Besteforeldre

Er jeg fæl om jeg sier at vi forventer det? Synes det liksom er på sin plass å hjelpe familien der det trengs. Det har vi alle gjort, enten om det er foreldre som låner bort penger eller "barna" som låner til foreldrene osv. Nå er vi veldig knyttet som familie da (min side, ikke mannens), så det faller på en måte naturlig.

Forventer ikke bidrag til tusenvis av kroner, men vet at vi får både det ene og andre :)
 
Jeg har verdens beste foreldre! alt startet med at de hjalp oss med å hente materialer og pusse opp barnerommet når jeg fant ut at jeg var gravid, hjalp oss å bygge platting utenfor leiligheten (sånn at vi skulle slippe å tenke på det den første sommeren med lillegutt). Før jeg fant ut kjønnet, fikk jeg en haug kjønnsnøytrale klær, og etter uke 18, har jeg fått pose etter pose med gutteklær, sprinkelseng, reiseseng og alt hun kommer over!
Av svigermor har vi fått bilstolpose, og svigerfar gadd ikke å se ultralyd bildene engang, så han forventer vi ikkenoe av!
Forventer forsåvidt ikke noe mer fra noen, men blir automatisk til at man synes det blir litt feil når man har venninner som gir mer gaver og oppmerksomhet enn svigerforeldrene :/
 
Forventer ingen verdens ting :) Men ble veldig glad og takknemlig da besteforeldrene mine fortalte at de ville spandere vogn :)

Sent from my GT-I9305 using BV Forum mobile app
 
Hvis foreldrene mine hadde gjort noe sånt mot meg hadde jeg blitt skikkelig forbanna! Jeg er veldig opptatt at det skal være likt mellom søsken, og heldigvis er pappa også det siden han føler at bestemor har forskjellsbehandlet han og brødrene hans.
Jeg hadde helt klart sagt ifra til mine foreldre hvis de hadde gjort noe sånt, men så har vi et veldig åpent forhold.
De hadde dårlig råd når jeg fikk min første og god råd når hun fikk sin første. Jeg fikk forøvrig min fjerde en uke før min søster men da hadde vi jo alt... Og det jeg trengte av klær kjøpte jeg selv. Sitter langt inne å ta det opp med dem kjenner jeg, får meg heller ikke til å spørre om noe, verken barnepass eller noe til barna. Dessuten er de alltid opptatt med sitt eller barnet til søsteren min. Kanskje ikke rart jeg ikke forventer noe?
 
Det er kjempehyggelig om de vil hjelpe, men det er noe jeg aldri har forventet. Har aldri forventet noe av noen fra jeg ble økonomisk selvstendig.
 
Forventa ingenting, men har fått en del av mine foreldre og litt fra svigers. Har også fått mye av de dyrere/store tinga vi trengte til jul og dåp, blant annet tripptrapp stol, reiseseng og madrass, lammeskinn og madrass til sprinkelsenga, vognpose og litt annet.
 
Vi forventet absolutt ingen ting,men som de stolte besteforeldrene de var til sitt første barnebarn, kjøpte de vogn sengetøy, sengekant (eller hva det nå heter) klær og andre ting.

De var så i ekstase over det kommende barnebarnet, at de lagde til og med advendskallender til ham/oss enda jeg var bare rundt 7-8 uker på vei da :P
Den var fylt med søte små bodyer, smikker, bamse, rangle, babyhårbørste og andre småting til babyen :)
 
Selvsagt forventer vi ikke det. De er besteforeldre nå, ikke forsørgende foreldre. Men det var veldig koselig AT de ville kjøpe ting til de nye små :)
 
Forventa ikkje noko, men mine foreldre har kjøpt masse! Mamma betalte 70% barnevogna, og pappa betalte for stellekommode, sprinkelseng, vippestol (+ litt små stash). Det einaste store tingen me har kjøpt sjølv er bilstol, men alt anna kostar mykje peng og slik at eg har vore evig takknemlig til mine foreldre.
 
Alltid kjekt m de hjelper til, men forventer ingenting. Er de som har tilbydd seg :)
 
Back
Topp