AhSpottet også fra 8-9 dpo den gang da, men det trenger heldigvis ikke ha noe å si
Men ja, enig i at gyn høres lurt ut uansett, bare for å sjekke ståaSå kan du jo kanskje evt få progesteron på resept om så
Det er jo kjekt å høre hvert fall! Ja blir nok en tur til gyn tror jeg 
Har ikke så veldig trua for denne runden heller. Men det aller beste hadde jo vært om det bare klaffet nå 
Var i alle fall det gyn sa til meg, spottingen betydde ingenting, bare frisk blødningAh
ÅjaVar i alle fall det gyn sa til meg, spottingen betydde ingenting, bare frisk blødning
(Men hun gynekologen har jeg ikke mye tillit til. Men; jeg ble jo gravid. Det tok tid, men.. ja )
Jeg synes også det bare kan klaffe nå for deg. Så slipper du styret. Man blir så sliten av å prøve en stund, og oppleve alle de skuffelsene.. Litt ekstra, vil jeg tro, når man opplever å få glede seg over et svangerskap; for å så ha såpass uflaks at det ikke går veien.. :/
Så.. ja. Heia gullegget!
Ikke godt å si da. Men bra det klaffa for dere den gangen likevel 
Er redd det skal være noe galt med meg eller noe. Men på den andre siden har vi jo fått det til før, og vi har en frisk gutt Så sånn sett er det jo ingen grunn til at det ikke skal gå. Selv om det kanskje kan ta litt tid. Jeg er egentlig verdens mest utålmodig person haha.
Åja
Ja MA'en var ganske tøff. Jeg hadde jo 6 uker hvor jeg visste om graviditeten. Så da rekker man jo å se for seg fremtiden og glede seg.
Det er skikkelig kjipt nå. Men vi får ikke gjort annet enn å fortsette å prøve. På den ene siden synes jeg det er vanskelig å se for seg at det skal klaffe igjen
Får bare prøve å grave frem litt tålmodighet
Håper det klaffer for oss begge nå i sommer
Må være utrolig tungt. Men SNART skal terminbabyen sitte !
Ja de på sykehuset sa også at det mest sannsynlig ikke kom til å skje oss igjen. Men man vet jo aldri. Er jo mange her inne som har mistet flere ganger.Tipper på at MA'en var helst uflaks, og det ikke er noe med deg/dere som gjorde det..!
Nå er EL slimet i gang her hvert fall. Så så fort jeg får positiv EL test blir det å kjøre på med aksjer!
Ja de på sykehuset sa også at det mest sannsynlig ikke kom til å skje oss igjen. Men man vet jo aldri. Er jo mange her inne som har mistet flere ganger.
Av en eller annen grunn, så er jeg mest redd for at jeg aldri skal bli gravid igjen..vet ikke helt hvorfor, men det er liksom en frykt som har satt seg hos meg
Men håper du har rett
og jeg tror jeg er 1 dpo. Jeg skulle jo prøve temping igjen denne runden, men det gikk ikke så bra denne gangen heller Tydeligvis er jeg en person som våkner til alle mulig rare tidspunkter på natta/morgenen. I tillegg har guttungen her vært veldig mye våken på natta siste tia. Så det har mildt sagt vært vanskelig å tempe til samme tidspunkt og etter 3-4 timer sammenhengende søvn Med andre ord er ikke temp charten min helt til å stole på. Litt overraskende, for da gikk jeg rett fra lav fertilitet på CB tirsdag til maksimal dagen etter. Torsdag var jeg øm nederst i magen og livmor, samt vond i høyre eggstokk hele formiddagen. Så tenker EL kan ha vært da. Men om jeg ser på tempen (selv om den er svært tvilsom), så var EL på fredag.
så uavhengig av hvilken dag EL var, så har vi nok truffet bra med aksjer uansett, så er fornøyd med det Også får vi se om jeg rekker å teste denne gangen da! Sist skulle jeg teste 10 dpo, men så dukka TR opp den dagen i stedet 
Noe jeg synes er kjempe fint og beundringsverdig! Men som også gjør at jeg skammer meg over hvor negativ, demotivert og bitter kjærring jeg kan være Det må bli min tur igjen. For det finnes ikke noe annet alternativ. Kanskje allerede neste PP 
PP5 - CD33 - 12dpo/ snart PP6-CD1
Så var en ny syklus over, og fremdeles null graviditet. Spottinga startet for fult i ettermiddag, så TR er nok ordentlig i gang i morgen. Jeg er ikke så veldig skuffa over at TR kommer nå, for jeg har vært forberedt på det i noen dager allerede. Jeg bare visste at det ikke hadde klaffet denne gangen. Litt sånn som at jeg visste jeg var gravid før jeg fikk positiv test sist. Så jeg stoler en del på den magefølelsen.
Men generelt så føler jeg meg jo skuffet, motløs og frustrert over at ting tar tid. Føler vi har prøvd på søsken en god stund nå. Jeg ønsket å starte prøvinga på nr.2 da guttungen var 2 år, men det passet ikke helt med studier, jobb og bryllup. Så vi måtte vente en stund. Siden vi startet å prøve i januar har det nå gått 7 måneder, selv om det likevel bare har vært 5 PP'er, og 4 av dem etter aborten. Men nå er gutten vår 3 år, så jeg har jo drømt om søsken i over 1 år, selv om prøvinga ikke har vart så lenge.
Jeg vet vi ikke har prøvd såå lenge egentlig, selv om det føles sånn. Og det er så mange her inne som har prøvd mye lenger enn meg. Og så mange her som klarer å være positive og holde humøret oppe til tross for mye motgang
Jeg har bestemt meg for å prøve, og da mener jeg prøve, å bli en mer positiv person. Kanskje fokusere litt mer på andre ting enn bare prøving, og glede meg over det som er bra. Hjelper litt å være tilbake på jobb. Der jeg jobber er det ekstra mye å gjøre rundt studiestart på høsten og våren, så er høysesong for oss med mye å gjøre. Men jeg elsker jobben min, så synes det bare er gøy. Så da er jeg opptatt og tiden går fort! Og guttungen startet på storbarn denne uka, og har mer lyst til å gå i barnehagen nå enn før ferien
Jeg har også nettopp bestilt meg en time hos gynekolog den 19.august for en grundig sjekk. Kanskje blir jeg beroliget om alt ser tipp topp ut. Og kanskje vi finner ut av noe jeg kan få hjelp for. Føles i hvert fall bra å ha bestilt timen, føle at man gjør noe, det man kan.
Selv om jeg kan være en veldig negativ person, har jeg fortsatt trua på at jeg skal bli gravid igjen en vakker dag
Og at spiren sitter snart
Sant det, man må bare la følelsene styre noen ganger. Men man kan også prøve å jobbe med å fokusere mer på det positiveKjenner meg igjen i mye av det du skriver! Det er mange følelser når man prøver, og alle er like tillatt! Og veldig enig i hvor beundringsverdig det er å se andre holder motet oppe selv med mye motgang.
Forhåpentligvis så vil GU-timen hjelpe deg til å senke skuldrene
Ja håper virkelig GU-timen kan berolige meg, eller finne ut av noe sånn at jeg kan gjøre noen tiltak eller noe!
Lov å håpe! Du får sende over masse babystøvJeg var jo i samme båt jeg også i PP5, men nå klaffet det jo i PP6, så håper virkelig det samme skjer for deg også!
Det skal jeg seff, jeg har masseLov å håpe! Du får sende over masse babystøv
Sant det, man må bare la følelsene styre noen ganger. Men man kan også prøve å jobbe med å fokusere mer på det positive
Hvordan går det med deg? Hvor i syklusen er du nå?
Ja det er liksom vanskelig å se for seg at det kommer til å klaffe denne gangen, når det ikke har gjort det andre PP'er. Men en eller annnen dag så sitter spiren igjenTakk som spør! Er på CD9, ca en uke til EL. Akkurat når har jeg gitt opp at det går denne gangen også, men vet at de tankene snur med en gang EL kommer og jeg er i DPO-land
Dagene går heldigvis raskt med travel hverdag
Så hvorfor ikke denne gangen f.eks Her er det CD1 i dag, og mest sannsynlig 3 uker til EL 
Får satse på at tiden går fort for oss begge!
PP5 - CD33 - 12dpo/ snart PP6-CD1
Så var en ny syklus over, og fremdeles null graviditet. Spottinga startet for fult i ettermiddag, så TR er nok ordentlig i gang i morgen. Jeg er ikke så veldig skuffa over at TR kommer nå, for jeg har vært forberedt på det i noen dager allerede. Jeg bare visste at det ikke hadde klaffet denne gangen. Litt sånn som at jeg visste jeg var gravid før jeg fikk positiv test sist. Så jeg stoler en del på den magefølelsen.
Men generelt så føler jeg meg jo skuffet, motløs og frustrert over at ting tar tid. Føler vi har prøvd på søsken en god stund nå. Jeg ønsket å starte prøvinga på nr.2 da guttungen var 2 år, men det passet ikke helt med studier, jobb og bryllup. Så vi måtte vente en stund. Siden vi startet å prøve i januar har det nå gått 7 måneder, selv om det likevel bare har vært 5 PP'er, og 4 av dem etter aborten. Men nå er gutten vår 3 år, så jeg har jo drømt om søsken i over 1 år, selv om prøvinga ikke har vart så lenge.
Jeg vet vi ikke har prøvd såå lenge egentlig, selv om det føles sånn. Og det er så mange her inne som har prøvd mye lenger enn meg. Og så mange her som klarer å være positive og holde humøret oppe til tross for mye motgang
Jeg har bestemt meg for å prøve, og da mener jeg prøve, å bli en mer positiv person. Kanskje fokusere litt mer på andre ting enn bare prøving, og glede meg over det som er bra. Hjelper litt å være tilbake på jobb. Der jeg jobber er det ekstra mye å gjøre rundt studiestart på høsten og våren, så er høysesong for oss med mye å gjøre. Men jeg elsker jobben min, så synes det bare er gøy. Så da er jeg opptatt og tiden går fort! Og guttungen startet på storbarn denne uka, og har mer lyst til å gå i barnehagen nå enn før ferien
Jeg har også nettopp bestilt meg en time hos gynekolog den 19.august for en grundig sjekk. Kanskje blir jeg beroliget om alt ser tipp topp ut. Og kanskje vi finner ut av noe jeg kan få hjelp for. Føles i hvert fall bra å ha bestilt timen, føle at man gjør noe, det man kan.
Selv om jeg kan være en veldig negativ person, har jeg fortsatt trua på at jeg skal bli gravid igjen en vakker dag
Ja håper virkelig at timen til gyn enten kan berolige meg om alt er tipp topp. Eller at vi kan finne ut noe som jeg kan få hjelp for.Jeg skjønner kjempegodt at du føler deg motløs. Prøveverdenen er et jækla mørkt sted å være. Det er lov å være negativ, demotivert og bitter. Tror bare man må stå i følelsene og anerkjenne dem, for det føles sykt urettferdig at "alle andre" får det til på 1-2-3.
Veldig lurt å bestille en time til gyn, så får du hvertfall sjekka at alt er okei! Jeg synes det er en trygghet i det også (hehe, har sikkert vært hos gyn 1 x pr mnd de siste mange månedene...).
Jeg er overbevist om at det klaffer for dere
Tar bare lenger tid enn jeg skulle ønske 
Ja det er det som er fint med å være her inne, at man ser at vi er flere i samme situasjon, og med de samme tankene og følelseneSkjønner så godt hvordan du føler det, og veldig bra at du nå har konkret time hos gynekolog
Ja satser på at en tur til gynekolog kan føre til noe fornuftigb
Absolutt! Jeg tror det er kjempelurt å få tatt en sjekk bare for å roe tankekjøretJa håper virkelig at timen til gyn enten kan berolige meg om alt er tipp topp. Eller at vi kan finne ut noe som jeg kan få hjelp for.
Jeg har jo blitt gravid og fått barn, så det må jo gå igjen
Håper spiren din endelig sitter hele veien nå etter 13PP'er
Og nettopp, det sa nemlig gyn til meg også. At vi hadde fasiten, siden vi har et barn fra før av. "Det skal nok gå, vi vet bare ikke når".