Blir det diebarn eller flaskebarn?

Katitzi

Katitzi

Gift med forumet
Marsboerne2017
Novemberbarna 19
Vil ikke skape noen kjempediskusjon om for og imot for amming eller flaske, men lurer på hva folk ønsker for sine kommende spirer.

Jeg ammer fortsatt mini på 2 år, men håper han slutter nå ganske snart, slik at puppene får litt pause før ny runde.

Med mini har jeg ikke hatt noen problemer med ammingen, la han til puppen da han kom ut og der har han trivdes best, og gjør det fortsatt :p

Men så spørs det jo hva jeg selv vil... Å amme en toddler har sine utfordringer, så om ammingen med nummer 2 (hvis det går til termin) blir like problemfri, så er jeg veldig usikker på om jeg ønsker å amme like lenge...
 
Godt spørsmål. Alt står og går på om vi får til amming i det hele tatt.
 
Hadde masse utfordringer med amming første gang. Ammet frem til 7mnd. Da var mini lite interessert en periode, og det ble naturlig stopp. Er veldig innstilt på å amme igjen! Men har også stor respekt for de som velger flaske :)
 
Fikk ikke til amming med førstemann, han var prematur og jeg hadde veldig lite melk. Gikk helt greit med flaske til han. Pumpet til han var 4 mnd, så han fikk et lite måltid pr dag med morsmelk. Håper virkelig på å få til amminga denne gangen, opplevde det som en stor sorg å ikke få til det første gangen.
 
Katitzi skrev:
Men du ønsker å prøve å få det til?
Klikk for å utvide …
I dagens samfunn er det jo nesten tabu å ikke prøve. Vi må rett og slett se om det går, spesielt siden jeg skal tilbake på skolebenken tidlig og mannen derfor må være hjemme :p
 
Tigerbaby skrev:
I dagens samfunn er det jo nesten tabu å ikke prøve. Vi må rett og slett se om det går, spesielt siden jeg skal tilbake på skolebenken tidlig og mannen derfor må være hjemme :p
Klikk for å utvide …
Jeg tenker som så at funker det ikke, så funker det ikke. I tillegg er amming et personlig valg, og det blir da folk av flaskebarn også! ;)
Jeg var veldig sta med første, gjorde alt for å unngå mme... Men tviler på at jeg blir så striks med nummer to, for nå har jeg en fra før som også trenger mammaen sin. Og med første kunne jeg enkelte døgn sitte og amme i 20 timer... Det kan jeg ikke hvis jeg skal være mamma for to ;)
 
Katitzi skrev:
Jeg tenker som så at funker det ikke, så funker det ikke. I tillegg er amming et personlig valg, og det blir da folk av flaskebarn også! ;)
Jeg var veldig sta med første, gjorde alt for å unngå mme... Men tviler på at jeg blir så striks med nummer to, for nå har jeg en fra før som også trenger mammaen sin. Og med første kunne jeg enkelte døgn sitte og amme i 20 timer... Det kan jeg ikke hvis jeg skal være mamma for to ;)
Klikk for å utvide …
Nei da, vi tenker prøve, og går det ikke så går det ikke, da skal vi ha en babybrezza :hilarious: jeg skal ikke slite meg ihjel og miste unødvendig nattesøvn om jeg ikke får til!
 
Ammet begge de to andre. Den yngste litt lengre enn ønsket da hun ikke tok flaske før hun var over året.
Eldste begynte med tillegg da han var 3 mnd og det var sykt mye styr med flasker og vann og pulver - så satser på fullamming akkurat så lenge at jeg ikke går lei :D
 
Tigerbaby skrev:
Nei da, vi tenker prøve, og går det ikke så går det ikke, da skal vi ha en babybrezza :hilarious: jeg skal ikke slite meg ihjel og miste unødvendig nattesøvn om jeg ikke får til!
Klikk for å utvide …
Har også funnet ut at om ammingen ikke funker med andre, så blir det babybrezza :hilarious:
 
Har ammet de to første til de var rundt 2, skal definitivt amme igjen. Det er både koselig og praktisk, synes jeg.
Synes det er litt synd at det er så mye fokus på problemer som kan oppstå når man får informasjon om amming. De aller fleste kan amme, og de færreste får masse problemer. Tvert i mot kan stress rundt amming føre til dårlig produksjon i seg selv.
Noen velger bort amming, og det er selvsagt greit det og.
 
Ammet første til han var vel året, da var han ikke interessert mer, og jeg var vel forsåvidt klar for det :p syns vel på en måte det var litt vemodig og, det året gikk så fort :p

Jeg studerte, men det var samlingsbaserte emner, så jeg var bare borte noen dager i måneden, jeg pumpet meg de dagene. Heldigvis tok han flaske litt etter hvert, uten at det ødela noe for ammingen :)

Kommer til å amme den kommende skatten også.
 
Jeg håper selvfølgelig at vi får det til, men ofrer ikke liv og helse for det :)

Fikk super hjelp på sykehuset forrige runde, med litt hjelpebryst og pumping - så vi hadde sånn noenlunde koll på det da vi dro hjem.
 
Jeg fikk ikke til ammingen sist gang, eller jeg hadde nok litt lite melk og han gikk ikke nok opp i vekt og var sulten hele tiden så etter 3-4 måneder begynte vi med mme, og tenkte å amme itillegg men mistet fort melken og han foretrakk flaske og begynte fort å sove rundt på nettene.
Så har planer om å amme, men har hovedfokus om at vi skal kose oss denne gangen, ble så stresset av å ikke få det til og alle råd og hjelp fra hs og ammehjelper som ikke funket og følte meg så mislykket og barnet gråt og ble sint under amming da melken ikke kom fort nok, og jeg klarte ikke å pumpe. Ble så sliten at jeg brøt sammen til slutt og mannen trøstet meg og vi ble enige om å prøve mme og etter det var resten av permisjonen bare kos ❤️

Så tenker at jeg ikke skal la det påvirke meg like mye om det blir likt denne gangen :)
Men håper jo at det går bedre da :)
 
Så fint å se at folk er aksepterende for alle svar her inne! :Heartred

Personlig håper jeg at jeg skal få det til, men siden jeg har vært gjennom en brystreduksjon og brystvortene er «flyttet rundt» så spørs det om det går..
 
Regner med det blir amming igjen. Med første ble jeg anbefalt av jordmor å slutte pga mangler i kroppen pga ny graviditet. Da amma jeg til 6-7 mnd.
Med nr 2 hadde vi mye sykdom pga barnehagestart på første og jeg mista mye melk. Da ble puppen også uinteressant. Så slutta ved ca 4 mnd. Utrolig praktisk med denne ammingen! Men det viktigste er at babyen blir mett og vokser.
 
Nå vil jeg si ammingen gikk veldig fint stort sett, og jeg husker det hele som veldig kos.

Men starten var jo ikke lett: På sykehuset var jeg helt utslitt etter en lang fødsel og nesten to døgn uten søvn, jeg satt veldig mye og prøvde å få hjelp til å legge ham riktig til. Han gråt mye og var mye våken, spesielt på natt, så jeg ammet veldig mye på kvelden og natten. Jeg visste jo ikke da at det har fordi at det bare kom noen få dråper i starten, og at produksjonen satte skikkelig i gang etter noen dager. Det var det vel ei av jordmødrene som forklarte meg etter hvert.

Poenget er at jeg kanskje kunne stresset litt mindre hvis jeg visste at det var normalt å måtte legge til en del i starten. Så syntes jeg helt i starten på sykehuset at det var vanskelig å amme sittende, var mye lettere liggende, men flere der var veldig opptatt av at det var viktig å lære seg å sitte først; det synes kanskje jeg var litt unødvendig sånn helt i starten når jeg var utslitt og superstressa :p
 
Om jeg kan amme blir det amming til 1 år eller lenger om jeg klarer. Best for baby og billigere Mamma hadde mye melk så håper det går i arv :) Vet nok ikke før man er der.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp