Drømmen om nr.2 (etter MA) blir virkelighet!

[Hirka89]

PP6 - CD7

I dag var jeg ute å spiste med en venninde jeg ikke har sett på noen måneder. Det var utrolig koselig Men, jeg fikk jo slengt i trynet at hun var 4,5 måneder gravid. Videre får jeg vite at det ikke var planlagt. At de hadde vært litt uforsiktige én gang, og pang så var hun gravid. Hun hadde også blitt litt sur da hun oppdaget det, siden det ikke var planlagt.

På den andre siden har du meg, som nå har prøvd hardt i 7 måndeder. Og alt jeg har å skryte av er en MA. Vanskelig å ikke synes det er litt bittert Selv om for all del, hun var jo glad nok for graviditeten nå, og jeg unner dem faktisk å få nr.2. Men det stikker jo litt. Og man begynner jo å tenke litt på hvor merkelig det er. At noen blir gravide så lett uten noen problemer av noe slag. Mens andre må prøve lenge og være gjennom mye før det går.

Måtte bare få lufta det litt. Er jo derfor jeg har denne dagboka

August nå er også siste sjangs til å bli gravid å få nr.2 før guttungen fyller 4 år. Blir jeg gravid i september så kan det hende jeg føder på 4 års dagen hans Det hadde jo vært typisk min "flaks" det

Ellers skjer det lite om dagen. Venter på EL, og regner med den først kommer rundt 24-25 august. Så bare å smøre seg med tålmodighet der. Men nå er det bare litt over 1 uke til time hos gynekolog, så er spent på timen der

 

[Smågoth]

Uff, det der er så vondt altså.. Antar du ikke sa noe, så hun ikke vet hva du har vært gjennom? Hvis dere er nære nok kan det jo være greit å si noe så hun ikke gnir det inn enda mer.
Håper sånn at det klaffer for dere nå! Bare synd det er litt lenge til EL (det er faktisk samme tid jeg har TUL). Hjelper nok med gyn timen ja! Jeg skal til jordmor neste fredag, hjelper nok litt på ventetiden det, og forhåpentligvis for bekymringene også

 

[Hirka89]

Uff, det der er så vondt altså.. Antar du ikke sa noe, så hun ikke vet hva du har vært gjennom? Hvis dere er nære nok kan det jo være greit å si noe så hun ikke gnir det inn enda mer.
Håper sånn at det klaffer for dere nå! Bare synd det er litt lenge til EL (det er faktisk samme tid jeg har TUL). Hjelper nok med gyn timen ja! Jeg skal til jordmor neste fredag, hjelper nok litt på ventetiden det, og forhåpentligvis for bekymringene også

Æsj ja Jo jeg fortalte henne i stad at jeg hadde mistet og sånt. Så vi prata mye om det, og hun var veldig snill og forståelsesfull. Så var ikke sånn at hun gnei det inn eller noe egentlig. Men ble bare litt satt ut av at hun plutselig var gravid osv Når man prøver selv og ikke får det til, så føles det som alle andre rundt en blir gravide, og spesielt uten å gjøre noe innsats for det! Selv om det sikkert ikke er helt sånn heller Man bare reagerer litt mer på alt når man så gjerne vil være gravid selv.

Ja håper gyn timen enten kan finne ut av noe, eller berolige meg! Kan jo hende jeg plutselig får tidligere EL, om kroppen finner ut at det er på tide å rette seg opp igjen etter aborten. Men satser ikke på det

Så spennende med TUL Jeg unner deg å være gravid nå. Og med første barnet og første ultralyden er det jo ekstra spennende! Kommer aldri til å glemme første TUL med guttungen. Da var jeg allerede 12+6 og så en sprellende baby, fikk jo nesten sjokk! Men det var magisk

 

[Lillafrosk]

Det er litt bittert når enkelte bare.. "wooops", også vet man med seg selv at man må prøve lenge for å få samme resultat. ><
Men ja, fascinerende også. Skulle veldig likt å vite hva som gjør sånt!!

 

[Hirka89]

Det er litt bittert når enkelte bare.. "wooops", også vet man med seg selv at man må prøve lenge for å få samme resultat. ><
Men ja, fascinerende også. Skulle veldig likt å vite hva som gjør sånt!!

Ja når man så gjerne vil være gravid selv, så reagerer man jo ekstra på alt også Også føles det som ALLE blir gravide uten å prøve og popper ut unger her og der uten noen komplikasjoner av noe slag. Men det er nok ikke helt sånn likevel

Nei, NÅ er det vår tur!

 

[Lil_sol]

Æsj ja Jo jeg fortalte henne i stad at jeg hadde mistet og sånt. Så vi prata mye om det, og hun var veldig snill og forståelsesfull. Så var ikke sånn at hun gnei det inn eller noe egentlig. Men ble bare litt satt ut av at hun plutselig var gravid osv Når man prøver selv og ikke får det til, så føles det som alle andre rundt en blir gravide, og spesielt uten å gjøre noe innsats for det! Selv om det sikkert ikke er helt sånn heller Man bare reagerer litt mer på alt når man så gjerne vil være gravid selv.

Ja håper gyn timen enten kan finne ut av noe, eller berolige meg! Kan jo hende jeg plutselig får tidligere EL, om kroppen finner ut at det er på tide å rette seg opp igjen etter aborten. Men satser ikke på det

Så spennende med TUL Jeg unner deg å være gravid nå. Og med første barnet og første ultralyden er det jo ekstra spennende! Kommer aldri til å glemme første TUL med guttungen. Da var jeg allerede 12+6 og så en sprellende baby, fikk jo nesten sjokk! Men det var magisk

Jeg forstår deg veldig godt! Det er litt sånn «åjaaa» slag i fjeset. Jeg har jo selv ei venninne som rakk å få både en OG NUMMER TO med en gang. Første forsøk begge gangene, og det er superkoselig for dem og jeg unner de det, men jeg skal innrømme at oppførselen til faren til de barna ovenfor oss som de vet har prøvd siden desember, er såpass skammelig at jeg nesten unner de å få kjenne på frustrasjonen og lengselen selv… for kommentarer som «supersperm» og «skikkelig fruktbar» «rakk ikke engang å få mensen skikkelig» er noe man kan spare seg for å dele tenker jeg da Hun er mer tilbakeholden, men lite stopper han

Snart er det vår tur!!! Litta tur til gyn nå så! Gleder meg til oppdatering, og krysser fingra for oss < 3

 

[Hirka89]

Jeg forstår deg veldig godt! Det er litt sånn «åjaaa» slag i fjeset. Jeg har jo selv ei venninne som rakk å få både en OG NUMMER TO med en gang. Første forsøk begge gangene, og det er superkoselig for dem og jeg unner de det, men jeg skal innrømme at oppførselen til faren til de barna ovenfor oss som de vet har prøvd siden desember, er såpass skammelig at jeg nesten unner de å få kjenne på frustrasjonen og lengselen selv… for kommentarer som «supersperm» og «skikkelig fruktbar» «rakk ikke engang å få mensen skikkelig» er noe man kan spare seg for å dele tenker jeg da Hun er mer tilbakeholden, men lite stopper han

Snart er det vår tur!!! Litta tur til gyn nå så! Gleder meg til oppdatering, og krysser fingra for oss < 3

Ja man unner jo så klart venner å få barn Og jeg unner ingen å oppleve SA/MA. Men det er fortsatt lov å føle på at det er dritt Man lurer jo litt på hva det er som gjør at noen klarer det så lett, mens andre, inkudert en selv, ikke klarer det like lett. Er det bare flaks/uflaks, eller noe annet liksom.

Ja vi får håpe gyn timen kan gi oss noen gode svar! Også blir det vår tur veldig snart

 

[Smågoth]

Æsj ja Jo jeg fortalte henne i stad at jeg hadde mistet og sånt. Så vi prata mye om det, og hun var veldig snill og forståelsesfull. Så var ikke sånn at hun gnei det inn eller noe egentlig. Men ble bare litt satt ut av at hun plutselig var gravid osv Når man prøver selv og ikke får det til, så føles det som alle andre rundt en blir gravide, og spesielt uten å gjøre noe innsats for det! Selv om det sikkert ikke er helt sånn heller Man bare reagerer litt mer på alt når man så gjerne vil være gravid selv.

Ja håper gyn timen enten kan finne ut av noe, eller berolige meg! Kan jo hende jeg plutselig får tidligere EL, om kroppen finner ut at det er på tide å rette seg opp igjen etter aborten. Men satser ikke på det

Så spennende med TUL Jeg unner deg å være gravid nå. Og med første barnet og første ultralyden er det jo ekstra spennende! Kommer aldri til å glemme første TUL med guttungen. Da var jeg allerede 12+6 og så en sprellende baby, fikk jo nesten sjokk! Men det var magisk

Det var jo bra da! Men kan hende det blir sårt likevel, det har jeg jo kjent på selv. Det er virkelig sånn at når man vil ha barn, ser man gravide og babyer overalt!

Ja er jo helt nytt for meg, så er veldig spennende, men også skummelt! Kommer til å være 7+4 på TUL, så forhåpentligvis ser jeg noe som ligner på en baby Håper bare alt er ok, er jo litt redd for MA osv. Prøver å tenke positivt!

 

[Hirka89]

Det var jo bra da! Men kan hende det blir sårt likevel, det har jeg jo kjent på selv. Det er virkelig sånn at når man vil ha barn, ser man gravide og babyer overalt!

Ja er jo helt nytt for meg, så er veldig spennende, men også skummelt! Kommer til å være 7+4 på TUL, så forhåpentligvis ser jeg noe som ligner på en baby Håper bare alt er ok, er jo litt redd for MA osv. Prøver å tenke positivt!

Ja så ble en koselig middag Men dritt at hun var gravid og ikke jeg!

Ja det er mye å bekymre seg over, og det forsvinner ikke på mange år desverre Alltid noe nytt å bekymre seg for. Selv kommer jeg til å være ekstra stressa/bekymra når jeg blir gravid igjen siden fosteret mitt døde 8+2.
Men sannsynligheten for at du opplever SA/MA er jo ikke så stor Det går jo som oftest bra! Så går nok bra på TUL!

 

[Trønderen98]

Uff jeg kjenner så igjen den «bitterheten» man kjenner på uansett om man unner den andre det eller ikke Det er jo helt naturlig å føle det sånn når man prøver så hardt selv, jeg har vært den sure vennen hele veien som ikke har svart på snapper av babyinnkjøp osv mens jeg har prøvd selv, men jeg opplever også at åpenhet hjelper litt! Nå må det virkelig være din tur neste gang!!

 

[Lillafrosk]

Ja når man så gjerne vil være gravid selv, så reagerer man jo ekstra på alt også Også føles det som ALLE blir gravide uten å prøve og popper ut unger her og der uten noen komplikasjoner av noe slag. Men det er nok ikke helt sånn likevel

Nei, NÅ er det vår tur!

Det er sant.
Blir ofte sånn. "Alle" rundt venter babyer, og de har ofte ikke prøvd engang. "woops".
Men som regel legger man egentlig bare ekstra merke til dem; og du hører jo ikke akkurat om dem som "vi har også prøvd lenge uten resultat".

 

[Hirka89]

Uff jeg kjenner så igjen den «bitterheten» man kjenner på uansett om man unner den andre det eller ikke Det er jo helt naturlig å føle det sånn når man prøver så hardt selv, jeg har vært den sure vennen hele veien som ikke har svart på snapper av babyinnkjøp osv mens jeg har prøvd selv, men jeg opplever også at åpenhet hjelper litt! Nå må det virkelig være din tur neste gang!!

Ja enig, det hjelper faktisk å være åpen om at man har mistet og hva man føler rundt det. Folk har jo veldig medfølelse og forståelse for at ting rundt det er dritt. Og når jeg har vært åpen selv så er det faktisk flere som har fortalt at de selv også har opplevd å miste, og at de kjenner flere som har mista. Så da får man liksom vite at man ikke er alene om det, men at det faktisk er mange der ute med samme opplevelser.

Håper virkelig du har rett Men tør ikke tro eller håpe for mye, når hver måned er en skuffelse. Men en vakker dag må det jo klaffe igjen! Jeg gir i hvert fall ikke opp!

 

[Hirka89]

Det er sant.
Blir ofte sånn. "Alle" rundt venter babyer, og de har ofte ikke prøvd engang. "woops".
Men som regel legger man egentlig bare ekstra merke til dem; og du hører jo ikke akkurat om dem som "vi har også prøvd lenge uten resultat".

Nei sant det Men opplever faktisk at hvis jeg er åpen om at jeg har mista og min vei, så er det faktisk flere som har fortalt at de har opplevd lignende osv. Så tror alle burde være litt mer åpne om ting. Føler liksom at graviditet skal være så hemmelig. Ingen skal vite at man prøver. Ingen skal vite at man prøver lenge, sliter med å bli gravid. Man skal ikke fortelle om graviditeten før det har gått 12 uker, tilfelle man mister. Men så er det jo nettopp når det tar lang tid, og når man mister, at man kanskje trenger at folk skal vite det, og at man kan prate om det. Tenker jeg da.

 

[Smågoth]

Ja så ble en koselig middag Men dritt at hun var gravid og ikke jeg!

Ja det er mye å bekymre seg over, og det forsvinner ikke på mange år desverre Alltid noe nytt å bekymre seg for. Selv kommer jeg til å være ekstra stressa/bekymra når jeg blir gravid igjen siden fosteret mitt døde 8+2.
Men sannsynligheten for at du opplever SA/MA er jo ikke så stor Det går jo som oftest bra! Så går nok bra på TUL!

Er heldigvis ikke så redd som jeg trodde jeg kom til å bli, men håper jeg roer meg etter TUL!

Nei sant det Men opplever faktisk at hvis jeg er åpen om at jeg har mista og min vei, så er det faktisk flere som har fortalt at de har opplevd lignende osv. Så tror alle burde være litt mer åpne om ting. Føler liksom at graviditet skal være så hemmelig. Ingen skal vite at man prøver. Ingen skal vite at man prøver lenge, sliter med å bli gravid. Man skal ikke fortelle om graviditeten før det har gått 12 uker, tilfelle man mister. Men så er det jo nettopp når det tar lang tid, og når man mister, at man kanskje trenger at folk skal vite det, og at man kan prate om det. Tenker jeg da.

Er så enig! Det med 12 uker er jo litt bullshit anyway, sjansen for å miste er allerede veeldig lav flere uker før det. Hvis jeg mister kommer jeg til å være åpen om det, mamma har alltid vært veldig åpen om da hun mistet i uke 12, så er litt naturlig for meg å være åpen om sånt og andre "tabu" ting. Har også vært veldig åpen om at vi prøver

 

[Trønderen98]

Ja enig, det hjelper faktisk å være åpen om at man har mistet og hva man føler rundt det. Folk har jo veldig medfølelse og forståelse for at ting rundt det er dritt. Og når jeg har vært åpen selv så er det faktisk flere som har fortalt at de selv også har opplevd å miste, og at de kjenner flere som har mista. Så da får man liksom vite at man ikke er alene om det, men at det faktisk er mange der ute med samme opplevelser.

Håper virkelig du har rett Men tør ikke tro eller håpe for mye, når hver måned er en skuffelse. Men en vakker dag må det jo klaffe igjen! Jeg gir i hvert fall ikke opp!

Ja det er jeg helt enig i! Jeg har faktisk opplevd at noen sier til meg at de er veldig glade for at jeg er så åpen, fordi da kommer de til å føle seg mindre alene dersom det skulle skje med de, og jeg skulle ønske jeg hadde noen sånn når jeg gikk gjennom det Jeg synes det er veldig viktig å være åpen om og når folk kommer med kommentarer som «skal ikke dere ha barn snart da» så svarer jeg bevist, jo vet du vi har faktisk mistet to ganger nå og ønsker oss veldig barn.

Skjønner at du mister litt motet, men jeg tror virkelig du bare har hatt litt uflaks med at det har drøyd denne gangen! Og teknisk sett er ikke 7 pp suuper lenge selv om jeg skjønner veldig godt at det føles sånn

 

[Hirka89]

Er heldigvis ikke så redd som jeg trodde jeg kom til å bli, men håper jeg roer meg etter TUL!



Er så enig! Det med 12 uker er jo litt bullshit anyway, sjansen for å miste er allerede veeldig lav flere uker før det. Hvis jeg mister kommer jeg til å være åpen om det, mamma har alltid vært veldig åpen om da hun mistet i uke 12, så er litt naturlig for meg å være åpen om sånt og andre "tabu" ting. Har også vært veldig åpen om at vi prøver

Du får prøve å ikke være for bekymret, ingen grunn til å ta for mange sorger på forskudd Du blir nok mer beroliget etter TUL, som nok skal gå veldig bra!

 

[Lillafrosk]

Nei sant det Men opplever faktisk at hvis jeg er åpen om at jeg har mista og min vei, så er det faktisk flere som har fortalt at de har opplevd lignende osv. Så tror alle burde være litt mer åpne om ting. Føler liksom at graviditet skal være så hemmelig. Ingen skal vite at man prøver. Ingen skal vite at man prøver lenge, sliter med å bli gravid. Man skal ikke fortelle om graviditeten før det har gått 12 uker, tilfelle man mister. Men så er det jo nettopp når det tar lang tid, og når man mister, at man kanskje trenger at folk skal vite det, og at man kan prate om det. Tenker jeg da.

Ja. Men det som er greia, er jo at folk begynner å legge seg så oppi det. Liksom, vi fortalte mamma og dem at vi ventet på å få sette inn egg (de ble så bekymret da vi dro mye til og fra sykehuset). Det var greit nok det. Også fikk jo folk vite om terminen.
Problemet er bare når nabofolk kan begynne med "HÆ, er du gravid ENDA??" når man sliter med angst pga svangerskapets lengde.
Om bygda skulle begynt med "sitter ikke spiren enda?" Så tror jeg at jeg hadde drept noen, altså.

Også, som f.eks ei venninne av meg, som venter nr4. Som fikk høre, før hun fortalte at hun var gravid, at hun "måtte ikke finne på å få flere barn nå!". For folk har jo en bestemt mening om hvor mange barn det er riktig å få, og når det blir for mye eller for lite i deres øyne, så begynner de.
Om det så er 'stakkars ungen som ikke får søsken', eller 'du skal ikke befolke verden alene, hørt om prevensjon eller?!' så er det jo sjukelig frekt.
Og sånne ting TREFFER jo så hardt også siden det er et sårt tema. Er litt derfor det blir tabu tipper jeg.

For å legge på det, så synes INGEN at et svangerskap er verdt noe som helst før uke 12. Man har disse "herregud, forteller du meg det nå, også er du ikke uke 12 engang. Tenk om du mister, dårlig gjort" (... Ehhh.. ja. Ikke opplevd selv, heldigvis, men de finnes). Og, for ikke å glemme når selv leger begynner med "meh, du er jo bare i uke 6-7, så du kan jo miste *uansett*", etter å ha kommet inn med bekymringer. Takk du.
Og helsestasjonen. "Du får ikke komme inn før etter uke 12."

Så. Det er jo ikke så rart at det fortsetter å være tabu.. Må massive holdningsendringer til først..!!!

 

[Hirka89]

Ja det er jeg helt enig i! Jeg har faktisk opplevd at noen sier til meg at de er veldig glade for at jeg er så åpen, fordi da kommer de til å føle seg mindre alene dersom det skulle skje med de, og jeg skulle ønske jeg hadde noen sånn når jeg gikk gjennom det Jeg synes det er veldig viktig å være åpen om og når folk kommer med kommentarer som «skal ikke dere ha barn snart da» så svarer jeg bevist, jo vet du vi har faktisk mistet to ganger nå og ønsker oss veldig barn.

Skjønner at du mister litt motet, men jeg tror virkelig du bare har hatt litt uflaks med at det har drøyd denne gangen! Og teknisk sett er ikke 7 pp suuper lenge selv om jeg skjønner veldig godt at det føles sånn

Så bra at du er så åpen Det er nok til hjelp både for deg og andre! Som jeg skrev litt lenger opp her til noen andre, så synes jeg det er en uting at alt rundt graviditet skal være så hysj hysj. Når det nettopp er når man prøver lenge, eller når man mister, at man trenger å prate med noen om det.

Neida jeg vet at 7 måneder strengt tatt ikke er så lenge å prøve. Så prøver å ha det i bakhodet Men føler at ting drøyer litt nå fordi kroppen/syklusen liksom ikke virker helt på stell etter aborten. Også aner jeg jo ikke hvor lang tid det vil ta å rette opp i. Men jo lenger tid det tar, jo større sjangse er det vel for at det skjer noe snart!

 

[Trønderen98]

Så bra at du er så åpen Det er nok til hjelp både for deg og andre! Som jeg skrev litt lenger opp her til noen andre, så synes jeg det er en uting at alt rundt graviditet skal være så hysj hysj. Når det nettopp er når man prøver lenge, eller når man mister, at man trenger å prate med noen om det.

Neida jeg vet at 7 måneder strengt tatt ikke er så lenge å prøve. Så prøver å ha det i bakhodet Men føler at ting drøyer litt nå fordi kroppen/syklusen liksom ikke virker helt på stell etter aborten. Også aner jeg jo ikke hvor lang tid det vil ta å rette opp i. Men jo lenger tid det tar, jo større sjangse er det vel for at det skjer noe snart!

Ja det er jeg helt enig i!
Nei huff jeg skjønner at det føles ekstra lenge når kroppen ikke følger noe fast mønster og man ikke aner når noe skjer..Det er helt rett!

 

[Hirka89]

Ja. Men det som er greia, er jo at folk begynner å legge seg så oppi det. Liksom, vi fortalte mamma og dem at vi ventet på å få sette inn egg (de ble så bekymret da vi dro mye til og fra sykehuset). Det var greit nok det. Også fikk jo folk vite om terminen.
Problemet er bare når nabofolk kan begynne med "HÆ, er du gravid ENDA??" når man sliter med angst pga svangerskapets lengde.
Om bygda skulle begynt med "sitter ikke spiren enda?" Så tror jeg at jeg hadde drept noen, altså.

Også, som f.eks ei venninne av meg, som venter nr4. Som fikk høre, før hun fortalte at hun var gravid, at hun "måtte ikke finne på å få flere barn nå!". For folk har jo en bestemt mening om hvor mange barn det er riktig å få, og når det blir for mye eller for lite i deres øyne, så begynner de.
Om det så er 'stakkars ungen som ikke får søsken', eller 'du skal ikke befolke verden alene, hørt om prevensjon eller?!' så er det jo sjukelig frekt.
Og sånne ting TREFFER jo så hardt også siden det er et sårt tema. Er litt derfor det blir tabu tipper jeg.

For å legge på det, så synes INGEN at et svangerskap er verdt noe som helst før uke 12. Man har disse "herregud, forteller du meg det nå, også er du ikke uke 12 engang. Tenk om du mister, dårlig gjort" (... Ehhh.. ja. Ikke opplevd selv, heldigvis, men de finnes). Og, for ikke å glemme når selv leger begynner med "meh, du er jo bare i uke 6-7, så du kan jo miste *uansett*", etter å ha kommet inn med bekymringer. Takk du.
Og helsestasjonen. "Du får ikke komme inn før etter uke 12."

Så. Det er jo ikke så rart at det fortsetter å være tabu.. Må massive holdningsendringer til først..!!!

Absolutt! Derfor jeg ikke skriker ut om det til absolutt alle såklart Men er åpen nok om det, men uten at det eskalerer helt. Ingen her som maser eller graver om noe hvert fall.

Men ja, det trengs en massiv holdningsendring over hele fjøla!