Lilje1992
Flørter med forumet
Etter å ha fulgt forumet en stund, og stukket noen forsiktige tær i forskjellige tråder tenker jeg at det er på tide å få ned litt tanker i min helt egne dagbok!
Jeg er 32 år gammel, mamma til en på 9,5 år, og møtte mannen i mitt liv for straks 6 år siden. Han har vært en nydelig pappa for mini, og nå er det på tide å produsere småsøsken! Jeg tok ut p-stav tidlig i år, og vi begynte prøvingen for fullt i juni. Det har vært en berg og dalbane av følelser for min del, men har hatt en stødig mann som bare tar imot alt på strak arm og støtter med «vi prøver igjen!» hver gang tante rød melder sin ankomst.
Syklusen min er nesten irriterende regelmessig, og har så lenge jeg kan huske vært på 29 dager, både med og uten hormonell prevensjon. Derfor har denne syklusen (som er offisielt pp4 for oss) vært rar! Jeg er i skrivende stund på CD 32, og ingen antydning til verken TR eller positiv test. Har ingen symptomer bortsett fra trøtthet, oppblåsthet, ømme pupper og total forvirring. Har hatt en del kvalme, murringer, og generelt ubehag, men ingen positiv test så langt, ei heller spotting eller blødning av noe slag.
For å gjøre visa enda morsommere, så skal vi på ferie til uka, og jeg synes det er kjempeartig å potensielt få besøk av tanta akkurat når vi har basseng og avslapning på tapetet… eeeeller ikke… men hvem vet, kanskje det bare er sen hcg stigning? Kanskje eggløsning var senere enn antatt (siste aksjelegging ble 16. oktober, pga jobben til mannen, så håpet er vel ute for spire!)? Tiden vil vise! Jeg holder meg selv oppdatert (og kanskje det er flere som vil følge med og lese?), så blir det spennende om tanta kommer i morgen eller ei!
PS! Navnet på dagboken kommer av at sist jeg gikk gravid fikk jeg vite om graviditeten akkurat når mini var på størrelse med et bringebær, og jeg kalte han «lille bringebær» helt til dagen han ble født og fikk navnet sitt
Jeg er 32 år gammel, mamma til en på 9,5 år, og møtte mannen i mitt liv for straks 6 år siden. Han har vært en nydelig pappa for mini, og nå er det på tide å produsere småsøsken! Jeg tok ut p-stav tidlig i år, og vi begynte prøvingen for fullt i juni. Det har vært en berg og dalbane av følelser for min del, men har hatt en stødig mann som bare tar imot alt på strak arm og støtter med «vi prøver igjen!» hver gang tante rød melder sin ankomst.
Syklusen min er nesten irriterende regelmessig, og har så lenge jeg kan huske vært på 29 dager, både med og uten hormonell prevensjon. Derfor har denne syklusen (som er offisielt pp4 for oss) vært rar! Jeg er i skrivende stund på CD 32, og ingen antydning til verken TR eller positiv test. Har ingen symptomer bortsett fra trøtthet, oppblåsthet, ømme pupper og total forvirring. Har hatt en del kvalme, murringer, og generelt ubehag, men ingen positiv test så langt, ei heller spotting eller blødning av noe slag.
For å gjøre visa enda morsommere, så skal vi på ferie til uka, og jeg synes det er kjempeartig å potensielt få besøk av tanta akkurat når vi har basseng og avslapning på tapetet… eeeeller ikke… men hvem vet, kanskje det bare er sen hcg stigning? Kanskje eggløsning var senere enn antatt (siste aksjelegging ble 16. oktober, pga jobben til mannen, så håpet er vel ute for spire!)? Tiden vil vise! Jeg holder meg selv oppdatert (og kanskje det er flere som vil følge med og lese?), så blir det spennende om tanta kommer i morgen eller ei!
PS! Navnet på dagboken kommer av at sist jeg gikk gravid fikk jeg vite om graviditeten akkurat når mini var på størrelse med et bringebær, og jeg kalte han «lille bringebær» helt til dagen han ble født og fikk navnet sitt