Ditt navn

Er veldig fornøyd med navnet mitt, og velger navn i samme stil til barna mine:)
 
Jeg liker navnet mitt :)
Aldri vært misfornøyd, det er navnet mitt og føler at jeg passer det :)
Men husker at jeg i ungdommen ønsket at jeg hadde ett dobbeltnavn eller lengre versjon av navnet og jeg bare kunne bruke mitt navn :)
Ble veldig populært med sånn kongelige navn da jeg var ung, og flere jeg gikk i klasse med som også bare hadde enkeltnavn har faktisk lagt til et ekstra navn i voksen alder :p
Men såå lyst hadde jeg aldri på det, nå i voksen alder har jeg ikke ønsket meg flere navn, var jo helst for at det var populært og noe "alle" ville ha da jeg forestilte meg ekstra navn, så tenkte jeg likevel at jeg kun skulle bruke navnet mitt:p
Jeg heter Sandra, og ønsket at jeg het Sandra Sophia eller Aleksandra eller Casandra i ungdomstiden :)

Så er egentlig veldig fornøyd :) liker godt navn som er lett å uttale i forskjellige land :) (ikke møtt noen som har hatt problemer med å uttale navnet mitt til nå ihvertfall)
 
Ja, er fornøyd og har vel egentlig alltid vært det. Kort, enkelt og passe vanlig..
 
Heitter Marte Oline :)
Heilt ok, synes det er litt kjedeleg men hadde aldri bytta det :p
 
Har et ikke så mye brukt navn. Synes ikke det er så pent, men er nå det jeg heter da.

Aldri blitt mobba for det. Eller, i 3. Klasse på videregående var det en som fant et ikke så flatterende kallenavn basert på navnet mitt da. Sier litt om modenhetsnivået hans. :p
 
Har et sjelden navn, og er oppkalt. I ungdomsåra syntes jeg det var flaut oggammeldags, nå liker jeg det mye bedre. Et stødig og trygt navn:)
 
Jeg er veldig fornøyd med mitt fornavn. Det er internasjonalt, men samtidig tradisjonelt også i Norge. Alle har hørt det før, så det byr ikke på de store utfordringene uttalemessig. Det er tidløst og «staut», uten å være hardt eller for søtt. Så ja, der synes jeg foreldrene mine gjorde en god jobb :p
 
Ikke mange rundt her som heter det samme som meg, så er helt greit. Det er meg liksom
 
Jeg er fornøyd nå som voksen, men var misfornøyd som barn. Har et navn som er veldig typisk for min alder, men jeg har alltid vært alene både på skolen og blant venner om navnet mitt. Jeg kan ikke se for meg at jeg kunne hatt et annet navn.
 
Traust, norsk, stødig og på navnetoppen i året jeg ble født. Husker jeg ønsket meg å hete noe mer fancy med flere vokaler da jeg var yngre, for Stine var så hardt. Nå er jeg egentlig fornøyd, bortsett fra at det høres helt latterlig ut når noen skal prøve å uttale det på engelsk:joyful:
 
Jeg skulle egentlig hete Gunn etter storebrors favoritt barnehagetante. Heldigvis ble det Malin istede og jeg er veldig fornøyd med det. Syns det passer meg og er enkelt og fint.

Ønsket meg jo dobbeltnavn i barndommen pga mobbing av forkortelse av fornavn og etternavnet mitt men det er ikke noe jeg tenker på nå.
 
Har aldri vært noe super happy liksom, var typ bare gamle damer som het det når jeg var liten....nå er det ok :)
 
Å herregud som jeg hatet det når jeg var liten! Jeg heter Sigrid og når jeg var liten, var det bare damer over 75 som het det (i min lille bygd). Var så misunnelig på alle som het Karoline, Siri og Tonje :hilarious:

Nå liker jeg navnet mitt ganske godt faktisk, kunne ikke tenke meg å hete noe annet.
 
Mor2barn skrev:
Eg ble mykje mobba også, for mitt navn.
Klikk for å utvide …
Hva var det mobbingen gikk i? Altså, var navnet i seg selv noe med dobbel betydning, eller rimte med noe? Eller var det pga uvanlig lyder/uvanlig navn? Eller noen assosiasjoner til personer som var negativt?
Prøver bare å finne ut hva man burde unngå.
 
Veslejinta skrev:
Jeg har alltid synes det har vært fint. Men jeg irriterer meg stadig over folk som uttaler det feil.
Men greit fornøyd. Det stod mellom navnet mitt og Mari-Anne. Og glad det ble hva det ble :)

Presten nekta mamma og pappa og døpe meg med navnet mitt, fordi det ikke var noe navn.
Meeeen! Søstera til Moses, og jeg deler navn. Hun vel og merke med j, og ikke i.
(Som jeg irriterer meg grønn når folk uttaler meg meg og.)
Fortsatt overraska, over at en prest nekter å døpe ett navn som står i bibelen :rolleyes:

Og nå er jeg så søkbar alt, at jeg kan dele navnet mitt, så kan det hende at jeg redigerer det bort.
Jeg heter Miriam. (Miri-am, og ikke Mir-jam, som Moses søster, som jeg grøsser av.)

Så får jeg se hvor lenge jeg lar det stå :angelic:
Klikk for å utvide …
Har da møtt flere som heter Miriam og det er jo et bibelsk navn som du sier. Merkelig at presten skulle ta slik på vei. Veldig vanlig i mange land, så i disse internasjonale tider møter man jo mange med det navnet.
 
Jeg er kjempefornøyd med navnet mitt, det er kort og fint og klinger godt, det fungerer fint i utlandet, og jeg er heller aldri blitt mobbet for navnet mitt. Da jeg ble født, var det veldig lite brukt, og foreldrene mine fikk en del spørsmål fra slekta om jeg virkelig skulle hete det, men få år senere ble det et topp 10-navn og nå er det kjempevanlig :)
 
Jeg liker ikke mitt navn, har lært meg å forhold emeg mer til det som voksen, spiller liksom ikke så stor rolle lengre. Mine foreldre ga meg det de trodde var ett "unikt" navn, men vi endte opp med tre stykker i klassen med samme navn.

Men som barn hatet jeg det. Jeg heter Mari, ingen mellomnavn og ett etternavn på topp 20 lista i Norge.
Jeg har alltid ønsket meg "flere" navn, eller ett lengre navn.

spesielt "sårt" var barneskolen, da alle andre hadde kallenavn utenom meg.
Jeg slet også med mobbing/utfrysning i noen år, så det var nok derfor det var ekstra sårt å ikke kunne ha noe kult kallenavn som venner kunne bruke.

vi hadde slike minnebøker/vennebøker som vi kunne skrive i til hverandre, og hos meg stod alltid "kallenavn" feltet tomt, så jeg er klar på til min samboer at alle våre barn skal ha dobbeltnavn, og navn som er mulig å "forkorte" til kallenavn! så kan de heller velge selv om de vil bruke begge navn eller ikke :)
 
Langt dobbeltnavn. Skule gjerne hatt ett enkelt navn. Sambo har og dobbeltnavn, så det får ingen av våre barn :p
 
Har alltid likt mitt navn. Passer med mannens navn, og barnas passer til våre. Jeg har et motenavn fra tiden jeg ble født, men det fungerer fint på mange språk, og jeg gikk aldri i klasse med navnesøstre (tror faktisk jeg var alene om navnet på hele skolen).
 
Liker navnet mitt, men da jeg var yngre skulle jeg ønske at jeg hadde et mellomnavn i tillegg. :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp