eg er no på besøk hos eksen til min mann..me har hatt ein god del krangler oppgjennom, men har lagt ting bak oss, og er venner no..
føler det er mangen som ikkje forstår at det faktisk går an å vera venner så lenge det kjem til "ekser"...
eg er ein sånn person som ikkje liker å ha uvenner og prøver alltid å ordne opp i saker og ting...kanskje til tider litt naivt, men eg er no sånn..
min mann syns det er heilt greit at eg og ho er venner, men han vil ha så lite kontakt med ho som mulig..så litt vanskelig kan det bli..men me bor i lillestrøm og ho i bergen, så er jo ikkje så ofte me møtes då..
det er koselig å vera hos ho, me kan prate om det meste..men er også veldig forskjellige, har veldig ulike syn på div. ting..
men poenget mitt er, kvifor er det så "dumt" å kunne vera venner med ekser? det meste har jo med normal folkeskikk å gjera, klare å legge ting bak seg, og omgås som normale folk..eller?
føler det er mangen som ikkje forstår at det faktisk går an å vera venner så lenge det kjem til "ekser"...
eg er ein sånn person som ikkje liker å ha uvenner og prøver alltid å ordne opp i saker og ting...kanskje til tider litt naivt, men eg er no sånn..
min mann syns det er heilt greit at eg og ho er venner, men han vil ha så lite kontakt med ho som mulig..så litt vanskelig kan det bli..men me bor i lillestrøm og ho i bergen, så er jo ikkje så ofte me møtes då..
det er koselig å vera hos ho, me kan prate om det meste..men er også veldig forskjellige, har veldig ulike syn på div. ting..
men poenget mitt er, kvifor er det så "dumt" å kunne vera venner med ekser? det meste har jo med normal folkeskikk å gjera, klare å legge ting bak seg, og omgås som normale folk..eller?