Bekymringstråden

[Kine 95]

Takk for spør Vi vet ikke noe mer rett og slett. Var på sykehuset i sta, én lege var litt usikker på om hun så noe, den andre legen sa han ikke så noen ting. De mente at det er mulig at det er fremdeles en mulighet for at det er for tidlig. Jeg vet ikke jeg… jeg tror ikke dette går. Har allerede begynt tanken om nytt forsøk da vi er heldige og har to på frys. Så det ser ut til at det går mot MA nummer 2. sist var i slutten av mars. Jeg ser ikke for meg at det plutselig er noe der neste uke dessverre.
Men, vi prøver så godt vi kan å ta det som det kommer. Har alt snakket med sønnen vår om mulighetene for at den slutter og utvikle seg, hva som skjer da og at mamma og pappa skal prøve igjen. Vi stolte på gode hcg prøver, så han vet at jeg er gravid. Blir jeg gravid igjen så tør jeg ikke stole på noe. Når verken høy hcg eller hjertelyd betyr noe, hva i alle dager. Kan man stole på da? Er glad for at sønnen vår er så snill og god. Vi har hatt mange fine samtaler om baby og utvikling og hva som eventuelt skjer.
Er samtidig glad for at vi har to muligheter til. Blir jeg gravid igjen, får ikke sønnen vår vite det før magen har vokst masse. Han trenger ikke å gå gjennom noe sånt her igjen.

Foreløpig sitter vi fremdeles på gjerdet med en kropp som mener den er gravid og har alle symptomer på det.

Har du fått ny oppfølgingstime neste uke?

 

[Førstegangsprøver96]

Har dere ingen snill liste? Vi hadde en liste der man bare kjørte rundt og leverte medisiner til de som bodde på sånne rare plasser.

Jeg jobber i byen nest største sone, så vi har masse pasienter og stappfulle lister. Jeg jobber også som sykepleier så har ansvar for hele sona (over 400 pasienter) på kveld/helg og må rykke ut på ulike ting og vi har mye kreftpasienter som får cellegift o.l, så det kan bli utfordrende å tilrettelegge

 

[Skogsjente]

Takk for spør Vi vet ikke noe mer rett og slett. Var på sykehuset i sta, én lege var litt usikker på om hun så noe, den andre legen sa han ikke så noen ting. De mente at det er mulig at det er fremdeles en mulighet for at det er for tidlig. Jeg vet ikke jeg… jeg tror ikke dette går. Har allerede begynt tanken om nytt forsøk da vi er heldige og har to på frys. Så det ser ut til at det går mot MA nummer 2. sist var i slutten av mars. Jeg ser ikke for meg at det plutselig er noe der neste uke dessverre.
Men, vi prøver så godt vi kan å ta det som det kommer. Har alt snakket med sønnen vår om mulighetene for at den slutter og utvikle seg, hva som skjer da og at mamma og pappa skal prøve igjen. Vi stolte på gode hcg prøver, så han vet at jeg er gravid. Blir jeg gravid igjen så tør jeg ikke stole på noe. Når verken høy hcg eller hjertelyd betyr noe, hva i alle dager. Kan man stole på da? Er glad for at sønnen vår er så snill og god. Vi har hatt mange fine samtaler om baby og utvikling og hva som eventuelt skjer.
Er samtidig glad for at vi har to muligheter til. Blir jeg gravid igjen, får ikke sønnen vår vite det før magen har vokst masse. Han trenger ikke å gå gjennom noe sånt her igjen.

Foreløpig sitter vi fremdeles på gjerdet med en kropp som mener den er gravid og har alle symptomer på det.

Så grusomt. Å leve i den uvitenheten er det verste som kan skje. Ta vare på hverandre nå Jeg tror som deg at det er klokt å mentalt innstille seg på at det ikke går, med ivf skal det ikke være noe slingringsmonn å gå på, du vet jo nøyaktig hvor langt på vei du skal være. Sender deg en kjempestor klem, dette er så urettferdig

 

[Lillafrosk]

Takk for spør Vi vet ikke noe mer rett og slett. Var på sykehuset i sta, én lege var litt usikker på om hun så noe, den andre legen sa han ikke så noen ting. De mente at det er mulig at det er fremdeles en mulighet for at det er for tidlig. Jeg vet ikke jeg… jeg tror ikke dette går. Har allerede begynt tanken om nytt forsøk da vi er heldige og har to på frys. Så det ser ut til at det går mot MA nummer 2. sist var i slutten av mars. Jeg ser ikke for meg at det plutselig er noe der neste uke dessverre.
Men, vi prøver så godt vi kan å ta det som det kommer. Har alt snakket med sønnen vår om mulighetene for at den slutter og utvikle seg, hva som skjer da og at mamma og pappa skal prøve igjen. Vi stolte på gode hcg prøver, så han vet at jeg er gravid. Blir jeg gravid igjen så tør jeg ikke stole på noe. Når verken høy hcg eller hjertelyd betyr noe, hva i alle dager. Kan man stole på da? Er glad for at sønnen vår er så snill og god. Vi har hatt mange fine samtaler om baby og utvikling og hva som eventuelt skjer.
Er samtidig glad for at vi har to muligheter til. Blir jeg gravid igjen, får ikke sønnen vår vite det før magen har vokst masse. Han trenger ikke å gå gjennom noe sånt her igjen.

Foreløpig sitter vi fremdeles på gjerdet med en kropp som mener den er gravid og har alle symptomer på det.

Åhh så utrolig leit å bli stående i limbo enda

 

[Jordbæra]

Har du fått ny oppfølgingstime neste uke?

Ja, skal tilbake neste fredag

 

[Baremegogmini]

Ja, skal tilbake neste fredag

Huff, det er lenge i den uvissheten. Unner deg ikke det ❤

 

[Jordbæra]

Så grusomt. Å leve i den uvitenheten er det verste som kan skje. Ta vare på hverandre nå Jeg tror som deg at det er klokt å mentalt innstille seg på at det ikke går, med ivf skal det ikke være noe slingringsmonn å gå på, du vet jo nøyaktig hvor langt på vei du skal være. Sender deg en kjempestor klem, dette er så urettferdig

Ja, det er nettopp det. Synes det er rart av en lege å påstå at det kan være for tidlig i uke 7+3 at man fremdeles ikke skal kunne se noe. De visste jo at dette er ivf. Han ene da at det skulle kontrolleres om en uke nettopp fordi det var ivf. Han utdypet ikke noe mer enn det. Jeg aner ikke om de da har hatt tilfeller av dette før da de plutselig har sett noe i uke 8. for meg høres det usannsynlig ut. Har lest flere tilfeller på nettet der de finner noe en uke senere, men ja. Vet ikke helt hva jeg skal tro. De ville ikke ta noen forhastede beslutninger på noe som kan gå bra sa den kvinnelige legen før vi gikk.

 

[Skogsjente]

Ja, det er nettopp det. Synes det er rart av en lege å påstå at det kan være for tidlig i uke 7+3 at man fremdeles ikke skal kunne se noe. De visste jo at dette er ivf. Han ene da at det skulle kontrolleres om en uke nettopp fordi det var ivf. Han utdypet ikke noe mer enn det. Jeg aner ikke om de da har hatt tilfeller av dette før da de plutselig har sett noe i uke 8. for meg høres det usannsynlig ut. Har lest flere tilfeller på nettet der de finner noe en uke senere, men ja. Vet ikke helt hva jeg skal tro. De ville ikke ta noen forhastede beslutninger på noe som kan gå bra sa den kvinnelige legen før vi gikk.

Jeg tenker at det er jo en liten sjangse for at det kan gå bra. Men mest sannsynlig ville de sett foster på UL nå om alt var bra, ja.
Jeg var gjennom MA i fjor sommer, første UL 6+2 uten tegn til foster. Måtte ha 3 UL til og gå helt til 9+4 før de endelig kunne konkludere med at det ikke var liv. For de skal være 100% sikre før de gir deg cycotec. De ukene der med venting var de aller verste for meg. Håper du slipper at det drar sånn ut, hvis det er den veien det her går. Skal tenke på deg

 

[Cheerios]

Takk for spør Vi vet ikke noe mer rett og slett. Var på sykehuset i sta, én lege var litt usikker på om hun så noe, den andre legen sa han ikke så noen ting. De mente at det er mulig at det er fremdeles en mulighet for at det er for tidlig. Jeg vet ikke jeg… jeg tror ikke dette går. Har allerede begynt tanken om nytt forsøk da vi er heldige og har to på frys. Så det ser ut til at det går mot MA nummer 2. sist var i slutten av mars. Jeg ser ikke for meg at det plutselig er noe der neste uke dessverre.
Men, vi prøver så godt vi kan å ta det som det kommer. Har alt snakket med sønnen vår om mulighetene for at den slutter og utvikle seg, hva som skjer da og at mamma og pappa skal prøve igjen. Vi stolte på gode hcg prøver, så han vet at jeg er gravid. Blir jeg gravid igjen så tør jeg ikke stole på noe. Når verken høy hcg eller hjertelyd betyr noe, hva i alle dager. Kan man stole på da? Er glad for at sønnen vår er så snill og god. Vi har hatt mange fine samtaler om baby og utvikling og hva som eventuelt skjer.
Er samtidig glad for at vi har to muligheter til. Blir jeg gravid igjen, får ikke sønnen vår vite det før magen har vokst masse. Han trenger ikke å gå gjennom noe sånt her igjen.

Foreløpig sitter vi fremdeles på gjerdet med en kropp som mener den er gravid og har alle symptomer på det.

Det må være så tøft og vondt å stå i. Ikke bare uvissheten, men å forberede seg på det verste. Og samtidig være en trygg og god mamma for sønnen din. Jeg syns du er veldig sterk. Håper selvfølgelig de finner noe neste uke, men hvis ikke så håper jeg kroppen din hjelper deg på veien til en ny spire<3 sender deg mange gode tanker

 

[førstegangsmama]

Offf, dette var trist å lese @Jordbæra Ventetid med uvisshet er det verste jeg vet om. Ber om et lite mirakel at alt er i skjønneste orden når du kommer tilbake neste uke, men jeg har full forståelse for at du innstiller deg på det verste. Lykke til kjære deg!

 

[Mangoguava]

Åh, nei! Klem til deg @Jordbæra ! Håper på et mirakel! Masse lykke til

 

[Jordbæra]

Takk alle sammen Setter veldig stor pris på alle gode ord
Jeg ser ikke for meg at dette går veien. Mannen er mer positiv. Og jeg vet ikke om det hjelper eller ikke. Det tøffeste nå er å ha en kropp som virkelig tror det er liv der. Jeg har jo alle symptomer, en livmor som vokser… Jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Trodde det gikk bra denne gangen med så høy hcg.

 

[Daisybloom]

Takk alle sammen Setter veldig stor pris på alle gode ord
Jeg ser ikke for meg at dette går veien. Mannen er mer positiv. Og jeg vet ikke om det hjelper eller ikke. Det tøffeste nå er å ha en kropp som virkelig tror det er liv der. Jeg har jo alle symptomer, en livmor som vokser… Jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Trodde det gikk bra denne gangen med så høy hcg.

Huff, dette var vondt å lese Jeg har også konkludert med at det dessverre ikke er noe som er sikkert- uansett. Jeg har vært helt nummen og nesten distansert meg helt fra hele graviditeten siden forrige UL. Jeg har ingen tydelig forventning om at dette skal gå til tross for gode hcg prøver og en kropp som tydelig mener den er gravid. Jeg orker bare ikke ta innover meg noen ting og føler meg mentalt utmattet. Det må være så tøft for deg å stå i dette, og jeg håper virkelig for deg- men jeg også synes det høres rart ut at de ikke finner noe?

Hvordan var hcg målingene dine?

 

[Blåklokk1]

Krysser fingrene for dere

 

[Jordbæra]

Huff, dette var vondt å lese Jeg har også konkludert med at det dessverre ikke er noe som er sikkert- uansett. Jeg har vært helt nummen og nesten distansert meg helt fra hele graviditeten siden forrige UL. Jeg har ingen tydelig forventning om at dette skal gå til tross for gode hcg prøver og en kropp som tydelig mener den er gravid. Jeg orker bare ikke ta innover meg noen ting og føler meg mentalt utmattet. Det må være så tøft for deg å stå i dette, og jeg håper virkelig for deg- men jeg også synes det høres rart ut at de ikke finner noe?

Hvordan var hcg målingene dine?

Har det sånn jeg og. Etter å ha mistet så mange ganger er man bare konstant redd for å glede seg over noe som helst
Vet ikke hva hcg lå på nå på fredag, vi får nok vite det på neste ul på fredag. Men, på mandag var den på 30000. Så ja, det er egentlig helt absurd. Sliter med å forstå hva man kan stole på når man har gode målinger. Jeg er lei meg, men jeg er mest lei meg for sønnen vår som bare er så snill og god. Ved leggetid i dag lå vi og hørte på nattasanger vi sang og spilte når han var baby. Jeg griner fordi jeg er jo full av hormoner og er jo tross alt fremdeles gravid. Måtte skylde på allergien, han sa jeg måtte huske å ta medisiner og klemmer på meg. Han hadde blitt en så fantastisk storebror... faen altså.. hvorfor kan ikke bare kroppen gjøre det den er laget for?!

 

[Daisybloom]

Har det sånn jeg og. Etter å ha mistet så mange ganger er man bare konstant redd for å glede seg over noe som helst
Vet ikke hva hcg lå på nå på fredag, vi får nok vite det på neste ul på fredag. Men, på mandag var den på 30000. Så ja, det er egentlig helt absurd. Sliter med å forstå hva man kan stole på når man har gode målinger. Jeg er lei meg, men jeg er mest lei meg for sønnen vår som bare er så snill og god. Ved leggetid i dag lå vi og hørte på nattasanger vi sang og spilte når han var baby. Jeg griner fordi jeg er jo full av hormoner og er jo tross alt fremdeles gravid. Måtte skylde på allergien, han sa jeg måtte huske å ta medisiner og klemmer på meg. Han hadde blitt en så fantastisk storebror... faen altså.. hvorfor kan ikke bare kroppen gjøre det den er laget for?!

Å, så skjønn han er Det er så fryktelig lett å bli sint på seg selv og føle at kroppen feiler. Men jeg håper du klarer å ikke gå helt dit- for hvis dette ikke går er det ikke din skyld og du fortjener omsorg og en god klem- også av deg selv Men skuffet, sint og forbanna på verden - det kjenner jeg meg veldig igjen i og alle de følelsene må få komme ut selvfølgelig. Selvom du ikke har så mye håp nå, så skal jeg håpe litt ekstra for deg og at den lille spiren plutselig dukker opp igjen

 

[Kaffekanna]

Jeg er litt bekymret over hvor trøtt jeg kommer til å bli! Har en 2åring som våkner minst en gang hver natt rundt 00-02, og som står opp 05.

 

[Mars-lillemor]

Jeg er litt bekymret over hvor trøtt jeg kommer til å bli! Har en 2åring som våkner minst en gang hver natt rundt 00-02, og som står opp 05.

Da er vi to! Lillemor på litt over 2 kan fint finne på å starte dagen 04.45.. Jeg ammer også (kun på natt), så blir 1-3 oppvåkninger også. Her satser jeg på å avslutte ammingen inne de neste månedene.

 

[Kaffekanna]

Da er vi to! Lillemor på litt over 2 kan fint finne på å starte dagen 04.45.. Jeg ammer også (kun på natt), så blir 1-3 oppvåkninger også. Her satser jeg på å avslutte ammingen inne de neste månedene.

Hvordan i huleste slutter man å amme? Jeg har prøvd månedsvis, men det går bare ikke.. Men ja, dritkjipt å stå opp tidlig pluss nattevåk. Trodde vi var ferdige med det da han ble ett m, men neida. Satser på en unge som sover denne gangen, sist tok storken feil bestilling

 

[Mars-lillemor]

Hvordan i huleste slutter man å amme? Jeg har prøvd månedsvis, men det går bare ikke.. Men ja, dritkjipt å stå opp tidlig pluss nattevåk. Trodde vi var ferdige med det da han ble ett m, men neida. Satser på en unge som sover denne gangen, sist tok storken feil bestilling

Aner virkelig ikke Prøvd i et år nå.. Håper også spira i magen kanskje har litt bedre sovehjerte enn lillemor