til å gå skikkelig til sak. Så jeg prøver heller å få gjennom de viktigste tingene for at han skal bli en bedre pappa.

 

[Siadle]

Far er flink til å fremstille seg selv som en god far. Han har god jobb og fra andre ser familien perfekt ut. Så han vinner såpass mye på det at jeg ikke tør ø gå til sak. De gangene hans feil og avtalebrudd har blitt tatt frem på fvk så blir han alltid unnskyldt eller får lurt seg unna.
Per nå har jeg heller ikke råd til å gå skikkelig til sak. Så jeg prøver heller å få gjennom de viktigste tingene for at han skal bli en bedre pappa.

Dette er dessverre altfor sant. Og det gjelder selvfølgelig begge veier.

 

[Lotta915]

Dette er dessverre altfor sant. Og det gjelder selvfølgelig begge veier.

Det gjør det. Selv har jeg vondt opp med en stabil pappa og en ustabil mamma, så kjønn er ikke viktig her. Kun at jeg i mitt tilfelle er moren
Som sagt, det som spiller noen rolle for å dele likt er om man har et godt samarbeid, ellers kan det bli veldig vanskelig å ha annen hver uke for en liten en.