Da ble det min tur :(

[sillevilla]

Blir helt rørt jeg, dere er så søte!!

Jeg satte tablettene i dag tidlig og sakte men sikkert tok det seg opp i intensistet. Måtte tilslutt ta de smertestillende jeg hadde fått med fra sykehuset og klarte faktisk å sove en time. Mye har kommet ut (sorry...) og nå er det minimalt med smerter.

Om det er mulig så har jeg mer energi nå enn hva jeg har hatt de siste 6 ukene tilsammen. Er bare så lettet over at det tilsynelatende har blitt "ordnet opp" inni der.... Og akkurat nå er det så deilig og ikke være kvalm!! Men humøret svinger altså, spesielt nå når jeg har fortalt det til familien. Det blir liksom så mye mer virkelig når man sier det til andre, men det er godt å dele sorgen og!!

Hvordan går det med deg??
Ja, det er viktig å dele sorgen med de rundt seg. Kjempegodt å høre at mannen din er så god! da jeg mistet synes jeg trettheten var det aller værste. Like trøttsomt å bli kvitt hcg som å produsere det. pass på å få hvilt deg nok, og ta imot den støtten du kan få! Forhåpentligvis blir du gravid fort igjen, og kan fortelle oss i hvilket forum vi kan snike inn for å følge deg.

 

[Lambi`83]

Hvordan går det med deg??
Ja, det er viktig å dele sorgen med de rundt seg. Kjempegodt å høre at mannen din er så god! da jeg mistet synes jeg trettheten var det aller værste. Like trøttsomt å bli kvitt hcg som å produsere det. pass på å få hvilt deg nok, og ta imot den støtten du kan få! Forhåpentligvis blir du gravid fort igjen, og kan fortelle oss i hvilket forum vi kan snike inn for å følge deg.

Søte deg!! En ting er å miste, men har jo rukket å bli kjent med flere som man plutselig ikke snakker så ofte med, og det er litt trist det også...

Det går overraskende bra! Jeg fikk meg selv tilbake allerede 2-3 dager etter den første tabletten tatt på fredag, den som stoppet alle graviditetshormoner, og det må jeg innrømme er kjempe deilig! Det er undervurdert å ikke være kvalm

Nå har jeg overskudd til å ha full fokus på å bli ferdig utdannet til jul, og det er godt å ha fokuset et annet sted! Og om vi så hadde "fått lov" til å bli gravide igjen med en gang, så hadde jeg uansett villet vente. De siste ukene har vært veldig tunge og vet ikke om jeg orker å begynne på nytt så fort.
I dag kunne jeg tenkt meg å vente i noen måneder, men så var det mannen da... Han tar det nok mye mer tungt enn hva jeg gjør. Han innrømmer at tiltross for "advarsler" om at det ikke kunne gå, så var han helt innstilt på baby i mai. Anbefalingen fra gyn og lege er at vi venter til jeg har fått vanlig mens, og mannen gir uttrykk for at ønsket for å prøve på aug/sep er veldig stort!! Så vi får se....godt mulig at så fort jeg får levert oppgaven i slutten av november at jeg også er der, håper det, orker liksom ikke en konflikt der... Haff!!

Og må bare si at vi har noen fantastiske mennesker rundt oss, jeg angrer ikke på at vi fortalte det så tidlig tiltross for at vi måtte gi alle en kontrabeskjed. Det har tvunget meg til å sette ord på hvordan jeg har det og det tror jeg hjelper på bearbeidelsen!


Hvordan er det med formen din??? Fått hjem mannen enda?

 

[Azu]

Hei Lambi. Det høres ut som om at du har formulert noen tanker rundt det hele som kanskje kan være gode for deg og mannen din for en liten stund frem over. Får håpe mannen din kommer seg over dette triste han også. Og så ønsker jeg deg masse lykke til med fullføring av utdanning nå i høst og vinter! Hyggelig å ha lest mange av dine fine tanker tidligere. Klem.

 

[sillevilla]

Søte deg!! En ting er å miste, men har jo rukket å bli kjent med flere som man plutselig ikke snakker så ofte med, og det er litt trist det også...

Det går overraskende bra! Jeg fikk meg selv tilbake allerede 2-3 dager etter den første tabletten tatt på fredag, den som stoppet alle graviditetshormoner, og det må jeg innrømme er kjempe deilig! Det er undervurdert å ikke være kvalm

Nå har jeg overskudd til å ha full fokus på å bli ferdig utdannet til jul, og det er godt å ha fokuset et annet sted! Og om vi så hadde "fått lov" til å bli gravide igjen med en gang, så hadde jeg uansett villet vente. De siste ukene har vært veldig tunge og vet ikke om jeg orker å begynne på nytt så fort.
I dag kunne jeg tenkt meg å vente i noen måneder, men så var det mannen da... Han tar det nok mye mer tungt enn hva jeg gjør. Han innrømmer at tiltross for "advarsler" om at det ikke kunne gå, så var han helt innstilt på baby i mai. Anbefalingen fra gyn og lege er at vi venter til jeg har fått vanlig mens, og mannen gir uttrykk for at ønsket for å prøve på aug/sep er veldig stort!! Så vi får se....godt mulig at så fort jeg får levert oppgaven i slutten av november at jeg også er der, håper det, orker liksom ikke en konflikt der... Haff!!

Og må bare si at vi har noen fantastiske mennesker rundt oss, jeg angrer ikke på at vi fortalte det så tidlig tiltross for at vi måtte gi alle en kontrabeskjed. Det har tvunget meg til å sette ord på hvordan jeg har det og det tror jeg hjelper på bearbeidelsen!


Hvordan er det med formen din??? Fått hjem mannen enda?

Så godt at du er ved godt mot. viktig å ikke grave seg ned. Enig med deg ang det å fortelle det til de rundt en. Jeg opplevde heller ikke noe problem i det da jeg mistet. Syntes tvert imot det var deilig at folk visste det - da slapp jeg og lyve en dag jeg var litt nedfor eller i dårlig form.
Joda, formen min er mye bedre, helt frisk fra lungebetennelse, så nå er det bare vanlige gravidplager i små moderate mengder, men det er ikke farlig. Mannen er hjemme, og om 2,5 uke reiser vi sammen med vesla til Egypt! Skal bli nydelig!
Du får ta ting som det kommer, men sikkert lurt å fortsette å ha åpen dialog med mannen. Kanskje du finner ut at du vil prøve på nytt allerede etter neste mens? Er jo ikke sikkert det klaffer med en gang heller... For min del var det veldig godt å bli gravid igjen med en gang. Mannen er jo så mye borte, og jeg hadde blitt super frustrert om det skulle ha gått mange mnd hvor vi ikke klaffet EL med hans hjemmedager osv. Dessuten var jeg nok litt redd for at jeg ikke skulle kunne bli gravid lett igjen... Mange tanker, og gikk litt opp og ned. Men ta ting som det kommer, sett fokus på studiene, deg selv og familien, også vil nok resten løse seg selv.

 

[sillevilla]

Søte deg!! En ting er å miste, men har jo rukket å bli kjent med flere som man plutselig ikke snakker så ofte med, og det er litt trist det også...

Det går overraskende bra! Jeg fikk meg selv tilbake allerede 2-3 dager etter den første tabletten tatt på fredag, den som stoppet alle graviditetshormoner, og det må jeg innrømme er kjempe deilig! Det er undervurdert å ikke være kvalm

Nå har jeg overskudd til å ha full fokus på å bli ferdig utdannet til jul, og det er godt å ha fokuset et annet sted! Og om vi så hadde "fått lov" til å bli gravide igjen med en gang, så hadde jeg uansett villet vente. De siste ukene har vært veldig tunge og vet ikke om jeg orker å begynne på nytt så fort.
I dag kunne jeg tenkt meg å vente i noen måneder, men så var det mannen da... Han tar det nok mye mer tungt enn hva jeg gjør. Han innrømmer at tiltross for "advarsler" om at det ikke kunne gå, så var han helt innstilt på baby i mai. Anbefalingen fra gyn og lege er at vi venter til jeg har fått vanlig mens, og mannen gir uttrykk for at ønsket for å prøve på aug/sep er veldig stort!! Så vi får se....godt mulig at så fort jeg får levert oppgaven i slutten av november at jeg også er der, håper det, orker liksom ikke en konflikt der... Haff!!

Og må bare si at vi har noen fantastiske mennesker rundt oss, jeg angrer ikke på at vi fortalte det så tidlig tiltross for at vi måtte gi alle en kontrabeskjed. Det har tvunget meg til å sette ord på hvordan jeg har det og det tror jeg hjelper på bearbeidelsen!


Hvordan er det med formen din??? Fått hjem mannen enda?

Så godt at du er ved godt mot. viktig å ikke grave seg ned. Enig med deg ang det å fortelle det til de rundt en. Jeg opplevde heller ikke noe problem i det da jeg mistet. Syntes tvert imot det var deilig at folk visste det - da slapp jeg og lyve en dag jeg var litt nedfor eller i dårlig form.
Joda, formen min er mye bedre, helt frisk fra lungebetennelse, så nå er det bare vanlige gravidplager i små moderate mengder, men det er ikke farlig. Mannen er hjemme, og om 2,5 uke reiser vi sammen med vesla til Egypt! Skal bli nydelig!
Du får ta ting som det kommer, men sikkert lurt å fortsette å ha åpen dialog med mannen. Kanskje du finner ut at du vil prøve på nytt allerede etter neste mens? Er jo ikke sikkert det klaffer med en gang heller... For min del var det veldig godt å bli gravid igjen med en gang. Mannen er jo så mye borte, og jeg hadde blitt super frustrert om det skulle ha gått mange mnd hvor vi ikke klaffet EL med hans hjemmedager osv. Dessuten var jeg nok litt redd for at jeg ikke skulle kunne bli gravid lett igjen... Mange tanker, og gikk litt opp og ned. Men ta ting som det kommer, sett fokus på studiene, deg selv og familien, også vil nok resten løse seg selv.

 

[Lambi`83]

Hei Lambi. Det høres ut som om at du har formulert noen tanker rundt det hele som kanskje kan være gode for deg og mannen din for en liten stund frem over. Får håpe mannen din kommer seg over dette triste han også. Og så ønsker jeg deg masse lykke til med fullføring av utdanning nå i høst og vinter! Hyggelig å ha lest mange av dine fine tanker tidligere. Klem.

Tusen takk for fine ord, Rayne!! Ønsker deg også masse lykke til videre!

 

[Lambi`83]

Så godt at du er ved godt mot. viktig å ikke grave seg ned. Enig med deg ang det å fortelle det til de rundt en. Jeg opplevde heller ikke noe problem i det da jeg mistet. Syntes tvert imot det var deilig at folk visste det - da slapp jeg og lyve en dag jeg var litt nedfor eller i dårlig form.
Joda, formen min er mye bedre, helt frisk fra lungebetennelse, så nå er det bare vanlige gravidplager i små moderate mengder, men det er ikke farlig. Mannen er hjemme, og om 2,5 uke reiser vi sammen med vesla til Egypt! Skal bli nydelig!
Du får ta ting som det kommer, men sikkert lurt å fortsette å ha åpen dialog med mannen. Kanskje du finner ut at du vil prøve på nytt allerede etter neste mens? Er jo ikke sikkert det klaffer med en gang heller... For min del var det veldig godt å bli gravid igjen med en gang. Mannen er jo så mye borte, og jeg hadde blitt super frustrert om det skulle ha gått mange mnd hvor vi ikke klaffet EL med hans hjemmedager osv. Dessuten var jeg nok litt redd for at jeg ikke skulle kunne bli gravid lett igjen... Mange tanker, og gikk litt opp og ned. Men ta ting som det kommer, sett fokus på studiene, deg selv og familien, også vil nok resten løse seg selv.

Jeg vet ikke hvorfor jeg føler det sånn, at jeg vil vente. Men jeg tror at det bunner ut i mange av de tankene du hadde med redsel for å ikke bli gravid igjen, og er derfor redd for å gå på nok en skuffelse - det å ikke bli gravid igjen. Men også redd for å bli gravid, redd for å miste... osv. Strategien er i hvertfall å la måneden gå og kroppen får finne tilbake, også får vi se Men tusen takk for at du deler tankene dine, Sillevilla!! Det er noe godt ved å høre om hvordan andre taklet dette her!

Så godt å høre at mannen er hjemme og du er i bedre form!! Og må si jeg er liiiitt (les: mye) misunnelig på ferieturen deres! Elsker Egypt!! Det var nok der romansen mellom jeg og mannen fikk bein å løpe på for ca 10 år siden. Vi gikk på folkehøyskole sammen og skoleturen gikk til Egypt. Åh, nå fikk jeg litt sommerfugler i magen, hihi! Ønsker dere en fantastisk tur!!

 

[Moderator Marthe]

Så trist å lese
Ta vare på hverandre i tiden fremover.