Man er generelt ubrukelig om man har andre interesser enn barna sine
jeg tror jeg hadde gått i kjellern om jeg hadde hatt dårlig psyke og lest alt inne her 
Den nye permisjonsordningen, hva vil den si?
- Trådstarter Aicelain
- Opprettet
Man er generelt ubrukelig om man har andre interesser enn barna sine
jeg tror jeg hadde gått i kjellern om jeg hadde hatt dårlig psyke og lest alt inne her
I
Ingenbruker
Guest
Man er generelt ubrukelig om man har andre interesser enn barna sine
Tror man må ha i bakgodet at damene (og gutta) som henger her inne er som regel med noen få unntak spesielt interesserte, mennesker som bruker mye tid på å lese forskning, ammeartikler, info om spedbarnsernæring. De følger nøye med på nye retningslinjer, anbefalinger, regler innenfor bilsikring osv.... jeg blir nok hengt nå men det som vises her inne er nok ikke en fasit på normalen i landet, når det er sagt, er nok mange som potensielt kunne blitt deppa av å lese her inne[emoji23] for følger man ikke strømmen blir man som regel «hengt» rimelig kjapt.
På en side ser jeg poenget med å "tvinge" fedre ut i permisjon. Jeg mener både menn og kvinner har godt av at mannen tar mer kontroll og ansvar i hjemmet.
Samtidig så funker ikke dette for alle (og jeg synes Krølle sin situasjon er et ganske godt eksempel). Jeg kom meg aldri så langt med ammingen så for oss hadde det ikke så mye å si, men jeg har også sett flere eksempler der det har vært vanskelig, der overgangen til flasker og fast føde ikke har vært så strålende lett som flere her tydeligvis vil ha det til. Jeg skjønner ikke helt denne enorme motviljen enkelte her har til å se at ulike situasjoner nettopp er 'ulike'. Om det har vært aldri så lett for deg, så kan ikke alltid dette oversettes til andre sine liv. Det handler ikke om å "slenge puppene frem" som mange her så "elegant" sier - det er rett og slett et faktum. Hvis vi skal fortsette å oppfordre til amming må også familiepolitikken ta hensyn til dette i utforming av permisjonsordninger. Hvis ikke kan vi vel begynne å pushe mme igjen.
I tillegg kommer det økonomiske konsekvenser. I mitt tilfelle tapte vi penger av forskjellige grunner når mannen min var hjemme, mens jeg fikk nøyaktig det samme som om jeg hadde vært i jobb. Desverre er det slik at mennene ofte er de som tjener mest, og da kan det bli verre at mannen er hjemme lengre. De parene jeg kjenner til der mor tjener mer, så har faktisk far tatt mer permisjon...
For vår del kommer det nok ikke til å gjøre noe særlig om mannen min tar ut 16 uker vs. 14 uker slik vi gjorde sist. Vi må nok uansett belage oss på å legge til mye ubetalt fri/ferie/avspasering o.l. for å få det til å gå opp til slutt. Etter min mening ville det ha vært mye viktigere å forlenge den totale permisjonen og sikre flere barnehageplasser... Her har vi ikke sjans på å få barnehageplass før barnet er minst 12 mnd gammelt. Vårt første barn var 1,5 år da hun fikk plass, og da hadde vi vært i dagmamma/barnepasser-helvete i 5 måneder før det. Håper for all del vi slipper det neste gang.
Jeg tror nok den tydeligste endringen vi kommer til å se med dette forslaget er at andelen kvinner som tar ut 80% lønn + permisjon uten lønn vil øke, og dette vil ikke være særlig mye mer positivt for likestillingen.
Samtidig så funker ikke dette for alle (og jeg synes Krølle sin situasjon er et ganske godt eksempel). Jeg kom meg aldri så langt med ammingen så for oss hadde det ikke så mye å si, men jeg har også sett flere eksempler der det har vært vanskelig, der overgangen til flasker og fast føde ikke har vært så strålende lett som flere her tydeligvis vil ha det til. Jeg skjønner ikke helt denne enorme motviljen enkelte her har til å se at ulike situasjoner nettopp er 'ulike'. Om det har vært aldri så lett for deg, så kan ikke alltid dette oversettes til andre sine liv. Det handler ikke om å "slenge puppene frem" som mange her så "elegant" sier - det er rett og slett et faktum. Hvis vi skal fortsette å oppfordre til amming må også familiepolitikken ta hensyn til dette i utforming av permisjonsordninger. Hvis ikke kan vi vel begynne å pushe mme igjen.
I tillegg kommer det økonomiske konsekvenser. I mitt tilfelle tapte vi penger av forskjellige grunner når mannen min var hjemme, mens jeg fikk nøyaktig det samme som om jeg hadde vært i jobb. Desverre er det slik at mennene ofte er de som tjener mest, og da kan det bli verre at mannen er hjemme lengre. De parene jeg kjenner til der mor tjener mer, så har faktisk far tatt mer permisjon...
For vår del kommer det nok ikke til å gjøre noe særlig om mannen min tar ut 16 uker vs. 14 uker slik vi gjorde sist. Vi må nok uansett belage oss på å legge til mye ubetalt fri/ferie/avspasering o.l. for å få det til å gå opp til slutt. Etter min mening ville det ha vært mye viktigere å forlenge den totale permisjonen og sikre flere barnehageplasser... Her har vi ikke sjans på å få barnehageplass før barnet er minst 12 mnd gammelt. Vårt første barn var 1,5 år da hun fikk plass, og da hadde vi vært i dagmamma/barnepasser-helvete i 5 måneder før det. Håper for all del vi slipper det neste gang.
Jeg tror nok den tydeligste endringen vi kommer til å se med dette forslaget er at andelen kvinner som tar ut 80% lønn + permisjon uten lønn vil øke, og dette vil ikke være særlig mye mer positivt for likestillingen.
I
Ingenbruker
Guest
Jeg tenker krølle sin situasjon er et godt eksempel ja, men da lurer jeg på, skal man og kan man finne en løsning som passer alle? Eller bør vi være fornøyde med noe som passer de fleste av oss? Det vil alltid være noen det ikke passer for men jeg tør å påstå at det finnes flere menn med ønske om permisjon enn kvinner i krølle sin situasjon. Skal man da ta hensyn til flertallet eller de få som opplever trøbbel?
Jeg ser ingen motvilje her i denne tråden. Argumenter for å treffe flertallet framfor de få som syns dette er vanskelig ser jeg derimot. Jeg må også si det er mye «dette passer ikke oss» her inne. Damer som har bestemt seg og ikke har tenkt å prøve engang, det kaller jeg motvilje.
Amming syns jeg man legger godt til rette for i norge, jeg har selv blitt mast på igjennom utallige helsesøsterbesøk, revet i puppene på barsel og fårr kjeft av legen så jo, Amming pushes absolutt. Man anbefaler fullamming til 6mnd, dette møtes absolutt med de nye reglene også OM mor tar hele fellesperioden. Etter dette har man ammefri (betalt) og mulighet for perm uten lønn. Hva mer skal vi be om? Skal vi virkelig kreve og kreve hele veien? Eller bør vi begynne å planlegge litt før man får barn her i landet også?
Syns heller ikke det er ille å tape økonomisk på å få tid med barna, har selv tatt ulønnet perm 2 ganger og har søkt nå også.
Tenker at dette med lønn og likestilling ikke bør ha noe å si om vi ikke bestemmer det selv, velger man 80% dekning så vil både kvinnen og mannen få 80%lønn permisjonen kan deles så og si likt om man ønsker og mannen kan være den som tar ulønnet. Her er det likestilling hele veien, men klart, man kan dra det dit man vil som alt annet.
Er vel ingen som har motvilje til å se at deter ulike situasjoner men det blir helt umulig for staten å skal ta hensyn til alle ulike situasjonene.
Hele denne tråden oser av motvilje til å forstå andres situasjoner.
Last edited by a moderator:
Der er vi grunnleggende uenig. «Alle» har muligheten til å få barn, og da burde permisjonsordningen være såpass fleksibel at den kan tilpasses ulike familiers behov. Synes det blir helt feil at kun A4-familier skal kunne få permisjon som passer dem, mens resten «kan ha det så godt» fordi de ikke har valgt standard 8-16 jobb, eller av andre grunner trenger litt annerledes opplegg for å komme i mål.
Men 100% valgfrihet er heller ikke tilpasset alles behov. Det er ikke tilpasset de familiene hvor mor prøver nekte far å ta perm, mens far har lyst til å ha perm han også.
Jeg mener ja, man kan og bør prøve å finne en løsning som passer for alle.
Det med amming forklarte jeg i det forrige innlegget. Men ja, slik som det er nå legges det veldig godt til rette for amming i Norge. Det blir verre om kvinner må tilbake tidligere, særlig for de som har arbeid som ikke passer inn i den A4-formen. 5 uker virker kanskje som ingenting for de som har hatt det lett, men det kan bety mye for overgang til pumping, flasker og fast føde. Sånn er
Det er desverre ikke alle som er så heldige at de tjener godt nok til å leve på en lønn. Men godt å høre at du ikke syns det var ille
Da tenker jeg man er mer over i en dysfunksjonell familie/parforhold, og at det er en problemstilling som hører mer hjemme på familievernkontoret enn i permisjonslovgivning.
Når du ser hvor mange her inne som faktisk mener at de skal ha hele fellesperioden, og far skal bare få fedrekvoten, så er det da et voldsomt antall dysfunksjonelle familier ute og går her...
Det er ikke noe mer spesialsituasjon enn den situasjonen du er i, faktsik er det vel en langt mer vanlig situasjon enn din.
I
Ingenbruker
Guest
Jeg mener ja, man kan og bør prøve å finne en løsning som passer for alle.
Det med amming forklarte jeg i det forrige innlegget. Men ja, slik som det er nå legges det veldig godt til rette for amming i Norge. Det blir verre om kvinner må tilbake tidligere, særlig for de som har arbeid som ikke passer inn i den A4-formen. 5 uker virker kanskje som ingenting for de som har hatt det lett, men det kan bety mye for overgang til pumping, flasker og fast føde. Sånn er
Det er desverre ikke alle som er så heldige at de tjener godt nok til å leve på en lønn. Men godt å høre at du ikke syns det var ille
Klart ikke alle har råd til det, derfor bør man planlegge så godt det lar seg gjøre, spare f.eks. Forskjeller vil det bli uansett. Å finne noe som passer alle, uten at noem taper noe, at amming opprettholdes og at likestillingen (mtp lønn osv) er der, hvordan i alle dager skal man få til det?
I
Ingenbruker
Guest
Da er det ufattelig mange dysfunksjonelle der ute. Hjelpes. Du ser det kanskje ikke slik men når en kvinne svarer at hun vil opprettholde ammingen og derfor ha mest mulih permisjon så vil det automatisk legge et press på mannen og et signal om at hun vil ha alt. Jeg tror og det bevises også at svært få menn tar permisjon når de får velge fordi kvinnene ofte bestemmer når det gjelder baby og permisjon hjemme.
Der er da stor forskjell på om mor tar hele fellesperioden fordi familien er enig om at det passer best sånn, (og det tror jeg personlig det store flertallet ender opp med), enn om far skulle nektes noe permisjon i det hele tatt fordi mor setter seg på bakbeina, som jeg forstod det som i ditt forrige innlegg. Jeg er tilhenger av at hver familie selv vet hva som passer best for dem.
Jeg tror foreldre kommer til å fortsette å bestemme selv jeg. De som kan da....
Foreldre som har råd, tar seg råd til ulønnet permisjon. Foreldre som vil og har økonomisk mulighet til å prioritere amming etter anbefalingene vil gi mor hele fellesperioden og så la mor være hjemme i ulønnet perm før pappaen tar sin del.
Og dette gjør at det blir større forskjell på barn. De som har foreldre med god inntekt vil bli ammet etter anbefalingene og få mer tid hjemme med foreldrene, enn de barna der foreldrene må ta ut kun lønnet permisjon.
I tillegg blir damene mer tapere i arbeidslivet og til pensjon osv.
Men for all del, jeg håper foreldre allikevel prioriterer mor og barn og så kan politikerne se at det ikke nytter å påtvinge folk slikt.
Jeg kjenner jeg er glad jeg er ferdig med barn. Men det blir jo mer og mer likt USA her i landet også nå. De som har lite penger får kort permisjon. De som har mye penger må spare opp penger på forhånd når de planlegger å få barn, får å kunne være hjemme med de og ikke sende de i barnehagen som babyer.
Foreldre som har råd, tar seg råd til ulønnet permisjon. Foreldre som vil og har økonomisk mulighet til å prioritere amming etter anbefalingene vil gi mor hele fellesperioden og så la mor være hjemme i ulønnet perm før pappaen tar sin del.
Og dette gjør at det blir større forskjell på barn. De som har foreldre med god inntekt vil bli ammet etter anbefalingene og få mer tid hjemme med foreldrene, enn de barna der foreldrene må ta ut kun lønnet permisjon.
I tillegg blir damene mer tapere i arbeidslivet og til pensjon osv.
Men for all del, jeg håper foreldre allikevel prioriterer mor og barn og så kan politikerne se at det ikke nytter å påtvinge folk slikt.
Jeg kjenner jeg er glad jeg er ferdig med barn. Men det blir jo mer og mer likt USA her i landet også nå. De som har lite penger får kort permisjon. De som har mye penger må spare opp penger på forhånd når de planlegger å få barn, får å kunne være hjemme med de og ikke sende de i barnehagen som babyer.
Spare f.eks.? Godt forslag.
Kanskje ingen har tenkt over hvor lett det er å spare opp en hel lønn. Igjen, godt å høre at det er så lett i din verden.Man kan få til det ved å forlenge den totale permisjonen (slik noen politiske partier foreslår). Forlengelsen kan legges til pappakvoten slik at pappaer/medmødre/medfedre får være lengre hjemme, mødre 'kan' (men må ikke) være hjemme nok til at amming opprettholdes/fast føde og flasker kan innføres uten hastverk. Ennå viktigere - man bør ha rett til barnehageplass fra barnet er 1 år.
Last edited:
Krösa Maja
Forumet er livet
Over 30% av Norges befolkningen har turnus jobb, at man jobber turnus er kun positivt når man skal ta permisjon. Jeg hadde foreldrepermisjon i 2,5 år nettopp fordi jeg jobbet turnus. Men vet du, jeg så ikke bare problemene, men prøvde å se løsninger. Jeg ga heller ikke barnet mitt spisevegring før hun fikk det, og så tok vi problemet der i fra. Barnet mitt tok ikke flaske, kun pupp. Far satt hjemme å matet med skje og kopp
Denne permisjonen vil bidra til at flere pappaer for mer tid med barnet sitt, og om du mener at din familie ikke er dysfunksjonell så tror jeg ikke du skal si andres er det heller. For det er nettopp pga de argumentene du kommer med i denne tråden som gjør at far ikke får tatt permisjon mer enn den lille kvoten sin. De kvinnene har nøyaktig de samme argumentene om amming, melkespreng, våkenetter, tilknytning, far har vanskelig jobb, mor har vanskelig jobb osv. Jeg lurer på hva en mann har å stille opp med mot slike argumenter [emoji57]
Hva hadde du gjort om du ikke jobbet turnus og derfor ikke hadde denne fleksibiliteten - og barnet ikke spiste av skje eller kopp, verken mm eller annen mat? Sånn bare av nysgjerrighet, siden du ser løsninger istedenfor problemer....Over 30% av Norges befolkningen har turnus jobb, at man jobber turnus er kun positivt når man skal ta permisjon. Jeg hadde foreldrepermisjon i 2,5 år nettopp fordi jeg jobbet turnus. Men vet du, jeg så ikke bare problemene, men prøvde å se løsninger. Jeg ga heller ikke barnet mitt spisevegring før hun fikk det, og så tok vi problemet der i fra. Barnet mitt tok ikke flaske, kun pupp. Far satt hjemme å matet med skje og kopp
[emoji57]
Krösa Maja
Forumet er livet
Hvordan kan en baby på 3-4 måneder ikke drikke av kopp eller skje? Altså min mann ga mm på kopp, kopp de bruker på sykehuset til nyfødte for å ikke skape sugeforvirring. Det er faktisk bare å legge den inntil og vi helte også litt i munnen for at babyen skulle skjønne her er mat, til slutt så svelger de. Barnet spiser til slutt, og hva har dette med turnus å gjøre tenkte du?
Jeg har hatt mye problemer med mine barn, 2 av de sov ikke en natt før de var over 2 år, en av de spiste ikke fastføde før 18 måneder, den andre var syk med oppkast og diare i 3 år.
Og kolikk har jeg hatt med 2 av de.
Bup var å hjalp oss med spisevegring og svaret er ikke kun å gi puppen å kapitulere. Man må jobbe seg frem prøve. Vi begynte med engangspøyter for å sprøyte mm inn før kopp og skje. Mange løsninger der ute, men setter seg ikke ned å sier alt er umulig kun pupp.
Jeg nekter å kun være en pupp så dette jobbet vi med hele veien
Om du lurer litt på koppmating står det her.
https://ammehjelpen.no/artikkel/97/Koppmating
Vi hadde masse hjelp i fra bup og jeg anbefaler det om man ikke ser løsninger på noen problemer som dukker opp [emoji1303]
Og spydigheter tar seg dårlig ut, bare fordi jeg velger å finne positivet i en vanskelig situasjon og løsninger på problemene.
Jeg er en person som er løsningsorientert, og setter meg aldri ned å gir opp hver gang verden går meg i mot. Da hadde jeg ikke vært her i dag
Last edited: