Daisy Bloom & Reisen til Spireland

Ja det er heftig for kroppen begge delene. Men helt klart greiest med fødsel. Det er jo en naturlig prosess selv om det er brutalt det også. Ja det gjør vondt å føde, men det er allikevel ikke en smerte som betyr fare liksom. Kroppen vår skiller nok på hva som er farlig og ikke. Smerte er beregnet på å beskytte mot å skade seg.

Jeg fant raskt ut av en måte å puste på sånn at jeg fikk en slags kontroll over hvordan smerten føltes da jeg fødte. Det aller viktigste er å beholde roen og slappe av og puste dypt ned i lungene. Det hjalp meg gjennom egguttak også. Greier man å slappe av så oppleves ikke smerten så voldsom.

Spennende å følge deg videre. Glad jeg kunne berolige deg litt. Det er ikke småtteri vi damer skal gjennom.
 
Update:
Innsett var på fredag av 4-dagers som foreløpig har delt seg fint! Innsetter gikk veldig bra, og fikk en sånn fin følelse av ro etterpå. Det fikk jeg forrige gang også. Litt sånn, verden ser lysere ut og plutselig hører du fuglene kvitre. Jeg vet ikke hva det er, eller om det er vanlig- men jeg tolker det positivt. Som at kroppen min er med meg, og enig i at det er lurt å bli gravid :smiley-ashamed004

Dessverre ble det ingen på frys denne runden heller. Prosessen var veldig lik som forrige gang, de faller fra en etter en. Og på grunn av det tekniske, og når de faller av i prosessen og hva som skjer underveis (og at jeg har brukt forskjellige donorer) så trodde hun på lab’en at problemet er kvaliteten på eggene mine. Det var veldig vanlig sa hun. Så da må jeg nok belage meg på at eggene mine ikke er så gode til tross for strålende verdier ellers. Jeg ble litt deppa.
 
Daisybloom skrev:
Update:
Innsett var på fredag av 4-dagers som foreløpig har delt seg fint! Innsetter gikk veldig bra, og fikk en sånn fin følelse av ro etterpå. Det fikk jeg forrige gang også. Litt sånn, verden ser lysere ut og plutselig hører du fuglene kvitre. Jeg vet ikke hva det er, eller om det er vanlig- men jeg tolker det positivt. Som at kroppen min er med meg, og enig i at det er lurt å bli gravid :smiley-ashamed004

Dessverre ble det ingen på frys denne runden heller. Prosessen var veldig lik som forrige gang, de faller fra en etter en. Og på grunn av det tekniske, og når de faller av i prosessen og hva som skjer underveis (og at jeg har brukt forskjellige donorer) så trodde hun på lab’en at problemet er kvaliteten på eggene mine. Det var veldig vanlig sa hun. Så da må jeg nok belage meg på at eggene mine ikke er så gode til tross for strålende verdier ellers. Jeg ble litt deppa.
Klikk for å utvide …
Forstår godt at du blir demotivert av at eggene faller fra. Og skjønner at det er vanskelig å tenke positivt, men faktumet er jo at det kun trengs et egg til "vanlig". Jeg håper det var gullegget som ble satt inn nå. Spent på dine vegne☺️
 
Majaflyfly skrev:
Lenge siden jeg har sett deg her. Håper alt er vell med deg og du ikke har gitt opp reisen til spireland ❤️
Klikk for å utvide …
Så hyggelig at du følger opp og kommenterer! Jeg er faktisk i gang igjen, med et nytt innsett av 4-dagers idag :Heartred Jeg håper veldig på denne runden!
 
Pausen fra Spireland og Det Tredje Forsøket

Å prøve å fange spirer er en tøff jobb, og etter en ny runde hvor ingen spire ble igjen kollapset DaisyBloom. Hun følte seg litt som en regntung blomst som hadde fått altfor mye vann og altfor lite sol. I mange uker, kanskje til og med måneder, kjentes det tungt og vondt. Altfor vondt. For hva hvis det aldri kom noen spire? Uansett hvor mye hun ønsket, håpet og prøvde. Det satte seg en følelse i Daisy. Noe altoppslukende og smertefullt. Hun hadde aldri kjent på noe lignende før. Det var iskaldt og fryktelig skummelt. «Frykt», sa Daisy’s søster. «Du kjenner på frykt fordi dette betyr så mye for deg. Jo viktigere det er, jo mer skummel er frykten». Daisy forsto at det var viktig med spiren. Kanskje viktigere enn hun hadde trodd. Der og da bestemte Daisy seg for å ta en liten pause. Ikke fordi hun egentlig ville, og absolutt ikke fordi hun følte hun hadde tid til det. Men hun gjorde det likevel. Hun visste at hun hadde følelser å møte på veien, og forsto nå at hun også hadde en frykt å bli kjent med. «Jeg kommer tilbake», sa hun til Spirelegen. «Det håper jeg», sa legen.

Og hun kom tilbake.

Daisy gruet seg til å prøve igjen. Gruet seg til sprøytene, til hormonene og til medisinene. Mest av alt gruet hun seg til om frykten og Daisy ikke hadde snakket godt nok sammen. Men det hadde de. De forsto hverandre bedre nå, Daisy og frykten. Og Daisy fikk også slippe alle beroligende piller- for Spirelegen undret seg på om de kunne ha motsatt effekt på Daisy. At frykten fikk fritt spillerom. Daisy var enig for hun hadde tross alt opplevd det før. Så denne gangen følte hun seg rolig. Sprøytene gikk lekende lett. Hun følte seg trygg. Dagen kom for å ta ut de små frøene som kanskje skulle bli spirer en dag. Det var fortsatt ubehagelig, men Spirelegen var rolig og flink. Daisy hadde fortalt om opplevelsen forrige gang. Hun fortalte om hvor skummelt det hadde vært, og at hun hadde hilst på frykt. Spirelegen nikket, og sa «Vi skal gi deg en bedre opplevelse idag». Så fint, tenkte Daisy. Men hun følte seg allerede veldig rolig. Daisy fikk beskjed om å trykke på magen så eggstokkene ble mer tilgjengelige. Flere ganger. «Jøss», sa Daisy. «Eggstokkene mine var ikke så vanskelige å ha med å gjøre de forrige gangene. Beklager!». Spirelegen humret. «Neida, de er ikke vanskelige nå heller. Vi prøver bare å være veldig forsiktige med deg». Daisy ble nesten litt flau. Hadde hun virkelig fått dem til å tro at hun var så skjør? Eller kanskje hun var det. Så skjør. Til tross for flauheten satte hun veldig pris på at de var forsiktig. For alt gikk bedre denne gangen. Og det føltes mye bedre.

Nå var det bare venteleken igjen. Men DaisyBloom bare puster med magen og tenker stille «en dag av gangen». Kanskje går det denne gangen, tross alt. For det siste som går er håpet, og Daisy er langt unna å gi slipp på det. Spesielt siden hun vet at ofte er alle gode ting tre.
 
Last edited:
Majaflyfly skrev:
Masse lykke til med å prøve på nytt igjen. Krysser fingrene for deg.
Klikk for å utvide …
Tusen takk! Jeg er forsiktig optimistisk. Var en veldig fin blasto de satte inn idag, og for første gang kan det kanskje være at jeg får en på frys. Det var to blastocyster idag, så nå venter jeg i spenning på telefon imorgen med oppdateringer om det siste utvikler seg videre og kan fryses. Men det er utrolig skummelt å være altfor håpefull i denne prosessen :nailbiting: :Heartred
 
Idag var en skikkelig god dag! Embryologen ringte fra Medicus, og kunne fortelle at i tillegg til det som ble satt inn igår har jeg fått et perfekt blasto på frys! For aller første gang! Jeg er så utrolig glad, og føler at hele denne runden har gått veldig bra så langt. Bedre enn forventet. Jeg har gått på q10 og nycoplus gravid- vitaminer hele sommeren. Kanskje er det det som har gjort en ørliten forskjell på kvaliteten. Jeg håper de gode nyhetene bare fortsetter, selvom jeg føler at snart er det vel slutt? Det kan vel ikke bare være gode nyheter?
 
Tok enda en test ikveld, 10 dpo og den er fortsatt helt hvit. Men jeg er så ufattelig trøtt om dagen. Uvel til tider, og har et trykk i livmoren. Ikke murringer akkurat. Det kan jo være cyclogesten som tuller med meg- den har gjort det før:smiley-ashamed004 Men jeg skal holde det gående til 1.10 som er testdag for hcg. Selvom håpet er litt mindre for hver gang den hvite testen lyser opp :nailbiting:
 
12 dpo, og fortsatt blanke tester. Mye mulig dette ikke går veien altså. Sukk. Heldigvis så må jeg ikke rett i gang med stimulering igjen da jeg har et blasto på frys, men nå er jeg bare sykt opptatt av å finne ut om det er noe med livmoren min som skaper et ugjestmildt miljø. Jeg har vært utbrent, og vet jo at tarmen min har vært helt i ubalanse på grunn av blant annet det (og la oss være ærlig, et litt for dårlig kosthold gjennom pandemien). Det er ikke så usannsynlig at miljøet i livmoren også er i ubalanse. Kroppen har jo vært i ubalanse! Jeg jobber med kropp og tarm, men det tar tid. Med en gang blodprøven på tirsdag viser 0 hcg, så bestiller jeg time til fastlegen for å teste for BV og be på mine knær om resept på antibiotika og prednisolon. Og så skal jeg sjekke for polypper. Forrige ul mente klinikken at de så en liten polypp ved livmorslimhinnen, men de mente at det hadde ingenting å si fordi den var så liten. Jeg er ikke så sikker lenger, og vil sjekke for alt. Hvorfor bruke opp gode sjanser før jeg vet om det faktisk har en mulighet til å sette seg?
 
Da fikk jeg tilbake blodprøven min, og som ventet: ingen hcg påvist i blodet. Så da gikk det ikke denne runden heller :sorry:
Men nå har jeg snakket med Aleris, og skal ta endromietest denne syklusen så forhåpentligvis finner de noen svar der. Hun jeg snakket med sa at jeg var midt i målgruppen, og at det var vanlig å få funn.

Helsesekretæren hos fastlegen min anbefalte også å ta en sånn test når jeg var der for blodprøven min. Hun hadde hørt om flere som hadde opplevd å bli gravid i etterkant av denne testen og påfølgende behandling. Jeg er overrasket over at klinikkene ikke snakker mer om det når det er gjentatte mislykkete forsøk av gode blasto. Det eneste de snakker om er alderen min:dead: Det irriterer meg fordi det er en av de få tingene jeg faktisk ikke får gjort noe med. Kan vi ikke heller begynne å snakke om de tingene vi KAN gjøre noe med?
 
Daisybloom skrev:
Da fikk jeg tilbake blodprøven min, og som ventet: ingen hcg påvist i blodet. Så da gikk det ikke denne runden heller :sorry:
Men nå har jeg snakket med Aleris, og skal ta endromietest denne syklusen så forhåpentligvis finner de noen svar der. Hun jeg snakket med sa at jeg var midt i målgruppen, og at det var vanlig å få funn.

Helsesekretæren hos fastlegen min anbefalte også å ta en sånn test når jeg var der for blodprøven min. Hun hadde hørt om flere som hadde opplevd å bli gravid i etterkant av denne testen og påfølgende behandling. Jeg er overrasket over at klinikkene ikke snakker mer om det når det er gjentatte mislykkete forsøk av gode blasto. Det eneste de snakker om er alderen min:dead: Det irriterer meg fordi det er en av de få tingene jeg faktisk ikke får gjort noe med. Kan vi ikke heller begynne å snakke om de tingene vi KAN gjøre noe med?
Klikk for å utvide …
Trist at ikke det gikk denne runden heller :Heartpink

Men enig, synes jeg hører om altfor mange som setter inn kjempemange fine embryoer før de til slutt tar en sånn test som gir utslag - og typisk blir gravide like etterpå!
Synes det er helt utrolig at ikke klinikkene foreslår det selv, i det minste som et alternativ så folk kan velge det de selv tenker er best. Helt hårreisende å la folk gå gjennom uttak på uttak på uttak og enda fler innsett, uten å se på mulighetene for at det kanskje er noe annet enn embryoet som gjør at det ikke fester seg.
 
Back
Topp