Termindato - 16 dager gammel skatt
Da var termindatoen her, og lille frøkna er blitt 16 dager gammel
Vi koser oss i nyfødtboblen, og det virker som om frøkna trives og hun legger godt på seg
Allerede oppe og over fødselsvekt, så det er jo veldig bra
Kommer ikke til å oppdatere dagboken noe særlig eller være så veldig aktiv her inne framover nå.. travle dager med en på skolen, en i bhg og vår lille nye herlighet
Men kommer til å følge med på de av dere som har fulgt meg, og som jeg har fulgt fra jeg meldte meg inn i forumet!
Dere er fantastiske og jeg heier så veldig på dere alle sammen
Noen av dere med små skatter i armene, andre med små skatter i magehulen og andre igjen som står på for å få det vi alle mest ønsker oss
Dere er RÅ, og jeg ønsker alt det beste for dere alle
Tenkte jeg ville fortelle litt om fødselen - da jeg mener at setefødseler har fått et litt ufortjent dårlig rykte…
For all del - alt dette med økt risiko for komplikasjoner og ks osv er jo tilfelle, så det skal jeg ikke gå noe inn på.
Jeg vil bare dele min opplevelse
Uke 36+6
Jeg var skeptisk og redd i forkant - ble møtt av en fantastisk lege og UL-jordmor, som hørte på meg og gikk igjennom alt som var aktuelt for meg å vite.
Jeg valgte bort ks med en gang, og da ville de ikke tilby meg vendingsforsøk heller.. er enig i det, 1% sjans for morkakeløsning er en nokså stor sjans (følte jeg).
Så da var det bare å forberede seg på en setefødsel da. Jeg pratet gjennom mine spørsmål og mine bekymringer med samboer og familie/venner (for meg hjelper det å prate..).
Endte opp med at for meg ville en form for forutsigbarhet være viktig, med tanke på tidligere styrtfødsel!
Uke 38+0
Ny time hos fødselslege hvor legen selv foreslo igangsetting.. Utrolig godt å føle meg hørt!
Det ble bestemt igangsetting morgenen etter
Samme natt - kl 01.45
Vannet går, i fosser… ambulanse kommer å henter meg (samboer kjører etter). Dette er rutine ved setefødsler for å unngå navlesnorfremfall… bli liggende.
Rødt fostervann gjør turen nokså vanskelig, da jeg er redd for at noe er galt!
Ankommer føden kl 02.20, hvor de finner hjertelyd til frøkna og setter i gang med forberedelser til fødsel. Måler en finger åpning. Epidural blir satt på full styrke, noe som gjorde at jeg fikk roet meg ned etter påkjenningen ved turen til føden.. adrenalinet sank endelig!
Fikk mat og kjente så smått noen kynnere/rier. Sov en del de neste timene.
Rier fra kl 08.00
Det ble bestemt å skru av epiduralen for å gi riene en mulighet til å ta seg godt opp. Tenkte med meg selv at da blir det fødsel uten smertelindring (da det tar epiduralen 30 min å virke).. men, pytt pytt..
Etter en stund er JM fornøyd med riene og sier hun skal sjekke åpning om en time. Jeg tenker selv at da er det over
Neste rie kjenner jeg henne komme godt nedover og informerer JM om det. Hun sjekker, ringer fødselsleger og sier at nå er det tid for å presse.
10 min trykketid fra kl 09.45
Jobber med rier til hun står nesten til navlen i åpningen. Da stopper riene (dette er ikke spesielt for setefødsler). De får ikke i gang flere rier! Herfra og ut presser jeg kun på vilje og uten rier … god treningsøkt, men det var ikke avskrekkende
Fødselsleger hjelper skuldrene ut ved hjelp av en manøver. Hode gjenstår og de teller 30 sekunder før de vipper hode ut! Jeg kan konstantere at hode er størst i seteleie også
Under fødselen var det to flotte JM tilstede fra full åpning!
To fødselsleger kom når hun var ute til navlen!
Barneleger stod stand-by, men det var aldri behov for dem!
Lillefrøkna var under 3 kg, hadde flott apgarscore og var et veldig kvikt seteleiebarn ifølge JM
Hun var ute kl 09.55.
Kunne gjerne gjort dette igjen, uten den samme frykten
I etterkant har vi tatt rutineUL av hofter, som gjøres av alle seteleiebarn! Alt ser bra ut og vi trives godt