Follow along with the video below to see how to install our site as a web app on your home screen.
Notat: this_feature_currently_requires_accessing_site_using_safari


Tusen takk for alle meldinger, både her og privat. Dere aner ikke hvor mye det betyr og jeg håper det går bra med dere alle
Jeg håper for oss alle
Fryktelig leit å høre om hunden din, det må være et utrolig tungt tap oppå det hele. Det er så urettferdig at alt skal ramme en på samme tid.
Så forferdelig at du mistet hunden din også, de er sjelevennene våreÅ, dere er helt utrolig godeTusen takk for alle meldinger, både her og privat. Dere aner ikke hvor mye det betyr og jeg håper det går bra med dere alle
Jeg har hatt en laaaang pause føles det som, men livet har vært litt sorgtungt. Bare noen uker etter aborten mistet jeg hunden min, som var min beste venn og «hjemmet» mitt. Med aborten og at hun døde, brått og uventet, har jeg jobbet meg gjennom noen fryktelig vonde uker.
Til tross for det har jeg klart å planlegge for oppstart av nytt forsøk, selvom jeg ikke vet hvordan det har gått til. Siden jeg knapt husker noe som helst fra de ukene etter aborten og etter at jeg mistet voffen. Jeg har planlagt for utlandet til og med. Heldigvis så ser alt bra ut etter aborten, og mens kom tilbake 5 uker etter. Så nå venter jeg på ny mens, og skal starte stimulering på den. Planen er 2 uttak back to back, og forhåpentligvis ha noen bladtocyster som kan PGT-A testes. Hvis det ikke er noe å sette inn etter det blir det nok dobbeldonasjon på meg. Noen har en lang, lang vei til målet. Og den er ofte vond. Jeg vet jeg ikke er den eneste, og jeg sender ut alt av håp og ønsker til alle oss som må prøve litt ekstraJeg håper for oss alle
![]()



Det er ufattelig vondt uansett, men når så mye kommer på en gang føles det som fundamentet under deg forsvinner og verden raser. Jeg er fortsatt i sorg, gråter hver dag og savner henne fryktelig. Men livet er fullt av savn og sorg er en annen form for kjærlighet. Så jeg trøster meg med det og er takknemlig for at hun var i livet mitt. Tross altEr det ikke typisk hvordan sånne ting skal klumpes sammen og skje rett etter hverandre? Da vi mistet tvillingene ble katten min ordentlig dårlig. Vi måtte avlive han under 2 måneder etter at vi gravla guttene våre. Så gikk det bare noen få måneder til så fikk den andre katten vår kreft og måtte avlives. Det var grusomt. Jeg gråter enda når jeg ser bilder av katten min. Det er over 3 år siden og jeg tror aldri jeg kommer over det.
Håper det går bra med deg.Virker som en lur plan du har lagt videre. Håper du får gode embryo og at du endelig får oppfylt drømmen din. *klemmepå*
