Bekymringstråd

Merker at stresset overhodet ikke slipper taket. Vi brukte så lang tid på å få nr 1 med IVF. Nå satt det på første innsett etter første uttak til søsken.. Stigningen var kjempe fin i starten som jeg også fikk målt på jobb.. Prøver å la det ligge og fokusere på andre ting men nei.. Ingen tegn til gravid annet enn ømme pupper og trøtt :/
 
Altså, nå er jeg nerves...!

Var hos fastlegen i dag og fortalte at jeg var blitt gravid. Vi begynte med alt av papirer og henvisning til sykehus, så lurte han på om det var noe jeg lurte på. Jeg har vært gjennom en EXU tidligere, så jeg sa at det hadde vært fint å vite om knøttet var på rett plass. Har hatt katastrofetanker om en tom livmor, for det var jo opplevelsen for 6 år siden. Fastlegen leter, og leter... og leter.... Jeg ser ingenting, og han strever også. Så mener han etterhvert at han kan se noe, men at det er mindre enn 7+3.

Jeg ser for meg med det samme at utviklingen har stoppet opp, samtidig har jeg vært borti hans UL-apparat før. Det er ikke det beste, og mannen er allmennlege og dette er ikke noe han driver med fast/til daglig. Det sa han forøvrig selv før vi heiv oss på en UL. Men nå sitter jeg her og er usikker på hva som skjer. Graviditetstestene er sterke som fy, og sterkere får jeg dem ikke. Jeg tok en blodprøve for å måle HCG, og skal inn på ny blodprøve på mandag for å sikre at det er økning.

Enten er tredjemann en liten luring, eller så er det ikke liv laga her. EL har jeg stålkontroll på. Hele kroppen sier ifra med slim og smerter og testene var helt klare på når det skjedde, og jeg testet i etterkant for å se at strekene ble svakere. Her er det noe jeg ikke forstår, eller så er det noe han ikke har fått til. Uansett, for et forbanna limbo å sitte i...

Noen som kan dele erfaringer eller tanker? :banghead:
Så ikke denne før nå! Godt du er ute av den limboen nå! :Heartred
 
Merker at stresset overhodet ikke slipper taket. Vi brukte så lang tid på å få nr 1 med IVF. Nå satt det på første innsett etter første uttak til søsken.. Stigningen var kjempe fin i starten som jeg også fikk målt på jobb.. Prøver å la det ligge og fokusere på andre ting men nei.. Ingen tegn til gravid annet enn ømme pupper og trøtt :/
Du vet det sikkert, men prøv (som meg selv) å tenke at antall symptomer ikke trenger å ha noe som helst å si. Ømme pupper og trøtt er jo klassiske symptomer på graviditet! Det var det eneste av symptomer jeg hadde med første helt i starten - og var så og si aldri kvalm! Fødte en perfekt baby til termin :-) Denne gangen kjenner jeg ikke like mye som første gangen jeg var gravid, eller, det er iallfall ikke de samme symptomene. Jeg gav uttrykk for mine bekymringer om annerledes symptombilde, og at det var litt vagere enn med første, og spesialisten min bekreftet at det kan variere veldig fra graviditet til graviditet - og hun sa «kanskje det er et annet kjønn denne gangen?» :-) Alt så helt perfekt ut på ultralyd!
 
Ja, da har jeg vært på TUL og det var dessverre ikke hva vi håpet på. Fosteret ble målt til 5+9 og jeg er 7+1 ut fra mens (er også sikker på EL) samt litt lav hjertefrekvens. Visstnok innafor av hva som kan gå bra, men nå er jeg superskuffa og lei meg:crybaby2
Ble anbefalt og vente 2 uker før ny ultralyd…
Huff, så utrolig kjipt å stå i, det tar på å få slike nyheter. Føler veldig med deg og krysser fingrene for dere! :Heartred
 
Du vet det sikkert, men prøv (som meg selv) å tenke at antall symptomer ikke trenger å ha noe som helst å si. Ømme pupper og trøtt er jo klassiske symptomer på graviditet! Det var det eneste av symptomer jeg hadde med første helt i starten - og var så og si aldri kvalm! Fødte en perfekt baby til termin :-) Denne gangen kjenner jeg ikke like mye som første gangen jeg var gravid, eller, det er iallfall ikke de samme symptomene. Jeg gav uttrykk for mine bekymringer om annerledes symptombilde, og at det var litt vagere enn med første, og spesialisten min bekreftet at det kan variere veldig fra graviditet til graviditet - og hun sa «kanskje det er et annet kjønn denne gangen?» :-) Alt så helt perfekt ut på ultralyd!
Ja, det er noe med det. Jeg fantes ikke dårlig sist. Men da gikk jeg på støtte medisiner helt til uke 12. Men man er jo engstelig, men prøver iherdig :)
 
Ja, det er noe med det. Jeg fantes ikke dårlig sist. Men da gikk jeg på støtte medisiner helt til uke 12. Men man er jo engstelig, men prøver iherdig :)
Forståelig! De fleste av oss kommer nok ikke helt unna det :happy090
 
Baaaah… jeg har spottet siden i går. Har ingen smerter, men det kommer brunfarget og rødfarget utflod om hverandre. Jeg vet jo at mange blør litt, og flere til og med mye, men følelsen av skuffelse bare river i meg. Tok ny hcg i dag for å sjekke.
Stigningen så langt har vært så bra, så man holder jo fast på håpet. Jeg vet ikke helt hva jeg tenker akkurat nå. Det blir ikke flere forsøk, det orker jeg ikke etter flere exu og ma de siste årene. Kroppen og hodet klarer ikke mer nå. Prøver å la situasjonen være som den er og ikke tenke på annet, men, med min historikk, er det alt annet enn enkelt. Håper på gode tall på hcg’en i kveld og at blødningen stopper opp.
Jeg har en veldig aktiv jobb med høyt stressnivå, høyt tempo og mange tunge løft, så jeg krysser alt jeg har for at dette bare er et sprengt blodkar eller skjøre slimhinner… Det får da virkelig være grenser for hva man skulle måtte gjennom…
 
Baaaah… jeg har spottet siden i går. Har ingen smerter, men det kommer brunfarget og rødfarget utflod om hverandre. Jeg vet jo at mange blør litt, og flere til og med mye, men følelsen av skuffelse bare river i meg. Tok ny hcg i dag for å sjekke.
Stigningen så langt har vært så bra, så man holder jo fast på håpet. Jeg vet ikke helt hva jeg tenker akkurat nå. Det blir ikke flere forsøk, det orker jeg ikke etter flere exu og ma de siste årene. Kroppen og hodet klarer ikke mer nå. Prøver å la situasjonen være som den er og ikke tenke på annet, men, med min historikk, er det alt annet enn enkelt. Håper på gode tall på hcg’en i kveld og at blødningen stopper opp.
Jeg har en veldig aktiv jobb med høyt stressnivå, høyt tempo og mange tunge løft, så jeg krysser alt jeg har for at dette bare er et sprengt blodkar eller skjøre slimhinner… Det får da virkelig være grenser for hva man skulle måtte gjennom…
Så kjipt og vanskelig med den usikkerheten, ikke minst med din historikk. Krysser fingrene for at det er uskyldig og at alt står bra til! Har du vurdert en sykemelding for å roe ned litt i starten eller er det best for deg å jobbe og at det skjer noe så du blir litt distrahert fra tankekjør?
 
Baaaah… jeg har spottet siden i går. Har ingen smerter, men det kommer brunfarget og rødfarget utflod om hverandre. Jeg vet jo at mange blør litt, og flere til og med mye, men følelsen av skuffelse bare river i meg. Tok ny hcg i dag for å sjekke.
Stigningen så langt har vært så bra, så man holder jo fast på håpet. Jeg vet ikke helt hva jeg tenker akkurat nå. Det blir ikke flere forsøk, det orker jeg ikke etter flere exu og ma de siste årene. Kroppen og hodet klarer ikke mer nå. Prøver å la situasjonen være som den er og ikke tenke på annet, men, med min historikk, er det alt annet enn enkelt. Håper på gode tall på hcg’en i kveld og at blødningen stopper opp.
Jeg har en veldig aktiv jobb med høyt stressnivå, høyt tempo og mange tunge løft, så jeg krysser alt jeg har for at dette bare er et sprengt blodkar eller skjøre slimhinner… Det får da virkelig være grenser for hva man skulle måtte gjennom…
Det er så utrolig urettferdig hele den karusellen vi er igjennom.. <3 jeg spottet mye på cyclogest så den gjør slimhinnene skjøre over tid.. Men greit å følge det opp <3
 
Så kjipt og vanskelig med den usikkerheten, ikke minst med din historikk. Krysser fingrene for at det er uskyldig og at alt står bra til! Har du vurdert en sykemelding for å roe ned litt i starten eller er det best for deg å jobbe og at det skjer noe så du blir litt distrahert fra tankekjør?
Jeg har en lederstilling og har to ansatte som er sykmeldt, så hverdagen går ikke opp om jeg blir borte i tillegg… Men jeg tar det rolig i dag og har til og med litt administrative oppgaver bak pcn, så det er jo fint. Jeg er en mester på å bekymre meg, så vet ikke hvor bra det er for meg å gå hjemme heller.
Jeg går heldigvis i terapi etter alt jeg har vært gjennom, og skal til henne i morgen. Får sikkert luftet ut en del da. Ellers så er det ikke annet å gjøre enn å vente.
 
Det er så utrolig urettferdig hele den karusellen vi er igjennom.. <3 jeg spottet mye på cyclogest så den gjør slimhinnene skjøre over tid.. Men greit å følge det opp <3
Jeg håper det er uskyldig❤️ men har ikke blødd «så lenge» før. Har spottet andre ganger også, men da har det gitt seg rimelig fort. Ikke det at det har Hatt noe å si da jeg hadde ma i uke 8 og i uke 10 tidligere i år. Med exu har det vært helt annerledes, så det kan ikke sammenlignes. Men, tenker jo naturlig nok at dette vil bli enda en ma eller en sa.
 
Last edited:
Jeg har en lederstilling og har to ansatte som er sykmeldt, så hverdagen går ikke opp om jeg blir borte i tillegg… Men jeg tar det rolig i dag og har til og med litt administrative oppgaver bak pcn, så det er jo fint. Jeg er en mester på å bekymre meg, så vet ikke hvor bra det er for meg å gå hjemme heller.
Jeg går heldigvis i terapi etter alt jeg har vært gjennom, og skal til henne i morgen. Får sikkert luftet ut en del da. Ellers så er det ikke annet å gjøre enn å vente.
Skjønner det kjennes vanskelig å være borte da ja. Veldig bra at du går i terapi da, godt å få luftet ut! Føler med deg og håper du venter på noe som går bra!
 
Da har jeg klart å få tak i en leilighet med langtidsleie og umøblert, men den er sååå liten ift det vi har, og vi har allerede dårlig plass. Det er også færre møbler, så dette kommer til å bli sykt interessant!
 
Oooookei!
Så, nå har jeg fått svar på dagens hcg-prøve. Den ligger på 3700, altså mer en doblet fra prøven på mandag. Jeg blør fremdeles og gråt hele veien hjem fra jobb og tenkte at dette går umulig bra. Men, så får jeg sånne fine tall? Løpet er da altså ikke kjørt enda!? Tar nye prøver på fredag og håper på godt resultat igjen. Herregud som jeg hater dette…
 
Back
Topp