Dagbok - alle gode ting er 3?

[Lanterne]

Hva sa svigers og foreldrene dine om den gode nyheten?

Så godt å lese at storesøsken gleder seg og synes det er stas Ingenting er bedre enn det Når er neste ul? Blir det ordinær? Har dere lyst å finne ut kjønn? Hva tror du det blir? Dette er så utrolig spennende

Både svigers og mine foreldre ble veldig glad for nyheten. Kommende onkler og tanter ble også glade. Noen hadde sine mistanker, mens andre ble helt overrasket. Var blant annet på hyttetur med søstre og svigerinne tidlig i graviditeten, og svigerinnen min hadde ikke fått med seg at jeg hadde drukket alkoholfritt hele helgen

Neste ul blir oul i begynnelsen av desember. Har doppler som jeg bruker kanskje en til to ganger i uken. Jeg er 99% sikker på at dette er en jente. Klarer ikke å se for meg at det skal være en gutt Alle symptomene har vært helt like som da jeg var gravid med datteren min. Jeg nistirrer på bildene vi fikk på ul i uke 13, men klarer ikke å se nub. I hodet mitt blir oul bare en bekreftelse på at det kommer en jente, så aner ikke hvordan jeg skal få snudd tankene hvis det viser seg å være en gutt

 

[Dråpeblomst]

Både svigers og mine foreldre ble veldig glad for nyheten. Kommende onkler og tanter ble også glade. Noen hadde sine mistanker, mens andre ble helt overrasket. Var blant annet på hyttetur med søstre og svigerinne tidlig i graviditeten, og svigerinnen min hadde ikke fått med seg at jeg hadde drukket alkoholfritt hele helgen

Neste ul blir oul i begynnelsen av desember. Har doppler som jeg bruker kanskje en til to ganger i uken. Jeg er 99% sikker på at dette er en jente. Klarer ikke å se for meg at det skal være en gutt Alle symptomene har vært helt like som da jeg var gravid med datteren min. Jeg nistirrer på bildene vi fikk på ul i uke 13, men klarer ikke å se nub. I hodet mitt blir oul bare en bekreftelse på at det kommer en jente, så aner ikke hvordan jeg skal få snudd tankene hvis det viser seg å være en gutt

Så utrolig spennende! Mitt siste svangerskap var veldig likt det med sønnen min, og det var jo gutt, så da tror jeg du har rett i at det er jente Man merker jo forskjell, noen av oss hvertfall Svamgerskapet med datteren min var helt annerledes og jeg var veldig mye mer kvalm (hyperemesis).

Gleder meg masse til oul på dine vegne

 

[Vanillaflower]

Håper alt er bra der og at du koser deg med juleforberedelser

 

[Lanterne]

OUL!

Hadde oul i dag, og ble flyttet frem to dager. Ny termin er 5.mai, og jeg er nå 19+0 uker. Babyen sprellet som bare det inni magen, og alt var i skjønneste orden Vi ble spurt om vi ville vite kjønn på slutten, og her tenkte jeg at det bare skulle være en bekreftelse på at dette var en liten jente. Men, neida! Her var det både pung og penis og ikke til å ta feil av

Helt fra tidig av har jeg vært overbevist om at jeg har gått med en jente, for svangerskapet har vært veldig likt som da jeg gikk med datteren min. I tillegg har hjerterytmen alltid vært på over 150 slag/min både på ul og når jeg har lyttet med doppler, noe som er typisk jenterytme.

Da må vi begynne på nytt med navnejakten, for navnet vi hadde funnet passer ikke helt på en lillebror

 

[Bringebær7]

Fantastisk Gratulerer så mye med en liten lillebror i magen

 

[Kitty]

Gratulerer med fin OUL og en lillebror i magen

 

[Dråpeblomst]

OUL!
Hadde oul i dag, og ble flyttet frem to dager. Ny termin er 5.mai, og jeg er nå 19+0 uker. Babyen sprellet som bare det inni magen, og alt var i skjønneste orden Vi ble spurt om vi ville vite kjønn på slutten, og her tenkte jeg at det bare skulle være en bekreftelse på at dette var en liten jente. Men, neida! Her var det både pung og penis og ikke til å ta feil av

Helt fra tidig av har jeg vært overbevist om at jeg har gått med en jente, for svangerskapet har vært veldig likt som da jeg gikk med datteren min. I tillegg har hjerterytmen alltid vært på over 150 slag/min både på ul og når jeg har lyttet med doppler, noe som er typisk jenterytme.

Da må vi begynne på nytt med navnejakten, for navnet vi hadde funnet passer ikke helt på en lillebror

Å, så utrolig fint å lese! En lillebror er stas, gratulerer! Og ikke minst at alt er fint med han og deg. Da får vi begge to gutter og en jente
Dette var koselig å lese!

 

[Irrgrønn]

Titter innom for å ønske deg et godt nyttår! Håper alt står bra til med deg og lillegutt i magen

 

[Dråpeblomst]

Enig med Irrgrønt, spent på hvordan det hår med deg og lillebror

 

[Vanillaflower]

Også innom og heier litt

 

[Lanterne]

Endelig oppdatering!

Jeg har vært skikkelig dårlig på å skrive her inne, og hver eneste gang jeg har begynt, har jeg blitt forstyrret av mann eller barn

Lillebror i magen vokser seg større og sterkere for hver dag. Han er veldig aktiv og selv om jeg har morkaken på fremre vegg, kjenner jeg han hele tiden. Håper han roer seg litt når han blir født, for denne babyen sover jo nesten aldri

Jeg har ingen plager annet enn kynnere som kommer titt og ofte. De er ganske hyppige, særlig når jeg stresser og må forte meg. To dager i uken må jeg få levert barna i hhv bhg og på skolebussen før jeg selv kommer meg på jobb og tar i mot elever til 1.time. Jeg jobber 100%, og disse tidlige oppmøtene er de første som ryker når jeg begynner å trappe ned!

Har fått treningen inn i en halvveis rutine og, og trener styrke et par ganger i uken. Jeg er mye sterkere i dette svangerskapet enn i første der jeg slet med bekkenløsning fra uke 18. Nå er jeg snart i uke 24 og har ikke kjent noe i symfysen ennå. Om det har noen sammenheng, aner jeg ikke, da

På onsdag skal jeg til jordmor og det blir første gang sf-målet blir tatt. Er spent på hvor jeg havner på kurven, føler nemlig at magen min er diger

 

[Bringebær7]

Endelig oppdatering!
Jeg har vært skikkelig dårlig på å skrive her inne, og hver eneste gang jeg har begynt, har jeg blitt forstyrret av mann eller barn

Lillebror i magen vokser seg større og sterkere for hver dag. Han er veldig aktiv og selv om jeg har morkaken på fremre vegg, kjenner jeg han hele tiden. Håper han roer seg litt når han blir født, for denne babyen sover jo nesten aldri

Jeg har ingen plager annet enn kynnere som kommer titt og ofte. De er ganske hyppige, særlig når jeg stresser og må forte meg. To dager i uken må jeg få levert barna i hhv bhg og på skolebussen før jeg selv kommer meg på jobb og tar i mot elever til 1.time. Jeg jobber 100%, og disse tidlige oppmøtene er de første som ryker når jeg begynner å trappe ned!

Har fått treningen inn i en halvveis rutine og, og trener styrke et par ganger i uken. Jeg er mye sterkere i dette svangerskapet enn i første der jeg slet med bekkenløsning fra uke 18. Nå er jeg snart i uke 24 og har ikke kjent noe i symfysen ennå. Om det har noen sammenheng, aner jeg ikke, da

På onsdag skal jeg til jordmor og det blir første gang sf-målet blir tatt. Er spent på hvor jeg havner på kurven, føler nemlig at magen min er diger

Så godt å lese en oppdatering fra deg Godt over halvveis allerede Det er så deilig med de sparkene. Nyt den gode formen. Gleder meg til å følge deg videre frem mot målet

 

[Dråpeblomst]

Oi! Kom til å tenke på deg og hvordan det går med deg, så jeg så først nå at jeg ikke har kommentert oppdateringen din

Så godt å høre at alt går bra! Håper dere fortsatt har det fint selv om det er noen uker siden innlegget? Lillebror her var veldig lik på utsiden som inni magen de første månedene, men en eller annen gang må jo din lillebror sove også Husker bare at min lillebror våknet til samme tid utenpå magen som inni. Snodig! Husker ikke når det stoppet, men husker godt at jeg tenkte på det de første ukene.

Har dere bestemt dere for navn enda?

 

[Lanterne]

Oi! Kom til å tenke på deg og hvordan det går med deg, så jeg så først nå at jeg ikke har kommentert oppdateringen din

Så godt å høre at alt går bra! Håper dere fortsatt har det fint selv om det er noen uker siden innlegget? Lillebror her var veldig lik på utsiden som inni magen de første månedene, men en eller annen gang må jo din lillebror sove også Husker bare at min lillebror våknet til samme tid utenpå magen som inni. Snodig! Husker ikke når det stoppet, men husker godt at jeg tenkte på det de første ukene.

Har dere bestemt dere for navn enda?

Her går det bare bra! Vi er i gang med oppussing av badet, og jeg kjenner at det er tungt å gå ned (og opp igjen) to etasjer til kjelleren for å gå på do om natten

Jeg har etter samtale med bedriftsjordmor redusert stillingen min ca 30%, sånn at jeg slipper lange dager og å begynne tidlig. Synd arbeiderne er her mellom 7 og 7:30 om morgenen nå, ellers kunne jeg sovet videre etter å ha levert i bhg

Denne gangen er navn veldig vanskelig. Jeg har tenkt å skrive et innlegg om det flere ganger for gode råd til hvordan jeg kan tenke.
Mannen ønsker veldig å kalle opp etter bestefaren sin. Det ville han også da vi ventet eldstemann, men jeg klarte å overtale ham om at vi skulle gå for et annet navn. Jeg er ikke videre begeistret for navnet og i tillegg har svigerfar navnet som mellomnavn. Mine assosiasjoner til navnet er liksom hele svigerfamilien Navnet er et gammelt norrønt navn, slik navnene til storesøsknene er, så det hadde ikke vært helt gale. Men, det begynner på samme bokstav som den kommende storesøsteren sitt navn, og jeg synes det rimer på storebroren sitt navn (ikke etter bokstavene, men hvordan man sier det). Likheten til søsknene sine navn, er det største aberet.

Samtidig som jeg ikke ønsker dette navnet, får jeg utrolig dårlig samvittighet overfor mannen, som
ønsker å kalle opp sønnen etter sin store helt - bestefaren. Burde jeg ikke unne ham det??

Jeg prøver å vende meg til navnet, men synes det er vanskelig. Mannen liker ingen av mine navneforslag, og har kun bestefaren sitt navn som forslag. Vi snakker ikke om navn lenger, og jeg prøver å fortrenge hele navnevalget. Navnet mannen ønsker er ikke noe sært og merkelig navn, det er er helt vanlig navn som noen få eldre heter, noen i 30/40-årene heter og nå også noen babyer heter, i samme kategori som Olav, Sverre, Ragnar, Eskild osv. Jeg aner ikke hvordan jeg skal tenke og orker heller ikke å stå bastant på mitt, i tilfelle jeg må kjenne på den dårlige samvittigheten i flere år fremover. Opplevde dere noen store uenigheter når det kom til navn?

 

[Irrgrønn]

Her går det bare bra! Vi er i gang med oppussing av badet, og jeg kjenner at det er tungt å gå ned (og opp igjen) to etasjer til kjelleren for å gå på do om natten

Jeg har etter samtale med bedriftsjordmor redusert stillingen min ca 30%, sånn at jeg slipper lange dager og å begynne tidlig. Synd arbeiderne er her mellom 7 og 7:30 om morgenen nå, ellers kunne jeg sovet videre etter å ha levert i bhg

Denne gangen er navn veldig vanskelig. Jeg har tenkt å skrive et innlegg om det flere ganger for gode råd til hvordan jeg kan tenke.
Mannen ønsker veldig å kalle opp etter bestefaren sin. Det ville han også da vi ventet eldstemann, men jeg klarte å overtale ham om at vi skulle gå for et annet navn. Jeg er ikke videre begeistret for navnet og i tillegg har svigerfar navnet som mellomnavn. Mine assosiasjoner til navnet er liksom hele svigerfamilien Navnet er et gammelt norrønt navn, slik navnene til storesøsknene er, så det hadde ikke vært helt gale. Men, det begynner på samme bokstav som den kommende storesøsteren sitt navn, og jeg synes det rimer på storebroren sitt navn (ikke etter bokstavene, men hvordan man sier det). Likheten til søsknene sine navn, er det største aberet.

Samtidig som jeg ikke ønsker dette navnet, får jeg utrolig dårlig samvittighet overfor mannen, som
ønsker å kalle opp sønnen etter sin store helt - bestefaren. Burde jeg ikke unne ham det??

Jeg prøver å vende meg til navnet, men synes det er vanskelig. Mannen liker ingen av mine navneforslag, og har kun bestefaren sitt navn som forslag. Vi snakker ikke om navn lenger, og jeg prøver å fortrenge hele navnevalget. Navnet mannen ønsker er ikke noe sært og merkelig navn, det er er helt vanlig navn som noen få eldre heter, noen i 30/40-årene heter og nå også noen babyer heter, i samme kategori som Olav, Sverre, Ragnar, Eskild osv. Jeg aner ikke hvordan jeg skal tenke og orker heller ikke å stå bastant på mitt, i tilfelle jeg må kjenne på den dårlige samvittigheten i flere år fremover. Opplevde dere noen store uenigheter når det kom til navn?

Jeg kjenner noen som var i samme situasjon. Den ene likte ett navn, mens den andre ville kalle opp. Det ble til at sønnen fikk begge navnene, og den ene forelderen brukte fornavnet og den andre mellomnavnet Til slutt, og på skolen, endte alle med å kalle ham for forbokstavene, altså type HC, GT, PK e.l.

 

[Lanterne]

Jeg kjenner noen som var i samme situasjon. Den ene likte ett navn, mens den andre ville kalle opp. Det ble til at sønnen fikk begge navnene, og den ene forelderen brukte fornavnet og den andre mellomnavnet Til slutt, og på skolen, endte alle med å kalle ham for forbokstavene, altså type HC, GT, PK e.l.

Hahaha, håper ikke vi ender opp slik

 

[Bringebær7]

Her går det bare bra! Vi er i gang med oppussing av badet, og jeg kjenner at det er tungt å gå ned (og opp igjen) to etasjer til kjelleren for å gå på do om natten

Jeg har etter samtale med bedriftsjordmor redusert stillingen min ca 30%, sånn at jeg slipper lange dager og å begynne tidlig. Synd arbeiderne er her mellom 7 og 7:30 om morgenen nå, ellers kunne jeg sovet videre etter å ha levert i bhg

Denne gangen er navn veldig vanskelig. Jeg har tenkt å skrive et innlegg om det flere ganger for gode råd til hvordan jeg kan tenke.
Mannen ønsker veldig å kalle opp etter bestefaren sin. Det ville han også da vi ventet eldstemann, men jeg klarte å overtale ham om at vi skulle gå for et annet navn. Jeg er ikke videre begeistret for navnet og i tillegg har svigerfar navnet som mellomnavn. Mine assosiasjoner til navnet er liksom hele svigerfamilien Navnet er et gammelt norrønt navn, slik navnene til storesøsknene er, så det hadde ikke vært helt gale. Men, det begynner på samme bokstav som den kommende storesøsteren sitt navn, og jeg synes det rimer på storebroren sitt navn (ikke etter bokstavene, men hvordan man sier det). Likheten til søsknene sine navn, er det største aberet.

Samtidig som jeg ikke ønsker dette navnet, får jeg utrolig dårlig samvittighet overfor mannen, som
ønsker å kalle opp sønnen etter sin store helt - bestefaren. Burde jeg ikke unne ham det??

Jeg prøver å vende meg til navnet, men synes det er vanskelig. Mannen liker ingen av mine navneforslag, og har kun bestefaren sitt navn som forslag. Vi snakker ikke om navn lenger, og jeg prøver å fortrenge hele navnevalget. Navnet mannen ønsker er ikke noe sært og merkelig navn, det er er helt vanlig navn som noen få eldre heter, noen i 30/40-årene heter og nå også noen babyer heter, i samme kategori som Olav, Sverre, Ragnar, Eskild osv. Jeg aner ikke hvordan jeg skal tenke og orker heller ikke å stå bastant på mitt, i tilfelle jeg må kjenne på den dårlige samvittigheten i flere år fremover. Opplevde dere noen store uenigheter når det kom til navn?

Det er så hyggelig å lese oppdateringer fra deg Så deilig med nytt bad til babyen kommer. Selv om tiden i mellom kan være slitsom. Fornuftig av deg å jobbe redusert. Det tar ofte mer på kroppen enn man selv tenker, og når kroppen får ro til å slappe av merker man at det trenger den veldig.

Jeg skjønner at du har en indre konflikt angående navn. Det er et sårt tema, for det betyr så inderlig mye. Jeg har ingen gode forslag til hvordan du skal gripe det an, for du må nesten føle deg litt frem i forhold til hvor såret mannen blir. Samtidig skal ikke du kalle barnet ditt noe du ikke liker. Jeg har også et eksempel der, en bekjent fikk sønn nr 2, og på førstemann hadde moren valgt navn, så på andremann var det farens tur. Det ble et navn moren ikke synes veldig om, men de hadde tydeligvis en avtale om dette. Hun unnlot å bruke det lenge, og gav han kosenavn istedet. Men etterhvert ble hun glad i det, og nå er hun veldig glad for navnet og mener det passer godt til sønnen. Dette er litt ekstremt i mine øyne, men det var sånn de løste det. Det optimale er jo å bli enig om et navn som begge liker.

Når du spør hvordan vi fant navnet, så gjorde vi det slik at begge skrev en liste med 5 (eller flere) navn vi likte. Dette var etter at vi fikk vite kjønn (uke 13). Deretter så vi på hverandres lister, og strøk de som vi ikke likte (elever jeg husket alt for godt osv). Deretter lekte vi med tanken om flere av navnene, og prøvde de litt ut. Alt dette skjedde i løpet av et par dager. Så satt vi oss ned for å se på de navnene som var igjen, noen ble strøket mens vi drev å testet de ut. Når vi satt i sofaen og pratet om de vi hadde igjen, så sier plutselig mannen min et nytt navn: Hva med ***? Og jeg bare JA! Sønnen vår heter det siste navnet der Så enkelt eller vanskelig kan det gjøres. Det kom på impuls, og det passer så innmari til han. Du kan få det på pm om du vil, for jeg er så glad i det navnet, at jeg gjerne vil dele det

 

[Lanterne]

Det er så hyggelig å lese oppdateringer fra deg Så deilig med nytt bad til babyen kommer. Selv om tiden i mellom kan være slitsom. Fornuftig av deg å jobbe redusert. Det tar ofte mer på kroppen enn man selv tenker, og når kroppen får ro til å slappe av merker man at det trenger den veldig.

Jeg skjønner at du har en indre konflikt angående navn. Det er et sårt tema, for det betyr så inderlig mye. Jeg har ingen gode forslag til hvordan du skal gripe det an, for du må nesten føle deg litt frem i forhold til hvor såret mannen blir. Samtidig skal ikke du kalle barnet ditt noe du ikke liker. Jeg har også et eksempel der, en bekjent fikk sønn nr 2, og på førstemann hadde moren valgt navn, så på andremann var det farens tur. Det ble et navn moren ikke synes veldig om, men de hadde tydeligvis en avtale om dette. Hun unnlot å bruke det lenge, og gav han kosenavn istedet. Men etterhvert ble hun glad i det, og nå er hun veldig glad for navnet og mener det passer godt til sønnen. Dette er litt ekstremt i mine øyne, men det var sånn de løste det. Det optimale er jo å bli enig om et navn som begge liker.

Når du spør hvordan vi fant navnet, så gjorde vi det slik at begge skrev en liste med 5 (eller flere) navn vi likte. Dette var etter at vi fikk vite kjønn (uke 13). Deretter så vi på hverandres lister, og strøk de som vi ikke likte (elever jeg husket alt for godt osv). Deretter lekte vi med tanken om flere av navnene, og prøvde de litt ut. Alt dette skjedde i løpet av et par dager. Så satt vi oss ned for å se på de navnene som var igjen, noen ble strøket mens vi drev å testet de ut. Når vi satt i sofaen og pratet om de vi hadde igjen, så sier plutselig mannen min et nytt navn: Hva med ***? Og jeg bare JA! Sønnen vår heter det siste navnet der Så enkelt eller vanskelig kan det gjøres. Det kom på impuls, og det passer så innmari til han. Du kan få det på pm om du vil, for jeg er så glad i det navnet, at jeg gjerne vil dele det

Tusen takk for råd og tanker rundt navnevalget. Jeg ser nesten for meg at vi ender opp med bestefaren sitt navn, mens jeg kun kaller han for «lillebror»

Da de to eldste skulle få navn, skrev vi også lister og strøk de navnene på hverandres lister som vi ikke likte. Jeg ville f.eks veldig gjerne at mellomsøster skulle hete Eivor, men mannen likte ikke det i det hele tatt, selv om han nå synes navnet er fint og kunne vurdert det om babyen som kommer nå hadde vært jente. Mellomsøster fikk et helt annet navn som jeg elsker Hvem vet, kanskje det perfekte navnet til lillebror også kommer plutselig, slik som hos dere? Send gjerne navnet på pm, jeg tar i mot alle tips!

 

[Dråpeblomst]

Her går det bare bra! Vi er i gang med oppussing av badet, og jeg kjenner at det er tungt å gå ned (og opp igjen) to etasjer til kjelleren for å gå på do om natten

Jeg har etter samtale med bedriftsjordmor redusert stillingen min ca 30%, sånn at jeg slipper lange dager og å begynne tidlig. Synd arbeiderne er her mellom 7 og 7:30 om morgenen nå, ellers kunne jeg sovet videre etter å ha levert i bhg

Denne gangen er navn veldig vanskelig. Jeg har tenkt å skrive et innlegg om det flere ganger for gode råd til hvordan jeg kan tenke.
Mannen ønsker veldig å kalle opp etter bestefaren sin. Det ville han også da vi ventet eldstemann, men jeg klarte å overtale ham om at vi skulle gå for et annet navn. Jeg er ikke videre begeistret for navnet og i tillegg har svigerfar navnet som mellomnavn. Mine assosiasjoner til navnet er liksom hele svigerfamilien Navnet er et gammelt norrønt navn, slik navnene til storesøsknene er, så det hadde ikke vært helt gale. Men, det begynner på samme bokstav som den kommende storesøsteren sitt navn, og jeg synes det rimer på storebroren sitt navn (ikke etter bokstavene, men hvordan man sier det). Likheten til søsknene sine navn, er det største aberet.

Samtidig som jeg ikke ønsker dette navnet, får jeg utrolig dårlig samvittighet overfor mannen, som
ønsker å kalle opp sønnen etter sin store helt - bestefaren. Burde jeg ikke unne ham det??

Jeg prøver å vende meg til navnet, men synes det er vanskelig. Mannen liker ingen av mine navneforslag, og har kun bestefaren sitt navn som forslag. Vi snakker ikke om navn lenger, og jeg prøver å fortrenge hele navnevalget. Navnet mannen ønsker er ikke noe sært og merkelig navn, det er er helt vanlig navn som noen få eldre heter, noen i 30/40-årene heter og nå også noen babyer heter, i samme kategori som Olav, Sverre, Ragnar, Eskild osv. Jeg aner ikke hvordan jeg skal tenke og orker heller ikke å stå bastant på mitt, i tilfelle jeg må kjenne på den dårlige samvittigheten i flere år fremover. Opplevde dere noen store uenigheter når det kom til navn?

Så koselig med oppdatering! Det er litt rart det du skriver om oppkalling, for lillebror her er oppkalt (fra mannens side) etter bestefaren, oldefaren og tippoldefaren sin Jeg var ikke begeistret for det navnet leeeenge, men nå synes jeg lillebror kler det sååå fint og han kunne ikke hett noe annet I mannens familie har dette navnet og mannens navn gått annenhver generasjon i 250 år, så det satt langt inne for meg å si nei. Mannen har en sønn fra før, men da valgte han å ikke kalle opp. Ser utrolig godt på svigerfar og hele hans familie hvor betydningsfullt det er at sønnen vår har blitt oppkalt, så jeg slår et lite slag for oppkallingsnavnet uten at jeg vet hva det er Skjønner som sagt tankene dine altså, men jeg tror du på ingen måte kommer til å angre når det har gått noen måneder og du har blitt vant til det

 

[Lanterne]

Var på forsinket kontroll nå på tirsdag, da jeg var 37+1. Mini ligger fortsatt i hodeleie, men med beina strakt ut, sånn at jeg er bredere på tvers enn på langs over magen. Kjenner beina hans i det høyre ribbeinet konstant. Hodet var langt fra festet, så siden leiet var såpass ustabilt, fikk jeg beskjed om å ringe fødeavd. med en gang hvis vannet gikk siden navlesnoren kan komme i klem. Er langt fra klar for fødsel ennå, så han har å holde seg inne i noen uker til SF-målet hadde begynt å flate litt ut, men jm var ikke bekymret ennå. Det samme skjedde med de to eldste, så det følger vel samme mønster denne gangen og.

For to mnd siden fikk jeg korona, og jeg hostet i 7 uker i strekk. I de siste 4 ukene med hoste fikk jeg enten et brudd i et ribben eller en strekk i en muskel, for det å hoste eller å ligge på den vonde siden var som å få et spyd i siden Når jeg først hadde klart å legge meg ned i sengen måtte jeg bare holde pusten til jeg tålte smerten, for å bevege seg var uaktuelt.

Jeg fikk 1 (én!) uke uten hoste og smerter før ny sykdom ble dradd med hjem fra barnehagen Hosten er tilbake og det er smertene og. Denne gangen kjenner jeg at det er muskulært, for det river i magemusklene og videre rundt til siden og ryggen når jeg hoster. Jeg orker ikke fødsel og barsel med så mange ekstravondter!

I dag ble det mye klaging, men nå er jeg lei sykdom!

Satser på en mer spennende oppdatering på onsdag etter neste jordmortime