De dummeste ?

Jeg var 17 år, usikker og livredd, ca 7 mnd på vei med min eldste sønn og skulle for første gang innrømme ovenfor noen som helst at jeg var gravid. Min daværende lege var den "heldige" som fikk vite det aller først. Husker jeg sa noe som "Jeg er gravid. Ca 7 mnd på vei". Legen svarte da: "Jaha ja, da er det i allefall forseint å ta abort.." *pinlig stillhet* Som om ikke jeg var klar over at det ikke var et alternativ... Fikk også beskjed om å vurdere adopsjon, jeg var jo "tross alt ung"... Jeg gikk ikke dit igjen resten av det svangerskapet.
 
Barnelegen: kan du få ungen til å holde kjeft ? ( 2 mnd kontroll)
 
All song skrev:
:eek::eek: Sa legen verkligen få ungen till å holde kjeften
Klikk for å utvide …
Yey grunnen til jeg bytta helsestasjon. Jeg var i sjokk. Tenkte bare at : "nå mini, kan du skrike så mye du hæler " noe han også gjorde:) flinke gutten til mamma
 
All song skrev:
Allvor . Hahah skylle de ha mindre effekt så eller vad vad grunden??
Klikk for å utvide …

Pga økt fare for blodpropp, men synes det er helt teit uansett. Jeg hadde jo gått på p-piller i mange år og aldri vært noe problem å få det hos den gamle fastlegen min :) Men av hun nye fikk jeg ikke det..
 
Aninee skrev:
Yey grunnen til jeg bytta helsestasjon. Jeg var i sjokk. Tenkte bare at : "nå mini, kan du skrike så mye du hæler " noe han også gjorde:) flinke gutten til mamma
Klikk for å utvide …
De hade eg og gjort. Hade tom sent in en klage. En lege kan ju ikkje si sånt .
 
JaaaBaby <3 skrev:
Pga økt fare for blodpropp, men synes det er helt teit uansett. Jeg hadde jo gått på p-piller i mange år og aldri vært noe problem å få det hos den gamle fastlegen min :) Men av hun nye fikk jeg ikke det..
Klikk for å utvide …
Ohh de visst eg ikkje . Kænner en del
Som røyker og bruker det. Konstigt att ikkje alla leger gir den info.
 
Etter å ha vært sykemeldt i tre måneder i svangerskapet var jeg 6mnd gravid: Nå har du vært sykemeldt så lenge, så nå må du bare bite tenna sammen og komme deg på jobb. ( småbarnsavdeling i barnehage) (kom på jobb med krykker)
 
Når lille hadde vært i en ulykke ute, dro vi på legevakten. Legen mente alt var ok, muligens bare lett hjernerystelse. Vi sa imot mange ganger, men ble bare sendt hjem.
Tok kontakt med legevakten morgenen etterpå, en ny lege var på vakt da, fikk komme inn og ble sendt rett til sykehuset på røngten osv.
Viste seg at det var hjernerystelse, blitt akutt skjeløyd (noe vi så kvelden før og sa flere ganger til legen, men han ville ikke høre på oss! Han så det ikke.) og fått lammelse i en hjernenerve til øyet. :shifty::(

Var ikke videre imponert over den første legen på legevakten for å si det slik..
 
Yummy_mummy skrev:
Ene legen sa han ikke trodde jeg hadde vondt i magen og sa han trodde jeg prøvde å skulke skolen :mad: Byttet lege etter det.
Klikk for å utvide …
Det sa min også. Jeg måtte slutte å kjenne etter om jeg hadde vondt for litt vondt hadde alle...
Hun ba om unnskyldning mange mbd etterpå når jeg fikk på vist magesår
 
Kengu skrev:
Det sa min også. Jeg måtte slutte å kjenne etter om jeg hadde vondt for litt vondt hadde alle...
Hun ba om unnskyldning mange mbd etterpå når jeg fikk på vist magesår
Klikk for å utvide …
Jeg syns det er tragisk at leger ytrer slike ting :o Husker jeg gruet meg til å dra til legen hver gang. Nå har jeg heldigvis en ålreit fastlege
 
Jeg ble sykemeldt pga hodepine da jeg var 34 uker på vei, fikk beskjed om at det var helt normalt, jeg hadde alvorlig svangerskapsforgiftning utviklet HELLP syndrom og hadde unormale blodprøver i 13 uker etter fødselen. Denne gangen blir jeg fulgt opp av sykehuset ofte.
 
Lege i USA når jeg var gravid..
Mente litt kvalme måtte jeg tåle når jeg fortalte hvor mye jeg spydde (konstant dehydrert og mangel på ting ved urinprøver osv) ... Fikk så kjeft når jeg var ca 25 uker og hun oppdaget hvor mye jeg har gått ned fordi jeg ikke hadde fortalt henne at det var så ille (hallooo.... Prøvde jo!)

Fikk også beskjed at smerter i hoftene visste hun ikke hva var for og måtte bare ta smertestillende. Fikk også beskjed at det var fordi jeg var feit og måtte trene mer (var da ca 60-70kg og 173 cm, noen uker etter å ha født).. Lite kunnskap om bekkenløsning gitt..
 
At hun ikke ville utrede meg for psoriasis artritt, for jeg har jo ikke psoriasis... (fikk diagnosen som barn og hadde da samme lege)
 
At jeg måtte ta meg sammen, og slutte å være så dramatisk. Jeg hadde i følge han ingen grunn til å være deprimert. Det var nok kun for oppmerksomhet at jeg påstod jeg var deprimert. På denne tida var jeg så langt nede at jeg ikke kom meg opp av senga i flere dager i strekk, og hadde hatt det sånn de siste to årene. Da jeg endelig greide å komme meg til legen for å be om hjelp, var det dette jeg fikk høre. Hadde jeg ikke hatt den fantastiske mannen jeg har, som dro rett ned til legekontoret og kjeftet opp legen, sånn at jeg fikk umiddelbar hjelp, vet jeg ikke hva som hadde skjedd. Heldigvis møtte jeg flinke behandlere etter dette som fjernet all tvil om at jeg hadde "rett" til å være deprimert.
 
Mjølkepakken skrev:
Når lille hadde vært i en ulykke ute, dro vi på legevakten. Legen mente alt var ok, muligens bare lett hjernerystelse. Vi sa imot mange ganger, men ble bare sendt hjem.
Tok kontakt med legevakten morgenen etterpå, en ny lege var på vakt da, fikk komme inn og ble sendt rett til sykehuset på røngten osv.
Viste seg at det var hjernerystelse, blitt akutt skjeløyd (noe vi så kvelden før og sa flere ganger til legen, men han ville ikke høre på oss! Han så det ikke.) og fått lammelse i en hjernenerve til øyet. :shifty::(

Var ikke videre imponert over den første legen på legevakten for å si det slik..
Klikk for å utvide …
F då hade eg vart dritt førbannad . Veldigt dårligt gjort.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp