Daisy Bloom & Reisen til Spireland
- Trådstarter Daisybloom
- Opprettet
-
- Tags
- Ingen
Tenker på deg 
Ja det her er grusomt urettferdig. Man kan bli både sint og fortvilet. Ta vare på deg selv nå. 
Har tenkt på mye på deg i dag. Synes dette bare er fælt og leit. Stor klem 
Majaflyfly
Glad i forumet
Masse varme tanker og klemmer til deg
Tenker på deg i dag
Dagen derpå
Da var det over. Dagen i går ble tilbrakt på sykehuset. Fra kl 09.00 til kl 21.00. Ja, så lang tid tok det. Smertene var ikke voldsomme. Som en mens. Jeg trodde jeg skulle blø MYE mer. Altså, det var mye blod- men jeg så for meg at det skulle være mer. Det verste var vel at ikke alt kom ut, og ventingen. Etterhvert stoppet det opp, og jeg fikk sjekk med UL. Det hele endte med at legen plukket ut rester (som ikke var vondt) og brukte et slags vakuum for å få ut resten (som var det vondeste med hele opplevelsen og jeg måtte be henne stoppe). Nå er det kun bittelitt igjen, og det burde visst komme ut av seg selv. Igår var jeg så full av smertestillende og utslitt etter blodtap og alt kroppen har vært gjennom. Jeg sov som en stein i natt.
Det er fryktelig rart. De siste to -tre dagene har jeg ikke vært lei meg eller trist. Jeg tenkte at jeg hadde bearbeidet. I går var jeg mest opptatt av at alt skulle komme ut. Lettet når det gjorde det. Og jeg kjente meg mer som meg selv enn på lenge. Men idag, idag vet jeg ikke hva jeg føler. Jeg er glad for å kjenne igjen kroppen min. Plutselig orker jeg å ta på olabukser jeg ikke har hatt på meg på mange uker. Hormonene raser ut sv kroppen og jeg føler meg som meg selv igjen. Det er en lettelse. Men jeg føler meg også tom. At det er noe som mangler. Et savn. Jeg føler meg også redd. Redd for at jeg ikke skal oppleve å bli mor. At jeg ikke skal få det til igjen. En sorg over at jeg ikke er ferdig med prøvingen likevel. Og det er litt vondere enn jeg trodde. Alt man skal igjennom. Virkelig.
Da var det over. Dagen i går ble tilbrakt på sykehuset. Fra kl 09.00 til kl 21.00. Ja, så lang tid tok det. Smertene var ikke voldsomme. Som en mens. Jeg trodde jeg skulle blø MYE mer. Altså, det var mye blod- men jeg så for meg at det skulle være mer. Det verste var vel at ikke alt kom ut, og ventingen. Etterhvert stoppet det opp, og jeg fikk sjekk med UL. Det hele endte med at legen plukket ut rester (som ikke var vondt) og brukte et slags vakuum for å få ut resten (som var det vondeste med hele opplevelsen og jeg måtte be henne stoppe). Nå er det kun bittelitt igjen, og det burde visst komme ut av seg selv. Igår var jeg så full av smertestillende og utslitt etter blodtap og alt kroppen har vært gjennom. Jeg sov som en stein i natt.
Det er fryktelig rart. De siste to -tre dagene har jeg ikke vært lei meg eller trist. Jeg tenkte at jeg hadde bearbeidet. I går var jeg mest opptatt av at alt skulle komme ut. Lettet når det gjorde det. Og jeg kjente meg mer som meg selv enn på lenge. Men idag, idag vet jeg ikke hva jeg føler. Jeg er glad for å kjenne igjen kroppen min. Plutselig orker jeg å ta på olabukser jeg ikke har hatt på meg på mange uker. Hormonene raser ut sv kroppen og jeg føler meg som meg selv igjen. Det er en lettelse. Men jeg føler meg også tom. At det er noe som mangler. Et savn. Jeg føler meg også redd. Redd for at jeg ikke skal oppleve å bli mor. At jeg ikke skal få det til igjen. En sorg over at jeg ikke er ferdig med prøvingen likevel. Og det er litt vondere enn jeg trodde. Alt man skal igjennom. Virkelig.
Tenker så på deg
Sender deg omtanke og kjærlighet
Lillafrosk
Firebarnsmamma♡
Tilgangsansvarlig
Assistert-jentene
Sensommerlykke 2017
Oktoberbarna 2021♡
Julilykke 2023
Marsfiolene 2026 ♡
Sender mange gode tanker Glad det var litt mindre greier enn du forventet i alle fall..
Glad det var litt mindre greier enn du forventet i alle fall..
Varme tanker fra meg også. Denne reisen er en prøvelse for noen
Majaflyfly
Glad i forumet
Tenker også på deg
Tenker på deg