Ditt navn

Helt greit. Jeg skvetter litt da når noen sier navnet mitt:p Alltid vært sånn.
 
Nææ. Eg likte vel namnet mitt betre då eg var yngre. Eller har ikkje tenkt mykje over det. Men eg syns ikkje så mykje om det no. Er heilt greitt, men FOR populært. Det låg på topp 10-lista i mange år. Men eg har som regel vore einaste i klassen med deg namnet. Syns det er litt kjedeleg. Men er litt deilig å vera anonym og usynleg også. Når foreldre roper på ungen sin med same namn som meg svarar eg litt for meg sjølv.:p
 
Kanskje litt kjedelig, men det er nå meg...
 
Husker jeg spurte mamma når jeg gikk i barnehagen, om jeg kunne få bytte navn. Har alltid hata det og aldri syntes det passer meg.
 
Jeg har et dobbeltnavn etter mormor og synes det er skikkelig upraktisk. Aldri vært komfortabel med det. Altfor langt slik at folk lager sine egne varianter. Jeg bruker bare det ene navnet i dag og har vurdert å endre det offisielt.
 
Jeg er fornøyd med navnet mitt :)
 
Aldri vært noe særlig begeistra for fornavnet, og mellomnavnet har jeg alltid hata og derfor aldri brukt. Så ikke superfornøyd nei :rolleyes:
 
Ja, jeg er fornøyd. Ikke så mange som heter det samme. Og jeg synes det er fint.
 
Vil vel si jeg er fornøyd, gammelt norsk navn som jeg ikke forbinder med noe spesielt egentlig ! :) aldri tenkt over det , men da har det med andre ord ikke vært noen belastning for meg heller :happy: Caroline heter jeg :)
 
Njei, ikke veldig fornøyd. Hatet det da jeg var mindre, det rimer på så mye teit, så fikk som regel hørt mye :shifty:
 
Eg både likar og mislikar namnet mitt. Nemleg fordi da uttales på ein måte også staves da på ein anna måte. Har ikkje telling på kor mange gangar eg har måtte forklart mamma sin glupe ide... :wtf:
 
Jeg likte det ikke som barn, det var for spesielt.
Men nå synes jeg det er greit, litt gøy å hete noe ikke alle heter også, selv om navnene hver for seg er ganske vanlige
 
Jeg liker det nå, men ikke som barn:)
 
Jeg kan ikke huske å ha vært misfornøyd noen gang :) Kunne tenkt meg å legge til et mellomnavn, men det blir nok ikke :)
 
Jeg er fornøyd, det er ikke noe jeg tenker veldig over nå. Da jeg var barn likte jeg det ikke, og jeg var alltid misunnelig på de med to navn.

Jeg er født i starten av 80-tallet og navnet mitt er et typisk Topp 10-navn fra den tida. Mamma leste en bok med navnet mitt som tittel og bestemte seg for at jeg skulle hete det. I tillegg er jeg kalt opp etter farmor.
 
Jeg er fornøyd med fornavnet mitt og har aldri hatt noe imot det. Fint navn med god klang.
 
Likte det ikke som barn. Men etterhvert begynte jeg å elske det. Spesielt når jeg lærte meg betydningen av navnet :)
 
Jeg har alltid synes det har vært fint. Men jeg irriterer meg stadig over folk som uttaler det feil.
Men greit fornøyd. Det stod mellom navnet mitt og Mari-Anne. Og glad det ble hva det ble :)

Presten nekta mamma og pappa og døpe meg med navnet mitt, fordi det ikke var noe navn.
Meeeen! Søstera til Moses, og jeg deler navn. Hun vel og merke med j, og ikke i.
(Som jeg irriterer meg grønn når folk uttaler meg meg og.)
Fortsatt overraska, over at en prest nekter å døpe ett navn som står i bibelen :rolleyes:

Og nå er jeg så søkbar alt, at jeg kan dele navnet mitt, så kan det hende at jeg redigerer det bort.
Jeg heter Miriam. (Miri-am, og ikke Mir-jam, som Moses søster, som jeg grøsser av.)

Så får jeg se hvor lenge jeg lar det stå :angelic:
 
Jeg har egentlig aldri tenkt over det. Kan ikke se for meg at jeg skulle hett noe annet. Men jeg har dobbeltnavn (med bindestrek) og bruker kun det ene. Liker ikke når folk bruker begge, for jeg forbinder det med å få kjeft (fra jeg var liten). Likevel er det folk som insisterer på å bruke begge fordi det skrives med bindestrek og da SKAL man bruke begge.
 
Back
Topp