Bekymringstråd

Jeg mista også i uke 11.. Vi var vel i mars-gruppa sammen? Kjenner jeg har lyst til å ta tidlig ultralyd privat, samtidig som jeg ikke klarer å stole på at det går bra selv om ting ser bra ut der. Så et bankende hjerte og tilsynelatende ingenting galt med baby på ultralyd i uke 9, men så gikk det ikke veien likevel. Synes de første ukene er følelsesmessig utmattende.. Men så innmari verdt det når det går bra da!


Føler med deg! Klarer ikke slappe av jeg heller, og kjenner jeg får en bølge av frykt i kroppen hver gang jeg kjenner noe «rart» eller antydning til smerte.. Sjekker papiret hver gang jeg er på do i frykt for å se blod.



Følte litt på det samme etter SA’en sist nå, at hvis det skjer igjen så vet jeg ikke om jeg orker å prøve igjen og potensielt utsette meg for at det skjer flere ganger - men så er den ungen så innmari ønska da, så jeg hadde nok gjort det igjen og igjen uansett.


Krysser fingrene for at det går veien for oss alle denne gangen :Heartred
Det stemmer at vi var i mars-gruppa sammen ja!
Ikke lett dette, men jeg håper at det er bedre sjanser nå :Heartred
Har hatt en syklus imellom SA og denne graviditeten.
 
Jeg kan ikke relatere til den typen bekymring som dere sitter med, selv om jeg føler med dere alle sammen :Heartred

Det må være utrolig tyngende og en stor sorg å ha prøvd lenge, for at det lille håpe så skal ende i en abort. Jeg forstår godt at det da er vanskelig å glede seg over en positiv test, før dere er kommet et godt stykke på vei i svangerskapet. Jeg kan føle bekymringene deres helt hit :Heartred
 
Som vanlig bekymret for SA. Har aldri opplevd det, og er derfor redd for at jeg har brukt opp flaksa mi på en måte. Føler det er for godt til å være sant at jeg skal få oppleve tre vellykkede svangerskap på rad.
Skjønner godt følelsen :Heartred Dette er bare mitt andre, men tenker helt likt!
 
Litt blod (helt lyst) på papiret i går og i dag...
Litt murring i magen men ikke noe smerte eller noe som gjør vondt... men blir bekymret
Sist jeg var gravid fikk jeg en blødning i 6 måned. Inn på sykehuset og alt det der og det var visst bare et sprukket blodkar, som visstnok også var helt normalt. Krysser fingrene for at det er noe lignende for deg :Heartbigred
 
Okey, da har jeg ringt. Jeg spurte han om han hadde rukket å se på meldingen jeg hadde sendt, og svaret var "ja, om æ får no ro hær nu", eller noe sånt. Var litt redd for en slik reaksjon. Han sa uansett jeg kunne forvente et endelig svar iløpet av i dag eller i morgen.
 
Altså, nå er jeg nerves...!

Var hos fastlegen i dag og fortalte at jeg var blitt gravid. Vi begynte med alt av papirer og henvisning til sykehus, så lurte han på om det var noe jeg lurte på. Jeg har vært gjennom en EXU tidligere, så jeg sa at det hadde vært fint å vite om knøttet var på rett plass. Har hatt katastrofetanker om en tom livmor, for det var jo opplevelsen for 6 år siden. Fastlegen leter, og leter... og leter.... Jeg ser ingenting, og han strever også. Så mener han etterhvert at han kan se noe, men at det er mindre enn 7+3.

Jeg ser for meg med det samme at utviklingen har stoppet opp, samtidig har jeg vært borti hans UL-apparat før. Det er ikke det beste, og mannen er allmennlege og dette er ikke noe han driver med fast/til daglig. Det sa han forøvrig selv før vi heiv oss på en UL. Men nå sitter jeg her og er usikker på hva som skjer. Graviditetstestene er sterke som fy, og sterkere får jeg dem ikke. Jeg tok en blodprøve for å måle HCG, og skal inn på ny blodprøve på mandag for å sikre at det er økning.

Enten er tredjemann en liten luring, eller så er det ikke liv laga her. EL har jeg stålkontroll på. Hele kroppen sier ifra med slim og smerter og testene var helt klare på når det skjedde, og jeg testet i etterkant for å se at strekene ble svakere. Her er det noe jeg ikke forstår, eller så er det noe han ikke har fått til. Uansett, for et forbanna limbo å sitte i...

Noen som kan dele erfaringer eller tanker? :banghead:
 
Har lyst til å møte opp på kontoret til kommunen og røske litt vett inn i han som skal se gjennom søknaden. Han LOVTE, ja, det var ordet han brukte, at han skulle svare ila dagen, og han ignorerte på melding om en oppdatering i dag.

Fader as. Har lyst til å skrike...
 
Altså, nå er jeg nerves...!

Var hos fastlegen i dag og fortalte at jeg var blitt gravid. Vi begynte med alt av papirer og henvisning til sykehus, så lurte han på om det var noe jeg lurte på. Jeg har vært gjennom en EXU tidligere, så jeg sa at det hadde vært fint å vite om knøttet var på rett plass. Har hatt katastrofetanker om en tom livmor, for det var jo opplevelsen for 6 år siden. Fastlegen leter, og leter... og leter.... Jeg ser ingenting, og han strever også. Så mener han etterhvert at han kan se noe, men at det er mindre enn 7+3.

Jeg ser for meg med det samme at utviklingen har stoppet opp, samtidig har jeg vært borti hans UL-apparat før. Det er ikke det beste, og mannen er allmennlege og dette er ikke noe han driver med fast/til daglig. Det sa han forøvrig selv før vi heiv oss på en UL. Men nå sitter jeg her og er usikker på hva som skjer. Graviditetstestene er sterke som fy, og sterkere får jeg dem ikke. Jeg tok en blodprøve for å måle HCG, og skal inn på ny blodprøve på mandag for å sikre at det er økning.

Enten er tredjemann en liten luring, eller så er det ikke liv laga her. EL har jeg stålkontroll på. Hele kroppen sier ifra med slim og smerter og testene var helt klare på når det skjedde, og jeg testet i etterkant for å se at strekene ble svakere. Her er det noe jeg ikke forstår, eller så er det noe han ikke har fått til. Uansett, for et forbanna limbo å sitte i...

Noen som kan dele erfaringer eller tanker? :banghead:
Jeg leste i en av artiklene enten i babyverden- eller nørs-appen om tidlig ultralyd, og spørsmål. Kan forresten være det det var i teksten til en av podcastepisodene også, at før en viss uke (jeg husker ikke hvilken, men den var to-sifret), sp var det vanskelig å få gode bilder på ultralyd utenpå magen, fordi livmoren ikke er kommet over sundheden. Derfor brukes oftest vaginalprobe på tidlig ultralyd.
Vet ikke om det hjelper deg noe, men det var det jeg leste i fagartiklene. Skal lete litt og se om jeg finner den igjen.
 
Jeg leste i en av artiklene enten i babyverden- eller nørs-appen om tidlig ultralyd, og spørsmål. Kan forresten være det det var i teksten til en av podcastepisodene også, at før en viss uke (jeg husker ikke hvilken, men den var to-sifret), sp var det vanskelig å få gode bilder på ultralyd utenpå magen, fordi livmoren ikke er kommet over sundheden. Derfor brukes oftest vaginalprobe på tidlig ultralyd.
Vet ikke om det hjelper deg noe, men det var det jeg leste i fagartiklene. Skal lete litt og se om jeg finner den igjen.
Det har jeg også lest flere steder. Han tok både innvendig og utvendig UL. Det var da han så innvendig at han mente han så noe. Takk for svar :Heartred
 
Det har jeg også lest flere steder. Han tok både innvendig og utvendig UL. Det var da han så innvendig at han mente han så noe. Takk for svar :Heartred
Over symfysen skulle det stå :playful:

Hadde ikke du bestilt time til TUL? Dersom jeg var deg, så ville jeg tenkt at fastlegen ikke har ordentlig kompetanse til denne type ultralyd, og prøvd å la resultatet fra i dag fare, og konsentrert meg om det som blir funn på TUL :Heartred

Jeg forstår at det kan være vanskelig, spesielt siden du er i en sårbar situasjon og allerede bekymrer deg mye. Og så sies det jo at tredjemann er en luring :love2
 
Altså, nå er jeg nerves...!

Var hos fastlegen i dag og fortalte at jeg var blitt gravid. Vi begynte med alt av papirer og henvisning til sykehus, så lurte han på om det var noe jeg lurte på. Jeg har vært gjennom en EXU tidligere, så jeg sa at det hadde vært fint å vite om knøttet var på rett plass. Har hatt katastrofetanker om en tom livmor, for det var jo opplevelsen for 6 år siden. Fastlegen leter, og leter... og leter.... Jeg ser ingenting, og han strever også. Så mener han etterhvert at han kan se noe, men at det er mindre enn 7+3.

Jeg ser for meg med det samme at utviklingen har stoppet opp, samtidig har jeg vært borti hans UL-apparat før. Det er ikke det beste, og mannen er allmennlege og dette er ikke noe han driver med fast/til daglig. Det sa han forøvrig selv før vi heiv oss på en UL. Men nå sitter jeg her og er usikker på hva som skjer. Graviditetstestene er sterke som fy, og sterkere får jeg dem ikke. Jeg tok en blodprøve for å måle HCG, og skal inn på ny blodprøve på mandag for å sikre at det er økning.

Enten er tredjemann en liten luring, eller så er det ikke liv laga her. EL har jeg stålkontroll på. Hele kroppen sier ifra med slim og smerter og testene var helt klare på når det skjedde, og jeg testet i etterkant for å se at strekene ble svakere. Her er det noe jeg ikke forstår, eller så er det noe han ikke har fått til. Uansett, for et forbanna limbo å sitte i...

Noen som kan dele erfaringer eller tanker? :banghead:
Jeg hadde ikke stolt på hans vurdering. Fastlegen er ikke trent til dette og har mest sannsynlig dårlig utstyr. Hadde bestilt meg en tidlig ultralyd, eller ventet på den hvis du alt har bestilt :Heartpink Men det at han mener han så noe på innvendig ul er jo bra.

Men jeg skjønner at du blir stressa, det hadde jeg absolutt blitt også. I denne fasen er det ikke så mye som skal til for å få oss til å gå rett i benektelse for at graviditeten kan gå bra:nailbiting:
 
Ja, da har jeg vært på TUL og det var dessverre ikke hva vi håpet på. Fosteret ble målt til 5+9 og jeg er 7+1 ut fra mens (er også sikker på EL) samt litt lav hjertefrekvens. Visstnok innafor av hva som kan gå bra, men nå er jeg superskuffa og lei meg:crybaby2
Ble anbefalt og vente 2 uker før ny ultralyd…
 
Back
Topp