Måtte se på datoen og klokka og ser at i morgen er det et år siden jeg skrev første innlegg i dagboka her.
Det har vært et fint år, men med mange utfordringer.
Jobb, barneastma, allergi, sykt barn.
Gledene: Vi er kommet så mye nærmere som familie, vi har giftet oss, Lille har lært å lese, begynt å re opp sengen og holde rommet ryddig selv og hele familien er så og si trespråklig.
Vi har vært prøvere i et år, med en naturlig pause pga "jobbmangel" og stress.
Vi har ikke kommet noe lengere og tar ting ganske med ro. Vi håper jo at jobb er på plass før jeg eventuelt blir gravid.
Men det får gå som det går. Vi vil klare oss uansett.
I dag har jeg ryddedag og går gjennom gamle brukerkontoer på nett for å avslutte og kom over en gammel blogg jeg hadde når jeg var gravid med Lille.
Det var mye jeg hadde glemt.
At jeg faktisk var dårlig under svangerskapet. Jeg har alltid trodd at jeg var i god form.
Jeg hadde innmari vondt. Hadde jeg virkelig det?
Det eneste jeg kan huske er at far til barnet var en drittsekk og at jeg var håpløst forelsket.
Og at de jeg var på termingruppe med var overhormonelle og så spøkelser bak hver en sving og alle som ikke var enige med kjærnen ble ekskludert og uthengt som troll. Jeg tror de tok mentalt knekken på hvertfall 4 jenter der inne. Fy fader for noen troll de kunne være. Kommer enda ikke over at en faktisk drapstruet meg og mente jeg ikke fortjente barn fordi jeg ikke tok ekstra tilskudd folat fordi jeg fikk nok gjennom kostholdet.
Det var mange negative ting på en gang. Det satte litt skrekken i meg. Men jeg ble og litt provosert. Det er nesten så jeg vurderer å gjenåpne den gamle kontoen for å lese gjennom postene. Kanskje jeg finner det positive og.
