Daisy Bloom & Reisen til Spireland

Innom her for å sende litt tanker og omsorg, jeg og. ❤️
 
Å, dere er helt utrolig gode :Heartred Tusen takk for alle meldinger, både her og privat. Dere aner ikke hvor mye det betyr og jeg håper det går bra med dere alle:Heartred

Jeg har hatt en laaaang pause føles det som, men livet har vært litt sorgtungt. Bare noen uker etter aborten mistet jeg hunden min, som var min beste venn og «hjemmet» mitt. Med aborten og at hun døde, brått og uventet, har jeg jobbet meg gjennom noen fryktelig vonde uker.

Til tross for det har jeg klart å planlegge for oppstart av nytt forsøk, selvom jeg ikke vet hvordan det har gått til. Siden jeg knapt husker noe som helst fra de ukene etter aborten og etter at jeg mistet voffen. Jeg har planlagt for utlandet til og med. Heldigvis så ser alt bra ut etter aborten, og mens kom tilbake 5 uker etter. Så nå venter jeg på ny mens, og skal starte stimulering på den. Planen er 2 uttak back to back, og forhåpentligvis ha noen bladtocyster som kan PGT-A testes. Hvis det ikke er noe å sette inn etter det blir det nok dobbeldonasjon på meg. Noen har en lang, lang vei til målet. Og den er ofte vond. Jeg vet jeg ikke er den eneste, og jeg sender ut alt av håp og ønsker til alle oss som må prøve litt ekstra:Heartred Jeg håper for oss alle:Heartred
 
Så ufattelig godt med et livstegn fra deg fineste Daisy :Heartred Fryktelig leit å høre om hunden din, det må være et utrolig tungt tap oppå det hele. Det er så urettferdig at alt skal ramme en på samme tid.

Det gjør meg veldig glad å lese at du er i gang med planer for nytt forsøk. Dobbelt uttak og PGT høres ut som en veldig god strategi. Håper du har energi til å oppdatere litt her gjennom det hele, jeg er veldig klar for å heie :Heartred
 
Kondolerer med hunden. Snakk om å få livets prøvelser kastet på seg på én og samme tid.

Høres ut som en veldig bra plan for veien videre. Heia deg!
 
Kondolerer med hunden din. Høres ut som.en godt plan framover. Heier på deg å håper virkelig ting går din vei
 
Å, dere er helt utrolig gode :Heartred Tusen takk for alle meldinger, både her og privat. Dere aner ikke hvor mye det betyr og jeg håper det går bra med dere alle:Heartred

Jeg har hatt en laaaang pause føles det som, men livet har vært litt sorgtungt. Bare noen uker etter aborten mistet jeg hunden min, som var min beste venn og «hjemmet» mitt. Med aborten og at hun døde, brått og uventet, har jeg jobbet meg gjennom noen fryktelig vonde uker.

Til tross for det har jeg klart å planlegge for oppstart av nytt forsøk, selvom jeg ikke vet hvordan det har gått til. Siden jeg knapt husker noe som helst fra de ukene etter aborten og etter at jeg mistet voffen. Jeg har planlagt for utlandet til og med. Heldigvis så ser alt bra ut etter aborten, og mens kom tilbake 5 uker etter. Så nå venter jeg på ny mens, og skal starte stimulering på den. Planen er 2 uttak back to back, og forhåpentligvis ha noen bladtocyster som kan PGT-A testes. Hvis det ikke er noe å sette inn etter det blir det nok dobbeldonasjon på meg. Noen har en lang, lang vei til målet. Og den er ofte vond. Jeg vet jeg ikke er den eneste, og jeg sender ut alt av håp og ønsker til alle oss som må prøve litt ekstra:Heartred Jeg håper for oss alle:Heartred
Så forferdelig at du mistet hunden din også, de er sjelevennene våre :Heartbigred

Godt å se at du er tilbake og at du har ny plan på gang, skal heie på deg! :Heartred
 
Så fint med et livstegn fra deg Daisy! Har tenkt sånn på deg :Heartred

Utrolig trist med hunden din oppå alt dette, kan bare se for meg hvor forferdelig det må være å miste en pelskling så brått.

Synes det høres ut som en skikkelig god plan videre du har, har veldig troa på PGT sånn at man vet at man setter inn noe levedyktig. Heier sånn på deg :Heartred
 
Åh, jeg kan bare støtte meg til det de andre sier. Utrolig leit å høre om hunden din, jeg mistet min selv for en måneds tid siden, og jeg kan bare forestille meg hvordan det er rett etter en liten livskrise med aborten :Heartpink

Krysser alt jeg kan for deg at det går denne gangen :Heartpink
 
Er det ikke typisk hvordan sånne ting skal klumpes sammen og skje rett etter hverandre? Da vi mistet tvillingene ble katten min ordentlig dårlig. Vi måtte avlive han under 2 måneder etter at vi gravla guttene våre. Så gikk det bare noen få måneder til så fikk den andre katten vår kreft og måtte avlives. Det var grusomt. Jeg gråter enda når jeg ser bilder av katten min. Det er over 3 år siden og jeg tror aldri jeg kommer over det.

Håper det går bra med deg. ❤️ Virker som en lur plan du har lagt videre. Håper du får gode embryo og at du endelig får oppfylt drømmen din. *klemmepå*
 
Er det ikke typisk hvordan sånne ting skal klumpes sammen og skje rett etter hverandre? Da vi mistet tvillingene ble katten min ordentlig dårlig. Vi måtte avlive han under 2 måneder etter at vi gravla guttene våre. Så gikk det bare noen få måneder til så fikk den andre katten vår kreft og måtte avlives. Det var grusomt. Jeg gråter enda når jeg ser bilder av katten min. Det er over 3 år siden og jeg tror aldri jeg kommer over det.

Håper det går bra med deg. ❤️ Virker som en lur plan du har lagt videre. Håper du får gode embryo og at du endelig får oppfylt drømmen din. *klemmepå*
Det er ufattelig vondt uansett, men når så mye kommer på en gang føles det som fundamentet under deg forsvinner og verden raser. Jeg er fortsatt i sorg, gråter hver dag og savner henne fryktelig. Men livet er fullt av savn og sorg er en annen form for kjærlighet. Så jeg trøster meg med det og er takknemlig for at hun var i livet mitt. Tross alt :Heartred

Jeg kan ikke en gang forestille meg hvordan det har vært for deg- og å miste kattene så tett på tvillingene. Det skjærer i hjertet. Jeg unner deg virkelig gode nyheter snart- for det fortjener du så veldig. Jeg håper veldig for at ting ordner seg for dere nå. For oss begge:Heartred
 
Back
Topp