Drømmen om en liten en

[Krøllalfa92]

IVF-behandling

Nå er jeg på dag 9 av behandlingen og jeg var på kontroll med ultralyd i dag!

Har tatt sprøyter med Bemfola (150 IE) fra syklusdag 2 og Fyremadel fra syklusdag 5. Jeg er så glad for at samboeren min setter sprøytene for meg - all respekt til dere som stikker dere selv daglig. Jeg hadde nok klart det om jeg absolutt var nødt, men takknemlig for at jeg slipper akkurat den biten. Det har gått greit med sprøytene selv om det ikke er den beste starten på dagen, men er ikke blitt helt venn med Fyremadel merker jeg. Den svir ganske mye, eller er det bare meg?

Var veldig spent på hvordan jeg hadde respondert på behandlingen, og gynekologen fant heldigvis 15 eggposer som hadde OK størrelse (mellom 10 og 16 mm tror jeg det var). Så nå blir det egguttak på mandag i neste uke og forhåpentligvis innsetting på fredag Bare to dager til med sprøyter før det blir en hviledag - halleluja!

 

[Krøllalfa92]

I går var det egguttak og de fikk ut 12 egg. Selve egguttaket var ganske ubehagelig men absolutt overkommelig. Særlig etter den herlige cocktailen man får først som gjorde meg rimelig trøtt resten av dagen. Jeg sjanglet nærmest inn i stolen.

Jeg har prøvd å ikke ha så høye forventninger og innstille meg på at vi kanskje må gjennom flere forsøk, men nå triller tårene av glede etter at klinikken nettopp ringte og informerte om at hele 11 egg er befruktet. Jeg vet at det ikke er noen garanti for at vi vil lykkes og at det fremdeles er mye som kan skje før en positiv graviditetstest og i løpet av graviditeten, men det gjorde så utrolig godt å få den beskjeden nå. Så i dag skal jeg nyte at alt så langt har gått veldig bra, og så håper jeg så inderlig at det blir noe å sette tilbake på fredag. Gledestårene vil ikke stoppe, men de er av det gode slage til en forandring

 

[SoonToBeMama]

I går var det egguttak og de fikk ut 12 egg. Selve egguttaket var ganske ubehagelig men absolutt overkommelig. Særlig etter den herlige cocktailen man får først som gjorde meg rimelig trøtt resten av dagen. Jeg sjanglet nærmest inn i stolen.

Jeg har prøvd å ikke ha så høye forventninger og innstille meg på at vi kanskje må gjennom flere forsøk, men nå triller tårene av glede etter at klinikken nettopp ringte og informerte om at hele 11 egg er befruktet. Jeg vet at det ikke er noen garanti for at vi vil lykkes og at det fremdeles er mye som kan skje før en positiv graviditetstest og i løpet av graviditeten, men det gjorde så utrolig godt å få den beskjeden nå. Så i dag skal jeg nyte at alt så langt har gått veldig bra, og så håper jeg så inderlig at det blir noe å sette tilbake på fredag. Gledestårene vil ikke stoppe, men de er av det gode slage til en forandring

Wow gratulerer med helt fantastisk resultat! Her skal det bli både baby og søskenbabyer!

 

[Krøllalfa92]

Wow gratulerer med helt fantastisk resultat! Her skal det bli både baby og søskenbabyer!

Tusen tusen takk, forhåpentligvis gir det oss gode sjanser fremover Gratulerer igjen med tvillingene som dere venter, det er jo bare så fantastisk. Håper formen din er fin og at du klarer å nyte graviditeten!

 

[SoonToBeMama]

Tusen tusen takk, forhåpentligvis gir det oss gode sjanser fremover Gratulerer igjen med tvillingene som dere venter, det er jo bare så fantastisk. Håper formen din er fin og at du klarer å nyte graviditeten!

Jeg bare nyter! Gled deg til du kommer etter nå, du er nok rett bak nå!

 

[Krøllalfa92]

Igjen - for en berg- og dalbane denne prosessen er... I løpet av de to siste dagene har vi gått fra 11 befruktede egg til at det nå bare er 2 embryo igjen. Heldigvis er det ene av topp kvalitet, det andre av god kvalitet. Vi har derfor fått beskjed om at vi skal møte til innsetting i morgen, men jeg kjenner at jeg er veldig redd for å få en telefon i morgen tidlig om at det likevel ikke er noe å sette tilbake. Vi var ikke forberedt på at så mange ville falle fra - kanskje det er grunnen til at vi ikke har fått det til på egenhånd? Det er visst sånt som kan skje, men jeg fikk ikke inntrykk av at det var normalen.

Jeg prøver å ikke ta sorgen på forskudd, men i dag ble en tung dag. Jeg får minne meg selv på at det fremdeles er en mulighet denne runden, og at ikke alle er så heldige å komme like langt. Kanskje denne ene fine celleklumpen er den eneste vi trenger, og at den ender opp med å bli barnet vårt

 

[SoonToBeMama]

For en berg- og dalbane denne prosessen er... I løpet av de to siste dagene har vi gått fra 11 befruktede egg til at det nå bare er 2 embryo igjen. Heldigvis er det ene av topp kvalitet, det andre av god kvalitet. Vi har derfor fått beskjed om at vi skal møte til innsetting i morgen, men jeg kjenner at jeg er veldig redd for å få en telefon i morgen tidlig om at det likevel ikke er noe å sette tilbake. Vi var ikke forberedt på at så mange ville falle fra - kanskje det er grunnen til at vi ikke har fått det til på egenhånd? Det er visst sånt som kan skje, men jeg fikk ikke inntrykk av at det var normalen.

Jeg prøver å ikke ta sorgen på forskudd, men i dag ble en tung dag. Jeg får minne meg selv på at det fremdeles er en mulighet denne runden, og at ikke alle er så heldige å komme like langt. Kanskje denne ene fine celleklumpen er den eneste vi trenger, og at den ender opp med å bli barnet vårt

Skjønner veldig godt skuffelsen ❤ vi satt igjen med 3 blastocyster og det ene ble jo 2 babyer. Så husk du kan komme langt med de 2. Trenger bare 1 bra

Masse lykke til i morgen! Heier på dere!

 

[maldita]

Nå er det straks ”ettårsjubileum”. Omtrent på denne tiden i fjor begynte samboeren min og jeg å prøve å få barn. Da vi begynte skulle jeg helst allerede være gravid. Jeg var så klar, hadde gledet meg lenge til å begynne å prøve, hadde sluttet med prevensjon flere måneder før og begynt på folsyretabletter som anbefalt. Vi satt i gang med masse pågangsmot og iver. For hver måned har jeg sett for meg hvordan det ville bli å sitte med en positiv graviditetstest i hånden. Hvordan jeg skulle fortelle den gledelige nyheten først til samboeren min, og så etter hvert til venner og familie. Det var så mye spenning og forhåpninger. Og jeg hadde troen på at dette skulle gå nesten av seg selv. Kanskje kom vi til å bruke noen måneder. Men statistikken hadde vi på vår side, og det var ingen tvil om at jeg skulle være gravid innen sommeren var over. Eller innen oktober. Eller i hvert fall innen jeg skulle hjem til jul. Før påsken 2020 skulle jeg i alle fall være gravid...

Men så var den kjente skuffelsen her igjen. Mensen som kom på nytt. Denne måneden og. Tårene som presser seg frem. Tomheten inni. Sorgen over det som ikke ble noe av denne gangen heller. Tvilen på om det noen gang kommer til å skje. Og ikke minst følelsen av å være så alene.

Mine nærmeste venninner er gravide, og ble det på første forsøk. Den ene gladnyheten etter den andre har kommet i løpet av dette året. De jeg snakker med sier at det vil gå bra, at jeg bare må slappe av og ikke stresse. Jeg gjør det og, prøver å ha fokus på andre ting så ofte jeg kan og leve som normalt. Men dette føles likevel som en ventetid for meg, hver måned går tiden etter eggløsning litt for sakte, samtidig som det plutselig kommer en ny prøveperiode gang på gang. Og det er så mange påminnelser over alt om det vi ikke får til: ultralyd- og magebilder på instagram, nyheter om familieforøkelser på nettaviser, alle magene og vognene på bussen og på gaten (det er merkelig alt man legger merke til nå). Ingen av de jeg har snakket med hittil har selv følt på hvordan det er å prøve å få barn uten å få det til med en gang. Det er nok ikke så lett å forstå hvordan det er uten å ha vært der selv. Jeg hadde ikke trodd at det skulle være så vanskelig, og jeg sender mange gode tanker til dere der ute som har prøvd i mange år.

Vi har selvfølgelig vært bekymret for at noe skulle være gale, så det har vi allerede sjekket ut for å få litt ro i sjelen. Vi har vært på en privat klinikk og undersøkt begge to. Legen så ingen grunn til at vi ikke skulle klare å få barn og vi har også alderen på vår side. Det føltes først som en stor lettelse, men nå kan det se ut om vi kanskje likevel vil trenge hjelp etter hvert. Enn så lenge får vi smøre oss med litt mer tålmodighet og krysse fingrene for at vi snart får det til på egenhånd.

Jeg har tenkt en stund på om jeg skulle lage en prøvedagbok og fant ut at nå måtte jeg bare gjøre det. For meg selv, sånn at jeg kan få tenkt litt høyt, og for at kanskje noen andre kan lese dette og kjenne seg litt igjen og føle seg litt mindre alene. Det er godt å vite at det er flere der ute, og at det som regel ordner seg på den ene eller den andre måten til slutt!

Så i april 2020 er vi altså klar for pp 13. Måtte alle gode ting være (1)3!

Masse lykke til!! Krysser fingre og tær for at det klaffer for dere snart

 

[Sol.i.hjertet]

For en historie Kan relatere meg til alt du skriver. Er i pp15 nå uten positiv test. Venter på svar fra Riksen. Så utrolig spennende med ivf nå. Hvor endte dere opp? Krysser alt jeg har for dere

 

[Krøllalfa92]

Skjønner veldig godt skuffelsen ❤ vi satt igjen med 3 blastocyster og det ene ble jo 2 babyer. Så husk du kan komme langt med de 2. Trenger bare 1 bra

Masse lykke til i morgen! Heier på dere!

Tusen takk for oppmuntringen og lykkønskningene, det trengtes nå

 

[Krøllalfa92]

Masse lykke til!! Krysser fingre og tær for at det klaffer for dere snart

Tusen takk for lykkeønskningene, så hyggelig med ekstra støtte Håper du også får positiv test snart!

 

[Krøllalfa92]

For en historie Kan relatere meg til alt du skriver. Er i pp15 nå uten positiv test. Venter på svar fra Riksen. Så utrolig spennende med ivf nå. Hvor endte dere opp? Krysser alt jeg har for dere

Tusen takk for lykkeønskningene, nå føler jeg meg heldigvis litt mer positiv Pp 15... Da vet du alt om hvor tung denne prøvetiden kan være! Håper du snart får svar fra Riksen, det er mye man skal vente tålmodig på. Når ble dere henvist?

Det er nesten litt for spennende, men det har også vært veldig godt å kjenne på en litt "ny" start. Det ble så demotiverende etter sommeren og det å se for seg en hel høst med den samme prøvingen og de samme skuffelsene. Vi endte opp på Medicus igjen, der vi ble utredet tidligere i vinter. Vi vurderte også Klinikk Hausken, men de hadde lengre ventetid og der måtte vi også gjennom en ny utredning først - så da ble valget egentlig enkelt. Hittil har jeg vært veldig fornøyd og føler meg godt ivaretatt. Men jeg fikk faktisk også et veldig godt inntrykk av Rikshospitalet da jeg var innom der for en samtale og undersøkelse i august. Så føler ikke at det er noen krise om det blir behandlinger der over jul.

Jeg håper virkelig at dere også lykkes snart, og at dere får god hjelp om dere ikke klarer det på egenhånd i mellomtiden

 

[Sol.i.hjertet]

Tusen takk for lykkeønskningene, nå føler jeg meg heldigvis litt mer positiv Pp 15... Da vet du alt om hvor tung denne prøvetiden kan være! Håper du snart får svar fra Riksen, det er mye man skal vente tålmodig på. Når ble dere henvist?

Det er nesten litt for spennende, men det har også vært veldig godt å kjenne på en litt "ny" start. Det ble så demotiverende etter sommeren og det å se for seg en hel høst med den samme prøvingen og de samme skuffelsene. Vi endte opp på Medicus igjen, der vi ble utredet tidligere i vinter. Vi vurderte også Klinikk Hausken, men de hadde lengre ventetid og der måtte vi også gjennom en ny utredning først - så da ble valget egentlig enkelt. Hittil har jeg vært veldig fornøyd og føler meg godt ivaretatt. Men jeg fikk faktisk også et veldig godt inntrykk av Rikshospitalet da jeg var innom der for en samtale og undersøkelse i august. Så føler ikke at det er noen krise om det blir behandlinger der over jul.

Jeg håper virkelig at dere også lykkes snart, og at dere får god hjelp om dere ikke klarer det på egenhånd i mellomtiden

Så bra at du føler deg litt mer positiv Denne prosessen er så ekstremt utfordrende både psykisk og fysisk. Men fy søren så sterke vi kvinner er

Henvisningen ble registrert hos dem i starten av september. Har ringt og purret, men det var visst 90 stk i bunken foran oss som også skulle få svar Damn you corona

Kan forstå veldig godt at det var demotiverende å gå inn i mørketiden med de tankene. Jeg sleit veldig i løpet av vinteren i fjor, og da hadde vi bare prøvd i et halvt års tid Så jeg ser ikke helt frem til den selv. Så gøy å høre at du har godt inntrykk av Riksen! Det er ikke akkurat den gjengse oppfatningen føler jeg

Er i gang med første syklus med støttemedisiner i form av Letrozol, Ovitrelle og Lutinus nå. Håper det kan gjøre susen litt i mellomtiden mens vi venter på ivf

Ønsker deg masse masse lykke til i dag! Måtte du få en liten perfekt spire som gror seg godt inn i magehulen

 

[Krøllalfa92]

Så bra at du føler deg litt mer positiv Denne prosessen er så ekstremt utfordrende både psykisk og fysisk. Men fy søren så sterke vi kvinner er

Henvisningen ble registrert hos dem i starten av september. Har ringt og purret, men det var visst 90 stk i bunken foran oss som også skulle få svar Damn you corona

Kan forstå veldig godt at det var demotiverende å gå inn i mørketiden med de tankene. Jeg sleit veldig i løpet av vinteren i fjor, og da hadde vi bare prøvd i et halvt års tid Så jeg ser ikke helt frem til den selv. Så gøy å høre at du har godt inntrykk av Riksen! Det er ikke akkurat den gjengse oppfatningen føler jeg

Er i gang med første syklus med støttemedisiner i form av Letrozol, Ovitrelle og Lutinus nå. Håper det kan gjøre susen litt i mellomtiden mens vi venter på ivf

Ønsker deg masse masse lykke til i dag! Måtte du få en liten perfekt spire som gror seg godt inn i magehulen

Da satser vi på at du får svar i løpet av et par uker, og forhåpentligvis får du time til utredning relativt kjapt! Koronaen har absolutt ikke gjort ting lettere for langtidsprøvere. Det aller beste er selvfølgelig at støttemedisinene hjelper på, sånn at du slipper en lengre ventetid - jeg krysser fingrene for deg

Jeg har også hørt litt forskjellig om Rikshospitalet, og det kan godt hende at jeg får en mer "samlebåndsfølelse" ved en behandling, men på undersøkelsen sist ble vi møtt av en veldig hyggelig lege som tok seg god tid til oss. Så jeg tenker at det er viktig å få frem de gode opplevelsene også. Kan det være aktuelt for dere å ta et forsøk privat mens dere står på venteliste til behandling?

Det gikk heldigvis fint med innsettingen i dag og jeg er foreløpig ved godt mot Alle de gode tankene fra andre gjorde det lettere å komme seg gjennom timene før

 

[Krøllalfa92]

Da var embryoet kommet på plass For en lettelse! Det er jo litt spesielt å sitte der med lege og sykepleier ++ rundt seg i et sånt øyeblikk, men det var overraskende hyggelig og det føles som et skikkelig team work. Måtte den lille klumpen trives der inne og fortsette den fine utviklingen Jeg tar meg selv i å stryke støttende på magen, men enn så lenge er den bare oppblåst og øm etter egguttak...

Selve innsettingen gikk helt fint, og var ikke noe mer ubehagelig enn en vanlig gynekologisk undersøkelse - bortsett fra at jeg var veldig tissetrengt siden man skal møte med nesten full blære. Så nå blir det en etterlengtet helg etter litt av en uke. Jeg skal prøve å koble litt av og ikke tenke for mye på de neste 11 dagene, enklere sagt enn gjort. Kanskje får vi en bonus i morgen med beskjed om at vi får noen på frys også - det var plutselig 3 (?) til som muligens er med i gamet fremdeles!

 

[SoonToBeMama]

Da var embryoet kommet på plass For en lettelse! Det er jo litt spesielt å sitte der med lege og sykepleier ++ rundt seg i et sånt øyeblikk, men det var overraskende hyggelig og det føles som et skikkelig team work. Måtte den lille klumpen trives der inne og fortsette den fine utviklingen Jeg tar meg selv i å stryke støttende på magen, men enn så lenge er den bare oppblåst og øm etter egguttak...

Selve innsettingen gikk helt fint, og var ikke noe mer ubehagelig enn en vanlig gynekologisk undersøkelse - bortsett fra at jeg var veldig tissetrengt siden man skal møte med nesten full blære. Så nå blir det en etterlengtet helg etter litt av en uke. Jeg skal prøve å koble litt av og ikke tenke for mye på de neste 11 dagene, enklere sagt enn gjort. Kanskje får vi en bonus i morgen med beskjed om at vi får noen på frys også - det var plutselig 3 (?) til som muligens er med i gamet fremdeles!

Gratulerer så mye som ruger!!

 

[Sol.i.hjertet]

Da satser vi på at du får svar i løpet av et par uker, og forhåpentligvis får du time til utredning relativt kjapt! Koronaen har absolutt ikke gjort ting lettere for langtidsprøvere. Det aller beste er selvfølgelig at støttemedisinene hjelper på, sånn at du slipper en lengre ventetid - jeg krysser fingrene for deg

Jeg har også hørt litt forskjellig om Rikshospitalet, og det kan godt hende at jeg får en mer "samlebåndsfølelse" ved en behandling, men på undersøkelsen sist ble vi møtt av en veldig hyggelig lege som tok seg god tid til oss. Så jeg tenker at det er viktig å få frem de gode opplevelsene også. Kan det være aktuelt for dere å ta et forsøk privat mens dere står på venteliste til behandling?

Det gikk heldigvis fint med innsettingen i dag og jeg er foreløpig ved godt mot Alle de gode tankene fra andre gjorde det lettere å komme seg gjennom timene før

Først og fremst; gratulerer med et lite frø i magehulen! Hurra og heiaheia

For vår del så etter dagens nyheter kan det absolutt bli aktuelt med et privat forsøk først... Skal skrive litt utfyllende om det i dagboka mi i løpet av kvelden

 

[Krøllalfa92]

Positiv graviditetstest!

Jeg hadde egentlig ikke tenkt å ta en graviditetstest før etter blodprøven på tirsdag, har vært så redd for nye blendahvite tester. Men så fikk jeg plutselig bare en følelse av at jeg likevel skulle gi det et forsøk. Og så var det noe med å kunne nyte en eventuell positiv test sammen med samboeren min en hel dag, uten å skulle gjøre noe fornuftig på jobb etterpå. Jeg har kjent på symptomer som oppblåsthet, ømme og større pupper, stikninger i magen og svimmelhet i flere dager, noe som selvfølgelig også kan skyldes progresterontilskuddet. Men jeg tenkte at hvis det er en annen grunn til det, og til murringene i magen og korsryggen som jeg også fikk i går, så ville det kanskje slå ut på en test selv om det fremdeles er tidlig.

Jeg trodde ikke mine egne øyne da jeg så resultatet etter veldig kort tid, og måtte som bildet viser ta flere tester for å tro det. Er det virkelig sant? Har vi endelig fått det til? Skal vi få en liten en i juni neste år??? Dette har vært den beste søndagen på lenge, så jeg prøver å holde unna alle bekymringene en liten stund og bare nyte at vi ENDELIG har fått en (eller fire) positiv test Nå er vi så spente på HCG-målingen fra blodprøven. Mye kan selvfølgelig skje de neste ukene (eller har allerede skjedd), men nå tar vi det et steg av gangen og feirer det som feires kan

 

[SoonToBeMama]

Positiv graviditetstest!
Jeg hadde egentlig ikke tenkt å ta en graviditetstest før etter blodprøven på tirsdag, har vært så redd for nye blendahvite tester. Men så fikk jeg plutselig bare en følelse av at jeg likevel skulle gi det et forsøk. Og så var det noe med å kunne nyte en eventuell positiv test sammen med samboeren min en hel dag, uten å skulle gjøre noe fornuftig på jobb etterpå. Jeg har kjent på symptomer som oppblåsthet, ømme og større pupper, stikninger i magen og svimmelhet i flere dager, noe som selvfølgelig også kan skyldes progresterontilskuddet. Men jeg tenkte at hvis det er en annen grunn til det, og til murringene i magen og korsryggen som jeg også fikk i går, så ville det kanskje slå ut på en test selv om det fremdeles er tidlig.

Jeg trodde ikke mine egne øyne da jeg så resultatet etter veldig kort tid, og måtte som bildet viser ta flere tester for å tro det. Er det virkelig sant? Har vi endelig fått det til? Skal vi få en liten en i juni neste år??? Dette har vært den beste søndagen på lenge, så jeg prøver å holde unna alle bekymringene en liten stund og bare nyte at vi ENDELIG har fått en (eller fire) positiv test Nå er vi så spente på HCG-målingen fra blodprøven. Mye kan selvfølgelig skje de neste ukene (eller har allerede skjedd), men nå tar vi det et steg av gangen og feirer det som feires kan
Vis vedlegget 337944

Nydelige tester!!! HURRA!!!! FANTASTISKE NYHETER!! GRATULERER!!

 

[Milla_mor]

Positiv graviditetstest!
Jeg hadde egentlig ikke tenkt å ta en graviditetstest før etter blodprøven på tirsdag, har vært så redd for nye blendahvite tester. Men så fikk jeg plutselig bare en følelse av at jeg likevel skulle gi det et forsøk. Og så var det noe med å kunne nyte en eventuell positiv test sammen med samboeren min en hel dag, uten å skulle gjøre noe fornuftig på jobb etterpå. Jeg har kjent på symptomer som oppblåsthet, ømme og større pupper, stikninger i magen og svimmelhet i flere dager, noe som selvfølgelig også kan skyldes progresterontilskuddet. Men jeg tenkte at hvis det er en annen grunn til det, og til murringene i magen og korsryggen som jeg også fikk i går, så ville det kanskje slå ut på en test selv om det fremdeles er tidlig.

Jeg trodde ikke mine egne øyne da jeg så resultatet etter veldig kort tid, og måtte som bildet viser ta flere tester for å tro det. Er det virkelig sant? Har vi endelig fått det til? Skal vi få en liten en i juni neste år??? Dette har vært den beste søndagen på lenge, så jeg prøver å holde unna alle bekymringene en liten stund og bare nyte at vi ENDELIG har fått en (eller fire) positiv test Nå er vi så spente på HCG-målingen fra blodprøven. Mye kan selvfølgelig skje de neste ukene (eller har allerede skjedd), men nå tar vi det et steg av gangen og feirer det som feires kan
Vis vedlegget 337944

Gratulerer så mye hvor mange dpo er du?