Ja, jeg tror jeg skal få dobbeltsjekket med ultralyd, men har en del smerter nå også, også kommer det klumper. Det verste synes jeg er frykten på forhånd, for at noe skal skje. Nå som det har skjedd er jeg litt sånn at jeg bare må stå i dette, og prøve å tenke positivt. Frykten har jo sluppet, og det er en slags ro over det, men samtidig kjipt. Jeg er jo heldig da, som har to gode gutter fra før.

Jeg har skikkelig troa på at det skal gå fint videre for dere! For en god gjeng som heier hverandre fram. Det er skikkelig bra.

Jeg tenker på at jeg skal finne meg en hobby, som fridykking, og det gleder jeg meg til. Så skal jeg først gi meg selv god tid til å bearbeide dette, og sjekke at alt er i orden inni der. Tusen takk for omsorg!