Ja det var det jeg skrev[emoji23]Jeg er så mye MER løsningsorientert enn andre. Fantstisk tolket.
Når man skriver i denne tråden at den ufødte babyen får spisevegring og det finnes ingen løsning så mener jeg ja at da er man ikke løsningsorientert og prøver på best mulig å løse situasjonen. Når du fikk mitt innlegg til å handle om deg, det var der det gikk galt [emoji16]
Jeg skrev på generelt grunnlag. Og brukte meg som et eksempel, slik du gjør. Ser misforståelsen din nå.
Jeg er enig med deg i at når man er pessimistisk før ungen er født, da blir det feil. Men jeg hadde ikke valgt å få et barn til uten å ha penger til ulønnet perm lenge, fordi det samme kanskje en tredje gang. Ikke fordi jeg forventer spiseforstyrrelser, men hvis det skulle oppstå vet jeg det ikke bare er «å finne en løsning».
På generelt grunnlag så sitter folk i den situasjonen etter at ungen er født og det allikevel ikke løser seg. Da blir det feil å si at det kun er fordi foreldrene ikke prøver nok og at det var fordi du prøvde så mye bedre enn alle andre at du fikk det til. Mener du det eller er det feiltolket?