Drømmen om en liten en

Positiv graviditetstest!
Jeg hadde egentlig ikke tenkt å ta en graviditetstest før etter blodprøven på tirsdag, har vært så redd for nye blendahvite tester. Men så fikk jeg plutselig bare en følelse av at jeg likevel skulle gi det et forsøk. Og så var det noe med å kunne nyte en eventuell positiv test sammen med samboeren min en hel dag, uten å skulle gjøre noe fornuftig på jobb etterpå. Jeg har kjent på symptomer som oppblåsthet, ømme og større pupper, stikninger i magen og svimmelhet i flere dager, noe som selvfølgelig også kan skyldes progresterontilskuddet. Men jeg tenkte at hvis det er en annen grunn til det, og til murringene i magen og korsryggen som jeg også fikk i går, så ville det kanskje slå ut på en test selv om det fremdeles er tidlig.

Jeg trodde ikke mine egne øyne da jeg så resultatet etter veldig kort tid, og måtte som bildet viser ta flere tester for å tro det. Er det virkelig sant? Har vi endelig fått det til? Skal vi få en liten en i juni neste år??? Dette har vært den beste søndagen på lenge, så jeg prøver å holde unna alle bekymringene en liten stund og bare nyte at vi ENDELIG har fått en (eller fire) positiv test:Heartred Nå er vi så spente på HCG-målingen fra blodprøven. Mye kan selvfølgelig skje de neste ukene (eller har allerede skjedd), men nå tar vi det et steg av gangen og feirer det som feires kan:smiley-angelic001:smiley-bounce022
Vis vedlegget 337944
Gratulerer så mye!!:wav
Det må være en helt utrolig god følelse:Heartred:Heartred
 
Positiv graviditetstest!
Jeg hadde egentlig ikke tenkt å ta en graviditetstest før etter blodprøven på tirsdag, har vært så redd for nye blendahvite tester. Men så fikk jeg plutselig bare en følelse av at jeg likevel skulle gi det et forsøk. Og så var det noe med å kunne nyte en eventuell positiv test sammen med samboeren min en hel dag, uten å skulle gjøre noe fornuftig på jobb etterpå. Jeg har kjent på symptomer som oppblåsthet, ømme og større pupper, stikninger i magen og svimmelhet i flere dager, noe som selvfølgelig også kan skyldes progresterontilskuddet. Men jeg tenkte at hvis det er en annen grunn til det, og til murringene i magen og korsryggen som jeg også fikk i går, så ville det kanskje slå ut på en test selv om det fremdeles er tidlig.

Jeg trodde ikke mine egne øyne da jeg så resultatet etter veldig kort tid, og måtte som bildet viser ta flere tester for å tro det. Er det virkelig sant? Har vi endelig fått det til? Skal vi få en liten en i juni neste år??? Dette har vært den beste søndagen på lenge, så jeg prøver å holde unna alle bekymringene en liten stund og bare nyte at vi ENDELIG har fått en (eller fire) positiv test:Heartred Nå er vi så spente på HCG-målingen fra blodprøven. Mye kan selvfølgelig skje de neste ukene (eller har allerede skjedd), men nå tar vi det et steg av gangen og feirer det som feires kan:smiley-angelic001:smiley-bounce022
Vis vedlegget 337944

HURRAAAA! Gratulerer:angel8:angel8:angel8 Så fantastisk!!
 
Nydelige tester!!! HURRA!!!! FANTASTISKE NYHETER!! GRATULERER!!:smiley-bounce016

Tusen tusen takk!!:Heartpink Det føles så surrealistisk, men veldig veldig bra:happy093Så deilig det må være å ha kommet seg gjennom den mest usikre tiden og begynne å se målstreken nærme seg - du er over halvveis i svangerskapet sant? Synes du den første tiden gikk fort eller sakte??
 
Gratulerer så mye :Heartred :D hvor mange dpo er du?:love7

Tusen takk og gratulerer så mye tilbake :Heartred Så hyggelig det må bli med en større søskenflokk!! Jeg er 13 dager etter egguttak og 9 dager etter innsetting - så det blir vel 13 dpo antar jeg:) 3 uker +6 dager i følge appen jeg lastet ned i dag, så fremdeles veldig tidlig. Hvor i løypen ligger du?
 
Tusen tusen takk:Heartred:Heartred Det er en helt ubeskrivelig følelse. Kjennes veldig uvirkelig og stort, men fantastisk fint! Jeg håper virkelig du også får en positiv test snart, hvor lenge har dere prøvd?:)
Det vil jeg tro:love7Gleder meg til jeg får kjenne på den følelsen❤️ Vi har prøvd i 10 mnd, er i PP11 nå! Vurderer sterkt prøverør etter jul om det ikke har klaffet enda til da❤️
 
Gratulerer med positiv test! Føles alltid godt når ting klaffer etter lang tid :)
 
Tusen tusen takk!!:Heartpink Det føles så surrealistisk, men veldig veldig bra:happy093Så deilig det må være å ha kommet seg gjennom den mest usikre tiden og begynne å se målstreken nærme seg - du er over halvveis i svangerskapet sant? Synes du den første tiden gikk fort eller sakte??
Virkelig glad på dine vegne!!:smiley-angelic003:Heartred
Ja, det er virkelig fantastisk!! Vi har heldigvis følt oss ganske trygg hele svangerskapet og følt en indre ro merkelig nok :love7 Det er jeg! Godt over halvveis med tanke på at jeg senest blir sittet i gang i uke 37 pga tvillingene deler morkake :joyful: 25+4 i dag.

Første trimester gikk sakte også fløy tiden av sted:hilarious:Nå bare nyter jeg graviditeten og trenger ikke at tiden går fortere:smiley-ashamed004

Gleder meg til å følge deg videre!:Heartred
 
Virkelig glad på dine vegne!!:smiley-angelic003:Heartred
Ja, det er virkelig fantastisk!! Vi har heldigvis følt oss ganske trygg hele svangerskapet og følt en indre ro merkelig nok :love7 Det er jeg! Godt over halvveis med tanke på at jeg senest blir sittet i gang i uke 37 pga tvillingene deler morkake :joyful: 25+4 i dag.

Første trimester gikk sakte også fløy tiden av sted:hilarious:Nå bare nyter jeg graviditeten og trenger ikke at tiden går fortere:smiley-ashamed004

Gleder meg til å følge deg videre!:Heartred

Så deilig at dere har klart det, det er jo en så spesiell tid at det er synd om bekymringer og uro tar helt overhånd - men skjønner at det gjør det for mange. Jeg kjenner at jeg nok ikke kommer til å klare å slappe helt av før jeg får bekreftet en fin hCG-stigning, og deretter kommer vi til å vente i spenning på den første ultralyden. Regner med at det hjelper veldig å etter hvert kunne høre et hjerte (eller flere) som slår, og så begynne å kjenne bevegelser. Nå har jeg begynt å analysere alle symptomene jeg kjenner: om det er et dårlig tegn at puppene er mindre ømme igjen, om murringen i magen egentlig tyder på noe annet - man kan bli gal av mindre...

Herlighet så spennende det blir for dere fremover, bare 11 uker til. Skjønner at du vil ha litt tid til å nyte resten av svangerskapet når det plutselig går så fort. Det er sikkert litt som gjenstår av forberedelser også. Men tenk når dere endelig får møte de to små, det er jo ikke til å begripe hvilket mirakel det er med barn som blir til:Heartred
 
Så deilig at dere har klart det, det er jo en så spesiell tid at det er synd om bekymringer og uro tar helt overhånd - men skjønner at det gjør det for mange. Jeg kjenner at jeg nok ikke kommer til å klare å slappe helt av før jeg får bekreftet en fin hCG-stigning, og deretter kommer vi til å vente i spenning på den første ultralyden. Regner med at det hjelper veldig å etter hvert kunne høre et hjerte (eller flere) som slår, og så begynne å kjenne bevegelser. Nå har jeg begynt å analysere alle symptomene jeg kjenner: om det er et dårlig tegn at puppene er mindre ømme igjen, om murringen i magen egentlig tyder på noe annet - man kan bli gal av mindre...

Herlighet så spennende det blir for dere fremover, bare 11 uker til. Skjønner at du vil ha litt tid til å nyte resten av svangerskapet når det plutselig går så fort. Det er sikkert litt som gjenstår av forberedelser også. Men tenk når dere endelig får møte de to små, det er jo ikke til å begripe hvilket mirakel det er med barn som blir til:Heartred
Skjønner veldig godt de følelsene den første tiden! Var absolutt tøffeste tiden for meg og,- tiden før første ultralyd 7+1! Når skal du ha din første ultralyd?❤

Mine bryster ble mindre ømme etter lutinusen hvertfall og har knapt vært ømme. Så man trenger ikke å ha ømme bryster:joyful:

Ja, mer enn nok som må fikses!:hilarious: Ja, vi begge skal nå og opplever nå livets mirakel! Vi er så utrolig heldig og aldri må vi ta det for gitt!:Heartbigred
 
Skjønner veldig godt de følelsene den første tiden! Var absolutt tøffeste tiden for meg og,- tiden før første ultralyd 7+1! Når skal du ha din første ultralyd?❤

Mine bryster ble mindre ømme etter lutinusen hvertfall og har knapt vært ømme. Så man trenger ikke å ha ømme bryster:joyful:

Ja, mer enn nok som må fikses!:hilarious: Ja, vi begge skal nå og opplever nå livets mirakel! Vi er så utrolig heldig og aldri må vi ta det for gitt!:Heartbigred

Jeg er faktisk litt usikker når første ultralyd er, skal ringe klinikken når jeg har fått svar på blodprøven - men lurer på om det er før uke 7. Godt å vite om andre i en lignende situasjon og hvor det har gått så fint!

Jeg har hatt veldig ømme bryster og de ble også større etter innsetting, men usikker på om det var på grunn av Duphastonen. De siste dagene synes jeg at det har gitt seg litt - det var derfor jeg begynte å bli bekymret. De er fremdeles litt ømme, så jeg satser på at alt er bra med mindre jeg får høre noe annet i morgen.

Kos deg masse med fortsettelsen:Heartred
 
4+5

Snart har jeg visst at jeg er gravid i en uke. Nå er jeg 4 uker + 5 dager på vei!! Dette er så nervepirrende og jeg kjenner at jeg er veldig veldig redd for en spontan abort de neste ukene, men jeg skjønner at jeg ikke er alene om det. Måtte de neste to månedene gå fort!

Etter å ha følt en enorm glede og takknemlighet for positiv test forrige søndag kjente jeg at jeg ikke ville klare å slappe av før etter blodprøven. HCG-verdiene var heldigvis fine: 789, og jeg ble også betrygget av de siste testene jeg har tatt (digital på onsdag og de to strimlene i dag). Har hatt et lite lager på lur som jeg endelig har stor glede av. Så nå må jeg bare prøve å være tålmodig i noen uker til frem til UL i begynnelsen av november. Den som kunne sett bare litt inn i fremtiden! Jeg prøver å trygge meg selv på at mest sannsynlig går det bra, og det er så dumt å kaste bort de første ukene av denne vidunderlige reisen på masse bekymringer. Gleden vi har hatt til nå kan ingen ta fra oss, og det er uansett positivt at vi har kommet så langt på første IVF-forsøk. Men jeg vil helst være foruten sorgen av å miste den lille klumpen der inne, som vi allerede er blitt så glad i.

Symptomer: oppblåst, ømme pupper, murring i korsryggen og litt stikninger i magen, sover urolig, må tisse ofte, svimmel, plutselige cravings! Noe av det kan selvfølgelig skyldes den tidligere hormonbehandlingen og de ekstra hormonene jeg tar. Spent på om kvalmen kommer snart eller om jeg slipper unna...

IMG_1953.jpegIMG_1950.jpeg
 
Det vil jeg tro:love7Gleder meg til jeg får kjenne på den følelsen❤️ Vi har prøvd i 10 mnd, er i PP11 nå! Vurderer sterkt prøverør etter jul om det ikke har klaffet enda til da❤️

Åh, det er 10 lange måneder! Håper dere klarer det på egenhånd i løpet av høsten:Heartred Om ikke så er jeg sikker på at dere får god hjelp! Ivf-behandlingen har i hvert fall hittil ikke vært i nærheten av hva jeg fryktet det skulle være, selv om prosessen selvfølgelig har vært en påkjenning og det hele alt for spennende. Og til slutt er det forhåpentligvis verdt all prøvingen og ventingen:binkybaby
 
Uke 8 og tidlig ultralyd
I går fikk vi se et lite bankende hjerte på ultralyd. Den lille har også begynt å bevege på seg. Alt ser ut som det skal foreløpig og det var fantastisk å få den bekreftelsen:Heartred

Formen er varierende og jeg har vært kvalm siden uke 6. Heldigvis er ikke kvalmen veldig intens, og det føles mer som dagen derpå med en moderat (men langvarig) fyllesyke. Har hittil bare kastet opp én gang, men det har vært nære på to andre ganger og jeg har brekninger daglig. Det er likevel så verdt det og jeg kjenner på en stor takknemlighet for at jeg får oppleve alt dette.

Jeg sender masse gode tanker til alle prøvere der ute:smiley-angelic001
 
Uke 24 - over halvveis
Nå nærmer det seg et år siden første innlegg i dagboken. Den tunge tiden med prøving er ikke glemt, men for noen deilige måneder det har vært fra oktober og utover. Formen var litt varierende i starten, men fra uke 13 begynte jeg å føle meg ganske bra igjen - og jeg har stort sett klart å nyte graviditeten hele veien og alle forandringene som har skjedd. Og for en lettelse det har vært å bare kunne føle på genuin glede uten noe tristhet når jeg har fått høre om andre som er gravid, det er utrolig hvor brått det endret seg.

Jeg blir fremdeles rørt av å tenke på øyeblikket da jeg fikk positiv graviditetstest og det har vært så mange fine "milepæler" etter det: første ultralyd i uke 8, første svangerskapskontroll, ny ultralyd i uke 12 hvor den lille hadde begynt å ligne et lite menneske, ultralyd i uke 17 hvor vi fikk en ny bekreftelse på at alt så bra ut og vi fikk vite at vi venter en jente, de første små klærne jeg kjøpte, og i uke 20 da jeg kjente bevegelsene hennes for første gang. Det var en helt ubeskrivelig og surrealistisk følelse, men en veldig stor glede. Magen vokser og jeg kjenner liv hver dag, men jeg kan fremdeles ikke fatte at det virkelig skjer og at det faktisk er en liten person der inni som jeg er så heldig å få bli mammaen til. Nå er jeg også snart i uke 24, og det er en trygghet å vite at sykehuset vil forsøke å redde henne hvis noe skjer fremover. Men hun skal helst holde seg i magen i flere måneder til. Jeg turte ikke å tenke for langt frem i starten, men nå har jeg begynt så smått å forberede meg til fødsel og tiden etter - og jeg er så spent på alt som kommer. Etter hvert skal vi også komme ordentlig i gang med barnerommet og skaffe alt utstyret vi trenger. Akkurat nå skal jeg bare nyte øyeblikket, at jeg er gravid, at det er vår i luften, tanken på at jeg skal få sove ut i morgen (det tar på med alle dobesøkene om natten og at jeg har begynt å sove så lett er nok bare en forberedelse til det som kommer) og at jeg har en hel lørdag for meg selv hvor jeg kan gjøre akkurat det jeg føler for!

Ikke mist motet dere prøvere der ute - hold ut og ta vare på dere selv :Heartred
 
Back
Topp