ORIGINAL: ibsensripsbusker
ORIGINAL: Dollface
Altså...
Når man er forelsket så er man blendet.
Man ser seg selv og den andre. That's it. Sånn er det for de fleste som er forelsket.
Problemet oppstår når man egentlig burde tenkt på de andre.
Men det gjør man ofte ikke før forelskelsen har dalt. Og da er det allerede "for sent".
De færreste går aktivt inn for å ødelegge for noen andre. Noen ganger skjer det, og så går det for langt og da er det for sent.
Vi er mennesker, det er menneskelig å feile.
Det fine med det er at vi kan se tilbake og si at vi lærte av våre feil.
In the end er det mannen som må stå til rette for sine handlinger ovenfor sin kone, eller hun ovenfor han.. Ikke den andre kvinnen.
øøøh.... man blir jo ikke totalt blåst i huet fordi om man er head over heels in luuuuuv!!!
Man vet jo fortsatt foskjell på rett og galt!!!!
For en argumentasjon!
så syns du det... folk har drept fordi de er forelsket, så joda.. man blir faktisk litt "blåst i huet"...
¤Kanonica¤
Gift med forumet
ORIGINAL: trekløver`n
Dere som sier at dere har vært "den andre kvinnen" Altså hatt et forhold til en mann som allerede var gift/kjæreste med en annen dame (som han kanskje til og med hadde barn med)
Jeg syns noen virket til å synes det var helt ok. "Jepp.. opp til flere ganger[X(]".
Skammer du deg ikke over det?
Burde ikke kvinner støtte hverandre opp og heller SI IFRA til dama som faktisk blir bedratt?
Uansett hvor kjekk han er. Er han verdt det? Er han verdt DEG? Han har vært utro mot kona si for å være sammen med deg. Så det er tydeligvis en mann som KAN være utro. Sannsynligheten for at han kommer til å være utro mot deg når han er lei av musa di, er stor
Jeg spyr av slike damer. Eneste grunnen til at de stopper forholdet er "han ligger med kona si, og det sårer meg"
Selv ville jeg ha følt meg skitten. Jeg ville følt meg totalt hore.
Jeg har aldri blitt bedratt, men jeg kan bare tenke meg hatet jeg ville hatt mot den andre kvinnen. Jeg ville hatet henne like mye, ja kanskje til og med MER enn samboeren min.
Jada, det finnes disse tilfellene hvor dama ikke viste at mannen hadde en familie. Men da hadde jeg også følt meg flau. Flau over å ikke klare å forstå. Flau over å bli lurt.
Æsj, jeg syns det er motbydelig kvalmt!
Å hjelpes altså. [8|] Dette var ett stramt og hissigt innlegg.
Det er jo mannen som er utro. Og han er vel utro fordi han er lei MUSA DI!!
*rister kraftig på hode av holdningene dine*
Flau av å bli lurt ?? Hva,? er det noe å bli flau for da? Overhode ikke hennes feil..
ORIGINAL: ibsensripsbusker
ORIGINAL: Dollface
ORIGINAL: ibsensripsbusker
ORIGINAL: Dollface
Altså...
Når man er forelsket så er man blendet.
Man ser seg selv og den andre. That's it. Sånn er det for de fleste som er forelsket.
Problemet oppstår når man egentlig burde tenkt på de andre.
Men det gjør man ofte ikke før forelskelsen har dalt. Og da er det allerede "for sent".
De færreste går aktivt inn for å ødelegge for noen andre. Noen ganger skjer det, og så går det for langt og da er det for sent.
Vi er mennesker, det er menneskelig å feile.
Det fine med det er at vi kan se tilbake og si at vi lærte av våre feil.
In the end er det mannen som må stå til rette for sine handlinger ovenfor sin kone, eller hun ovenfor han.. Ikke den andre kvinnen.
øøøh.... man blir jo ikke totalt blåst i huet fordi om man er head over heels in luuuuuv!!!
Man vet jo fortsatt foskjell på rett og galt!!!!
For en argumentasjon!
så syns du det... folk har drept fordi de er forelsket, så joda.. man blir faktisk litt "blåst i huet"...
Ja, et par - av hvor mange tusen??????
Tidenes argumentasjon å kalle seg selv blåst da[8D]
Legger ikke skjul på at det var en idiotisk ting å gjøre heller jeg.. at jeg var "sinnsforvirret" i gjerningsøyeblikket vedgår jeg også.
Poenget er at mange dumme ting gjøres av ulike årsaker. Kan vedde på at ganske mange her inne hadde sex for første gang - ikke så mye fordi de hadde så jævlig lyst - men fordi de var forelsket... en haug drakk seg fulle for å imponere en eldre gutt.. osv osv osv...
see the point?
liten prins juni 17♥♥
Gift med forumet
ORIGINAL: Dollface
Altså...
Når man er forelsket så er man blendet.
Man ser seg selv og den andre. That's it. Sånn er det for de fleste som er forelsket.
Problemet oppstår når man egentlig burde tenkt på de andre.
Men det gjør man ofte ikke før forelskelsen har dalt. Og da er det allerede "for sent".
De færreste går aktivt inn for å ødelegge for noen andre. Noen ganger skjer det, og så går det for langt og da er det for sent.
Vi er mennesker, det er menneskelig å feile.
Det fine med det er at vi kan se tilbake og si at vi lærte av våre feil.
In the end er det mannen som må stå til rette for sine handlinger ovenfor sin kone, eller hun ovenfor han.. Ikke den andre kvinnen.
enig..
jeg har vært den andre kvinnen og skammer meg ikke over det...
var viiiilt forelsket og han lovet meg gull og grønne skoger..
oppriktig type
Andre møte med forumet
Jeg er for tiden den andre mannen.. og jeg angrer på en måte ingenting, jeg er singel og har ingen å svare for.. mener dere da at jeg gjør en feil her? hun har mann og barn.. men gjør vi noen feil egentlig noen av oss sånn egentlig? er det feil å følge følelser? det føles ihvertfall veldig riktig når vi møtes, snakker sammen, diskuterer osv.. og sexen er et kapittel for seg.. utrolig deilig, rått og lidenskapelig.. ikke noe å utsette på dette.. vi har vært venner lenge før det skjedde noe som helst men hver gang vi har vurdert å kutte kontakten så har kontakten heller blitt mere intensiv.. hva vil dere si er det riktige i en slik situasjon? er ikke lett å være den andre parten på en måte heller.. for man vet liksom aldri helt hvor man står i forhold til noen ting til tider.. og det kan også være rimelig frustrerende... ihvertfall om man ønsker å sees mer... jeg diskuterer gjerne denne situasjonen med noen...
jeg vet også at jeg kan risikere at jeg og blir byttet ut en gang når hun er lei på en måte.. men det trenger ikke skje heller...
jeg vet også at jeg kan risikere at jeg og blir byttet ut en gang når hun er lei på en måte.. men det trenger ikke skje heller...
ORIGINAL: oppriktig type
Jeg er for tiden den andre mannen.. og jeg angrer på en måte ingenting, jeg er singel og har ingen å svare for.. mener dere da at jeg gjør en feil her? hun har mann og barn.. men gjør vi noen feil egentlig noen av oss sånn egentlig? er det feil å følge følelser? det føles ihvertfall veldig riktig når vi møtes, snakker sammen, diskuterer osv.. og sexen er et kapittel for seg.. utrolig deilig, rått og lidenskapelig.. ikke noe å utsette på dette.. vi har vært venner lenge før det skjedde noe som helst men hver gang vi har vurdert å kutte kontakten så har kontakten heller blitt mere intensiv.. hva vil dere si er det riktige i en slik situasjon? er ikke lett å være den andre parten på en måte heller.. for man vet liksom aldri helt hvor man står i forhold til noen ting til tider.. og det kan også være rimelig frustrerende... ihvertfall om man ønsker å sees mer... jeg diskuterer gjerne denne situasjonen med noen...
jeg vet også at jeg kan risikere at jeg og blir byttet ut en gang når hun er lei på en måte.. men det trenger ikke skje heller...
du gjør jo ikke noe galt i forhold til noen du..
men det gjør jo hu..
den andre har sjelden skyld i sånne ting..
ORIGINAL: oppriktig type
Jeg er for tiden den andre mannen.. og jeg angrer på en måte ingenting, jeg er singel og har ingen å svare for.. mener dere da at jeg gjør en feil her? hun har mann og barn.. men gjør vi noen feil egentlig noen av oss sånn egentlig? er det feil å følge følelser? det føles ihvertfall veldig riktig når vi møtes, snakker sammen, diskuterer osv.. og sexen er et kapittel for seg.. utrolig deilig, rått og lidenskapelig.. ikke noe å utsette på dette.. vi har vært venner lenge før det skjedde noe som helst men hver gang vi har vurdert å kutte kontakten så har kontakten heller blitt mere intensiv.. hva vil dere si er det riktige i en slik situasjon? er ikke lett å være den andre parten på en måte heller.. for man vet liksom aldri helt hvor man står i forhold til noen ting til tider.. og det kan også være rimelig frustrerende... ihvertfall om man ønsker å sees mer... jeg diskuterer gjerne denne situasjonen med noen...
jeg vet også at jeg kan risikere at jeg og blir byttet ut en gang når hun er lei på en måte.. men det trenger ikke skje heller...
syns igrunnen signaturen din sier det meste jeg [;)]
oppriktig type
Andre møte med forumet
jeg vil jo ikke fraskrive meg all "skyld" heller i situasjonen.. men hvem vet hva som er rett og galt i sånne situasjoner liksom.. og hvem kan dømmes for hva man føler til tider... ?
oppriktig type
Andre møte med forumet
jeg syns folk er fanget i for mange rammer her i verden om hva som er rett og galt. når var livet ditt feilfritt selv kan man heller spørre seg selv før man begynner å dømme andre.... kanskje disse sidene trenger litt alternativt syn på ting...
ORIGINAL: ibsensripsbusker
ORIGINAL: Dollface
ORIGINAL: ibsensripsbusker
ORIGINAL: Dollface
ORIGINAL: ibsensripsbusker
ORIGINAL: Dollface
Altså...
Når man er forelsket så er man blendet.
Man ser seg selv og den andre. That's it. Sånn er det for de fleste som er forelsket.
Problemet oppstår når man egentlig burde tenkt på de andre.
Men det gjør man ofte ikke før forelskelsen har dalt. Og da er det allerede "for sent".
De færreste går aktivt inn for å ødelegge for noen andre. Noen ganger skjer det, og så går det for langt og da er det for sent.
Vi er mennesker, det er menneskelig å feile.
Det fine med det er at vi kan se tilbake og si at vi lærte av våre feil.
In the end er det mannen som må stå til rette for sine handlinger ovenfor sin kone, eller hun ovenfor han.. Ikke den andre kvinnen.
øøøh.... man blir jo ikke totalt blåst i huet fordi om man er head over heels in luuuuuv!!!
Man vet jo fortsatt foskjell på rett og galt!!!!
For en argumentasjon!
så syns du det... folk har drept fordi de er forelsket, så joda.. man blir faktisk litt "blåst i huet"...
Ja, et par - av hvor mange tusen??????
Tidenes argumentasjon å kalle seg selv blåst da[8D]
Legger ikke skjul på at det var en idiotisk ting å gjøre heller jeg.. at jeg var "sinnsforvirret" i gjerningsøyeblikket vedgår jeg også.
Poenget er at mange dumme ting gjøres av ulike årsaker. Kan vedde på at ganske mange her inne hadde sex for første gang - ikke så mye fordi de hadde så jævlig lyst - men fordi de var forelsket... en haug drakk seg fulle for å imponere en eldre gutt.. osv osv osv...
see the point?
Jo, men skjønner ikke poenget med å sitte å argumentere FOR det nå i ettertid, som du VET - og selv sier at det er galt!
argumenterer jeg FOR at det er riktig å være utro/den andre?
hvor?
Jeg gir MIN forklaring på hvordan noen kan ende opp som den andre... Slik det var for meg, og åpenbart mange andre..
Selvfølgelig finner du de menneskene som bare har lyst til å ødelegge et ekteskap, av mange grunner, men for MEG var det ikke sånn.
ORIGINAL: oppriktig type
Jeg er for tiden den andre mannen.. og jeg angrer på en måte ingenting, jeg er singel og har ingen å svare for.. mener dere da at jeg gjør en feil her? hun har mann og barn.. men gjør vi noen feil egentlig noen av oss sånn egentlig? er det feil å følge følelser? det føles ihvertfall veldig riktig når vi møtes, snakker sammen, diskuterer osv.. og sexen er et kapittel for seg.. utrolig deilig, rått og lidenskapelig.. ikke noe å utsette på dette.. vi har vært venner lenge før det skjedde noe som helst men hver gang vi har vurdert å kutte kontakten så har kontakten heller blitt mere intensiv.. hva vil dere si er det riktige i en slik situasjon? er ikke lett å være den andre parten på en måte heller.. for man vet liksom aldri helt hvor man står i forhold til noen ting til tider.. og det kan også være rimelig frustrerende... ihvertfall om man ønsker å sees mer... jeg diskuterer gjerne denne situasjonen med noen...
jeg vet også at jeg kan risikere at jeg og blir byttet ut en gang når hun er lei på en måte.. men det trenger ikke skje heller...
Nei synes ikke det er feil å følge følelser,men bør ikke hun avslutte forholdet til sin mann dersom hun har følelser for deg?
oppriktig type
Andre møte med forumet
enig med deg dollface.. jeg var heller ikke ute etter å ødelegge noe... men man kan ikke bestandig styre livet dit alle andre mener det bør være.. og alle har vel ikke vært i den gitte situasjonen heller... følelser og tanker er vanskelig å kontrollere uansett... skal man kanskje heller velge at to mennesker blir triste istedenfor å kanskje ta en sjanse her i livet.. noen vil alltid ende opp som såret i en slik situasjon... tror jeg da... og man ønsker vel alltid at det ikke er seg selv som blir såret.. så egoister er vel de fleste mennesker kanskje..,, for det er ingen god følelse å bli såret...
oppriktig type
Andre møte med forumet
skjønner hva du mener , men er ikke jeg som kan avgjøre hva andre mennesker føler er rett.... man får bare se hva som skjer med tiden.. det meste ordner seg her i livet.. kan jo hende personer er redd for noe nytt og føler seg mere sikre der de er selv om det kanskje ikke er noe bedre til tider... tror det er mye å finne ut av for den andre parten også... og hva om partneren til vedkommende ikke vil se at forholdet rakner.. hva skal vedkommende gjøre da... ? ting er ikke lett uansett hva man gjør eller ikke gjør her i livet ...