Eksempler fra din ikke-pedagogiske hverdag

[Kengu]

..... Og dette er mye av grunnen til at vi som jobber i barnehage og skole må bruke mye tid på grensesetting, fordi foreldre " ikke gidder " å ta opp kampen. At man lar ungene spise foran tv og lage mat som barnet liker for å slippe kampen er bare å skyte seg selv i foten.
De skal jo tross alt fungere på andre arenaer enn hjemme og da er jo det å klare å sitte sammen under et måltid uten å se tv et Minimum av hva barna bør mestre.

Nei det er ikke grunnen altså! Det kan hende dere gjør ting hun ikke synes er greit også, man kan ikke alle ha like regler for barna for barna er også forskjellige

 

[Stine77]

Det er jo også viktig at barna lærer at det er forskjell på hjemme og i barnehagen/skolen.
Eller burde vi begynne å la ungene rekke opp hånden når de skal snakke hjemme også, for å gjøre jobben til lærerne enklere? Bare for å sette ting på spissen

Klart det er forskjell på hjemme og skole / barnehage, og det skal det også være, synes bare at det er mye slapphet og manglende grenser. Det at foreldre ikke orker å ta opp kampen, er merkbart hos mange barn. De skal selvsagt ikke rekke opp hånden hjemme

 

[spirelitens]

..... Og dette er mye av grunnen til at vi som jobber i barnehage og skole må bruke mye tid på grensesetting, fordi foreldre " ikke gidder " å ta opp kampen. At man lar ungene spise foran tv og lage mat som barnet liker for å slippe kampen er bare å skyte seg selv i foten.
De skal jo tross alt fungere på andre arenaer enn hjemme og da er jo det å klare å sitte sammen under et måltid uten å se tv et Minimum av hva barna bør mestre.

TV og pad har de ikke i barnehagen. Så det er da strengt tatt ikke noe problem. Toåringen min skjønner forskjellen på bhg og hjemme, og klarer fint å sitte i fellesskap med andre og spise frokost og lunsj. Hun venter til og med med å ta frem brødskiva til de har sunget før maten.

 

[Boblefrua]

Tja.. vet ikke om jeg vil kalle det "upedagogisk", men livsstilen er kanskje litt annerledes.

Vi har ikke faste leggetider, og du kan se oss dra hjem fra besøk kl 21 på en hverdag, senere i helgene. Gående gjerne også.
Vi er dem som sier ja til middaginvitasjon kl 19.

 

[Zniri]

Angående pedagogisk-riktig så vet jeg ikke så mye om det... Er ikke pedagog så er mye magefølelse og vanlig folkeskikk i oppdragelsen her
Men ut fra det andre her skriver så er det vel at de får være lenger oppe i helgene? Trodde det var vanlig da de kan sove lenger(ikke at de alltid gjør det) og hvile de dagene Sånn har jeg tenkt hvertfall...
Men vi pusser tenna på badet og sitter pent ved bordet når vi spiser alle sammen. De kan gå når barna er ferdig!
Så lenge jeg er trygg på at de oppfører seg borte er jeg fornøyd

 

[Boblefrua]

..... Og dette er mye av grunnen til at vi som jobber i barnehage og skole må bruke mye tid på grensesetting, fordi foreldre " ikke gidder " å ta opp kampen. At man lar ungene spise foran tv og lage mat som barnet liker for å slippe kampen er bare å skyte seg selv i foten.
De skal jo tross alt fungere på andre arenaer enn hjemme og da er jo det å klare å sitte sammen under et måltid uten å se tv et Minimum av hva barna bør mestre.

Har hørt flere barnehageansatte si dette.

 

[BMC]

Men er det manglende grensesetting å spise kvelds foran barne-tv? Jeg og samboer spiser også kvelds i stua foran tv aldri vært noe problem uansett, mini sitter helt fint ved bordet og spiser i barnehagen og hjemme til middag og eventuelt andre felles måltider.

 

[Stine77]

Har hørt flere barnehageansatte si dette.

Ja det vil jeg tro

 

[Stine77]

Men er det manglende grensesetting å spise kvelds foran barne-tv? Jeg og samboer spiser også kvelds i stua foran tv aldri vært noe problem uansett, mini sitter helt fint ved bordet og spiser i barnehagen og hjemme til middag og eventuelt andre felles måltider.

Nei, selvsagt ikke mine barn gjør også det iblant. Tenkte mer på dersom alle middager spises foran tv og iPad. Det er jo bare trist.

 

[Kengu]

Men er det manglende grensesetting å spise kvelds foran barne-tv? Jeg og samboer spiser også kvelds i stua foran tv aldri vært noe problem uansett, mini sitter helt fint ved bordet og spiser i barnehagen og hjemme til middag og eventuelt andre felles måltider.

Nei det er absolutt ikke.

 

[Hemmeligfrøken]

Men er det manglende grensesetting å spise kvelds foran barne-tv? Jeg og samboer spiser også kvelds i stua foran tv aldri vært noe problem uansett, mini sitter helt fint ved bordet og spiser i barnehagen og hjemme til middag og eventuelt andre felles måltider.

Det KAN være mangel på grensesetting! Mange barn sitter ikke i ro ved matbordet og får derfor lov å sitte foran tv'en.. Dette blir fort et problem i bhg! Og da er det mangel på grensesetting. Jeg har også opplevd barn som kun sitter i foreldrenes fang under måltid, og derfor nekter å sitte rundt bordet i barnehagen (storbarn) - DA er slike situasjoner mangel på grensesetting.

Det er forskjell på det og det å spise lørdagsmiddagen foran tv'en

 

[Klatremus Lillemann]

..... Og dette er mye av grunnen til at vi som jobber i barnehage og skole må bruke mye tid på grensesetting, fordi foreldre " ikke gidder " å ta opp kampen. At man lar ungene spise foran tv og lage mat som barnet liker for å slippe kampen er bare å skyte seg selv i foten.
De skal jo tross alt fungere på andre arenaer enn hjemme og da er jo det å klare å sitte sammen under et måltid uten å se tv et Minimum av hva barna bør mestre.

Jeg er pedagog selv, det samme er samboer.

Og vi har unger som opprører seg bra borte vi altså, selv om vi har noen slappere grenser på noe.
Vi sitter sammen og spiser, den eneste gangen vi spiser foran tv er de gangene innimellom vi har pizza

Det eneste vi sliter med er eldste og mat. Han spiste alt frem til han var 2 han. Bare over natta ble mat fryktelig vanskelig. Han klarer ikke ny mat, det vokser i munnen på han osv. Han tvinger vi ikke til å spise det han ikke klarer.

Men han vet at det er lurt å prøve å smake, og han vet at hvis han er hos andre kan det være han må smake noe han ikke liker så godt.

Men for oss er det bedre at han spiser noe han liker og det er hyggelig rundt middagsbordet etter en lang dag fra hverandre, enn at han skal gå skrubbsulten til kveldsmaten. Det er mange timer uten mat det. Og det gagner ikke vår familie med en gutt med lavt blodsukker.

Men ja, jeg er enig i at de til tider er tungt å jobbe med barn som tydelig ikke har grenser hjemme og som foreldrene bokstavelig går etter og mater til de er store... For at ungene skal slippe å sitte ved matbordet feks.
Noen kan med hell jobbe litt mer med grensesetting.

 

[bondemamma85]

..... Og dette er mye av grunnen til at vi som jobber i barnehage og skole må bruke mye tid på grensesetting, fordi foreldre " ikke gidder " å ta opp kampen. At man lar ungene spise foran tv og lage mat som barnet liker for å slippe kampen er bare å skyte seg selv i foten.
De skal jo tross alt fungere på andre arenaer enn hjemme og da er jo det å klare å sitte sammen under et måltid uten å se tv et Minimum av hva barna bør mestre.

Helt enig! Vi har samme regler rundt måltid som de har i barnehagen. Skal i grunn være enkelt for foreldre å gjøre d samme når de faktisk klarer d med 20 barn i bhg..Vi har kun TV på loftstua, og noen ganger tar vi fredags/lørdagskosen der,d er stas og blir satt mer pris på enn at d blir en selvfølge.

 

[Kengu]

Min har aldri hatt problemer med å sitte rundt bordet i bhg selv om han har swtt på tv hjemme når han spiser.
For meg handler ikke mangel på grensesetting om hvor man spiser hvetfall eller hvor man pusser tennene.

 

[**SunFlower**]

Leser du artikkelen står det ingenting om å droppe tannpussen, bare at den ikke blir gjort på badet!! Og ungene kommer som oftes og spiser middag!
Det og kalle noen for en lat, uskikket og en dårlig mor syns jeg rett og slett er ufint, når du ikke kjenner henne eller gidder og lese artikkelen en gang!

Kjenner jeg henne ikke??? Hvordan vet du det?
Jeg leste artikkelen, og jeg har lest så og si alle bloggpostene hennes..

 

[Krösa Maja]

Kjenner jeg henne ikke??? Hvordan vet du det?
Jeg leste artikkelen, og jeg har lest så og si alle bloggpostene hennes..

Så du mener det er omsorgssvikt å ikke pusse tennene til ungene på badet? Siden du tydeligvis har lest alt så fikk du med deg at tennene ble pusset?

 

[**SunFlower**]

Så du mener det er omsorgssvikt å ikke pusse tennene til ungene på badet? Siden du tydeligvis har lest alt så fikk du med deg at tennene ble pusset?

Hvor dem pusser tennene blåser jeg i. om du leser bloggen hennes og er litt oppegående i topplokket så vil du se hva jeg mener.

 

[Krösa Maja]

Hvor dem pusser tennene blåser jeg i. om du leser bloggen hennes og er litt oppegående i topplokket så vil du se hva jeg mener.

Så de som er uenig med deg at hun ikke driver med omsorgssvikt er lat og uegnet som mor er ikke oppegående i topplokket?
Du bryr deg tydeligvis om hvor eller om de pusser tennene, er det du skrev i ditt innlegg.
Jeg synes å uttale deg slik du gjør her, viser at det er ikke bloggeren, eller meg som ikke er "oppegående i topplokket". Trist for barn som virkelig opplever omsorgssvikt lese det du skriver her.

 

[MaiTjohei]

Det er jo også viktig at barna lærer at det er forskjell på hjemme og i barnehagen/skolen.
Eller burde vi begynne å la ungene rekke opp hånden når de skal snakke hjemme også, for å gjøre jobben til lærerne enklere? Bare for å sette ting på spissen

Det er to veldig ulike arenaer ja. Så lenge barna vet hvordan de skal oppføre seg i de ulike settingene er ikke det noe problem nei. Hender 2 åringen får spise foran tv pga problemer med mat, men han sitter fint rundt bordet i barnehagen med noen andre.

 

[Veslejenta88]

Her er det ganske kaos. Hehe. Hu har få regler men de vi har er vi ganske strenge på. Men kan si jeg aldri har møtt en mer høflig og hjelpsom 2.5 åring. Hu er helt håpløs når vi er ute eller vi har besøk. Så andre kan klage på mitt barn og si at vi har for få regler pga måten hun oppfører seg. Men på en vanlig dag så er hu en engel her hjemme. Akkurat nå sitter hu i senga si og ser på fantorangen ( ja hu har tv på soverommet), noe hu ville selv fordi hu ikke er i form. Hu sier ifra selv når hu vil legge seg. Så å holde hu oppe lenge kan vi bare glemme nå. Jeg gidder ikke å være streng og ha masse regler når hu rydde opp etter seg, sier takk for maten osv uten at vi sier noe. Barn er forskjellige og reagerer på forskjellige ting. Kan nok hende at lillebror trenger flere regler enn det hu gjør. Men han er bare 3 uker gammel.