Etter at veien mot et barn fikk en litt tung start tenke jeg at det kunne være deilig å ha et sted å skrive ned tanker og følelser, samt å dokumentere ferden videre.
Jeg er gift med drømmemannen, begge har faste jobber og vi eier et rekkehus. Vi har et pelsbarn, og håper vi snart kan utvide familien med en liten en.
I løpet av høsten/vinteren 2016 ble i enige om å prøve på en 2018-spire Jeg hadde gått på p-piller i 11-12 år, og sluttet 1/1-17 for å gi kroppen litt tid til å komme i en stabil syklus. Vi startet prøvingen i april 2017, og til min store glede og overraskelse ble jeg gravid på første forsøk. Gleden var dessverre kortvarig, og vi mistet allerede i uke 5. Måneden etter ble jeg gravid på nytt, men hadde en SA i uke 7.
I juni hadde vi prøvepause, og i juli var kroppen ikke kommet helt på rett kjøl igjen etter SAen. TR kom 5 dager for tidlig, og syklusen varte bare 24 dager, mot vanligvis 29. Vi er nå inne i PP4, og jeg håper syklusen og hormonene har stabilisert seg.
Selv om det ikke er noe jeg heller vil enn å bli gravid, er jeg samtidig livredd for å miste igjen. Håper at alle gode ting er tre ♡
______________________________________________________________________________
Veien mot et søsken
Etter å ha ventet i noe som føltes som en evighet, kom TR omsider tilbake - ett og og ti måneder etter mini kom til verden. Andre ting i livet har også falt noen lunde på plass, og vi har bestemt oss for å prøve på et søsken.
Å skulle starte prøvingen på nr. 2 har for min del brakt med seg mange følelser. Jeg er selvfølgelig spent, og håper vi lykkes med å gi mini en bror eller søster. Samtidig er jeg redd for at veien dit skal bli den samme, eller for den del verre, enn sist. Jeg er tre år eldre, vil alderen min innvirke på mulighetene våre? Dersom vi lykkes, hvordan vil den lille mammadalten min takle å få et søsken og måtte dele oppmerksomheten? Hvordan vil jeg takle å dele oppmerksomheten min, og eventuelt måtte avvise mini fordi lillebrøster trenger mamma? Så, ja, det surrer i hodet
Jeg hadde på forhånd (noe naivt) forestilt meg at jeg skulle ha et mye mer avslappet forhold til prøvingen denne gangen, men kontrollfreaken har allerede tatt over. Jeg temper, tester etter EL, tar grapefruktkjerneekstrakt, og både ananas og babyklister er kjøpt inn. Silicea er i tillegg på vei, men det rekker jeg ikke å ta denne runden.
Jeg var på forhånd veldig spent på hvor lang tid kroppen ville bruke på å komme tilbake i vanlig syklus, men til min store overraskelse ser det ut til at det har gått raskt. Jeg er på CD10, og EL-testen viste i dag et blinkende smilefjes. Det er merkelig tilfredsstillende å tisse på pinner igjen
Jeg er gift med drømmemannen, begge har faste jobber og vi eier et rekkehus. Vi har et pelsbarn, og håper vi snart kan utvide familien med en liten en.
I løpet av høsten/vinteren 2016 ble i enige om å prøve på en 2018-spire Jeg hadde gått på p-piller i 11-12 år, og sluttet 1/1-17 for å gi kroppen litt tid til å komme i en stabil syklus. Vi startet prøvingen i april 2017, og til min store glede og overraskelse ble jeg gravid på første forsøk. Gleden var dessverre kortvarig, og vi mistet allerede i uke 5. Måneden etter ble jeg gravid på nytt, men hadde en SA i uke 7.
I juni hadde vi prøvepause, og i juli var kroppen ikke kommet helt på rett kjøl igjen etter SAen. TR kom 5 dager for tidlig, og syklusen varte bare 24 dager, mot vanligvis 29. Vi er nå inne i PP4, og jeg håper syklusen og hormonene har stabilisert seg.
Selv om det ikke er noe jeg heller vil enn å bli gravid, er jeg samtidig livredd for å miste igjen. Håper at alle gode ting er tre ♡
______________________________________________________________________________
Veien mot et søsken
Etter å ha ventet i noe som føltes som en evighet, kom TR omsider tilbake - ett og og ti måneder etter mini kom til verden. Andre ting i livet har også falt noen lunde på plass, og vi har bestemt oss for å prøve på et søsken.
Å skulle starte prøvingen på nr. 2 har for min del brakt med seg mange følelser. Jeg er selvfølgelig spent, og håper vi lykkes med å gi mini en bror eller søster. Samtidig er jeg redd for at veien dit skal bli den samme, eller for den del verre, enn sist. Jeg er tre år eldre, vil alderen min innvirke på mulighetene våre? Dersom vi lykkes, hvordan vil den lille mammadalten min takle å få et søsken og måtte dele oppmerksomheten? Hvordan vil jeg takle å dele oppmerksomheten min, og eventuelt måtte avvise mini fordi lillebrøster trenger mamma? Så, ja, det surrer i hodet
Jeg hadde på forhånd (noe naivt) forestilt meg at jeg skulle ha et mye mer avslappet forhold til prøvingen denne gangen, men kontrollfreaken har allerede tatt over. Jeg temper, tester etter EL, tar grapefruktkjerneekstrakt, og både ananas og babyklister er kjøpt inn. Silicea er i tillegg på vei, men det rekker jeg ikke å ta denne runden.
Jeg var på forhånd veldig spent på hvor lang tid kroppen ville bruke på å komme tilbake i vanlig syklus, men til min store overraskelse ser det ut til at det har gått raskt. Jeg er på CD10, og EL-testen viste i dag et blinkende smilefjes. Det er merkelig tilfredsstillende å tisse på pinner igjen
Last edited: