Blir det diebarn eller flaskebarn?

[Sekiro]

Regner med å amme. Langtidsammet første gangen og kan godt gjøre det igjen. Hadde aldri noen problemer første gang og tenker i all hemmelighet at å være melkeku er en av mine største talenter

 

[Ceres_]

Skal definitivt amme, har gjort det før, og så mye styr med flasker og vasking etc man slipper.

Pluss hvor viktig det er for barnets tarmflora, og den er viktig for alt!
Og jeg vil ikke gi penger til skurkete selskap som tjener penger på morsmelkerstatning.

Slet m første pga brystvegring etter elendig «hjelp» på barsel, var blod/svette/tårer i et par mnd. Etter det har det bare vært kjekt, andremann gikk som en drøm.

Hatt god hjelp av ammehjelpen sine sider, de er gull verdt

Mange barnepleiere og helsesøstre gir dessverre veldig dårlige råd, og presser på med mme og grøt tidlig. Da er ammehjelpen god å ha.

 

[Stillefrstormen]

Min første ble ikke ammet i det hele tatt. Han klarte ikke å suge seg fast. Jeg hadde masse melk så pumpa til han i begynnelsen før vi gikk over til bare mme.

Andremann amma i 4-5 mnd, og så gikk vi gradvis over på mme.

Det blir fine folk av flaskebarn også

 

[marrengs]

Jeg hadde det også sånn, men så bynte jeg å pumpe det ene brystet mens Lillemor diet på det andre, så bytta jeg. Brukte ca 2 kopper fra Avent sin pumpe på hvert bryst. 3 på morgenen. Så frøys jeg det i isbitposer å brukte i fast føde senere.

Dette var jo ikke så dumt!
Nå fikk jo jeg kronisk sopp infeksjon da, å da skal man jo helst ikke lagre på melken. Men skal ha det i bakhodet altså

 

[FrkPippi]

Jeg jobber på samme sted som enkelte som forsker på kort tungebånd (både fremme og bakre). Dere som har hatt problemer med amming tidligere, er det noe dere har fått utredet? Hvis ikke kan jo det være lurt
Det er ganske dyrt å behandle iom at offentlige ikke gjennomfører fullstendig klipp, men men

 

[Scarlett]

prøvde å amme førstemann her, fikk det aldri til :-( men skal prøve alt jeg kan denne gangen også, går det ikke så går det ikke tenker jeg skal forsøke alt jeg kan!

 

[Glitter2018]

Jeg skal amme! Og ammer enda lille på 6mnd

 

[Malli93]

Jeg vil gjerne amme, så lenge vi får det til
Har absolutt ingen problemer med det dersom vi ikke får ammingen til og må benytte flaske, men vil gjerne prøve å få til ammingen

 

[MaleneK]

Ja, vil også prøve å få det til. Har sett så mange rundt meg bli superstressa og få dårlig samvittighet av å ikke få det til, håper jeg klarer å unngå det hvis det ikke går.

 

[Sushi]

Vil ha en blanding slik at far også kan bidra og kose seg med mating. Kommer ikke til å stresse med amming da jeg i utgangspunktet hadde tenkt til å ikke amme i det hele tatt.

 

[Snykvit]

Ja, vil også prøve å få det til. Har sett så mange rundt meg bli superstressa og få dårlig samvittighet av å ikke få det til, håper jeg klarer å unngå det hvis det ikke går.

Det viktigste er å slappe av (Vet at det er vanskelig) Så må man bare akseptere det dersom det ikke går. Det er forskjellig fra baby til baby.

 

[Hønemor84]

Ammer så lenge det går. Men siden jeg er brystopperert så har det ikke gått å fullamme. Så regner med å bruke litt tillegg ved siden av denne gangen også

 

[Virretrollet]

Blir nok flaskebarn denne gangen også.. hadde ikke sjans til å få melk sist, men det er helt greit

 

[BRGN29]

Om jeg får til å amme, vil jeg starte med det. Dette blir min første, så har ingen erfaring fra før. Men om det ikke går, ser jeg ikke på det som en sorg, viktigste er at babyen får mat og har det bra.

 

[Novemberbamsen]

Ja, jeg har absolutt tenkt til å amme. Det er såpass med fordeler for både mor og barn i det, at jeg tenker at det er noe jeg vil legge litt ekstra innsats i for å sikre går seg til.

Har heldigvis med meg noen erfaringer fra sist gang, som jeg håper vil være til hjelp denne gangen. Den gangen var jeg liksom ikke helt forberedt - på hvor sliten, øm og sår man er etter fødselen. Hvor vondt det er at baby suger seg fast, og hvor lang tid det tar å få til selve melkeutdrivelsen og stabilisere et spisemønster.. Det ble vel forsøkt kommunisert, men jeg tok det ikke inn over meg før jeg opplevde det, og selv da var det vanskelig å takle på en god måte, for jeg var så sjukt sliten, mentalt.

Men det gikk seg til. Den gule ungen som aldri meldte seg til måltid ble kvikkere, produksjonen om først var treig pga manglende stimulans fra baby (og etterhvert ble overstimulert og jeg overproduserte melk, for å toppe kaka av problemer!).
Alt gikk seg til! Etter et par måneder var vi over kneika og det var luksus. Sovende nattamming, sytalaust på reise, og sååå utrolig koselig der man satt i sofaen med det lille nurket som puster tyngre og tyngre utover kveldens siste amming, før den til sist gir seg hen og sovner.. <3 Finnes få ting som er bedre, altså. Vel verdt det!