Hmm, da kan visst jeg også melde meg inn her. Jeg er 31 år og bor på østlandet. Jeg er gift med en mann og kjæreste med en annen. Med mannen min har jeg tre barn på 11, 9 og 2. Etter tredjemann kom foreslo jordmor at jeg burde sterilisere meg, jeg som var ufør og mørkhudet. Det hadde jeg ikke videre lyst til siden jeg bare var 29, men hun presset mye på og dagen jeg skulle inn og ta keisersnitt så stod legene over meg og sa de ikke ville trille meg inn før jeg undertegnet på at jeg ville sterilisere meg. Jeg syntes det var så vanskelig å stritte imot at jeg undertegnet, men angret i det sekunder babyen var ute. Følte at det ødela hele opplevelsen, og det var vanskelig å ikke være bitter.
I ettertid, når jeg fikk meg en kjæreste også som jeg selvsagt også vil ha barn med var det enda verre, så jeg gikk privat og fikk en refertilisering. Da syr man sammen igjen de egglederene som er klipt over. Da jeg våknet fra operasjonen i januar sa legen som opererte meg at den ene eggelederen hadde sykehuset ødelagt såpass at den ikke var til å redde, men én eggleder hadde jeg da. Han sa litt vemodig at det fremdeles er håp, og at jeg kan få IVF, men jeg vet jo godt at en dame i min posisjon omtrent aldri ville fått noen støtte for det. Februar og mars gikk det ikke, og jeg må innrømme at jeg var litt håpløs. Jeg gikk til kontroll hos privat gynekolog nå i mars, hvor han undersøkte om operasjonen var vellykket ved å sprøyte et blått vann (kontrastvæske) opp i egglederen som er hel. Han sa at denne er frisk og at gjennomstrømmingen av kontrastvæsken gikk uforhindret. Prøvingen satte i gang uken etter.
Jeg er egentlig litt over månen lykkelig over at denne forferdelige hendelsen på offentlig sykehus lot seg korrigere, og nå er jeg bare ekstatisk over tanken på å få en baby til.