Bekymringstråd

[håp25]

Skjønner godt bekymringen. Må også huske på at det er relativt god plass der enda, så dersom baby snur seg eller vender seg nok så vil bevegelse merkes mindre krysser fingrene for at du snart merker det igjen

Dette! Babyen har megagod plass, og det er sannsynligvis forklaringen på hvorfor du ikke har kjent så mye @nystart2026. Godt det ikke er lenge til fredag!

 

[Druesaft]

Bekymret for at tiden går så fort. Føler at ukene flyr uten at jeg føler meg klar. Har ingenting på stell enda. Uvirkelig at vi skal få en til baby om bare 17-18 uker

 

[Guttemamma1407]

Jeg har en stor skrekk for fødselen. Jeg har en stor angst for sykehus generelt, men forrige fødsel endte dramatisk og med hastekeisersnitt. Sist gang var jeg også livredd for å føde og var på flere møter på sykehuset, hvor jeg fikk ekstra ultralyd for å se at babyen lå slik han skulle og alt var fint. Selvom alt var fint fikk jeg lov til å oppleve 12 timer med rier uten at babyen kom og hjerterytmen gikk så langt ned at babyen måtte ut øyeblikkelig.
Ettersom at jeg lett får panikk på sykehus og ting da måtte skje fort og ingen informerte om noe annet enn at det ble et keisersnitt øyeblikkelig, så ble jeg helt hysterisk og da ble lagt i narkose.
Det var leger som snakket med meg i ettertid, og jeg skjønner jo at de ikke hadde mange minuttene på seg for å få ut babyen, men det sitter fortsatt hardt i meg 12 år etter.
Jeg var i dag på et møte på sykehuset, siden jeg er livredd for å føde og jeg ønsker keisersnitt igjen. Legen som møtte meg var ikke noe hyggelig, selv om han sa at jeg skulle få keisersnitt pga min forrige fødsel. Men han var sur og nesten frekk. Mannen min satt han på plass, men jeg sitter ikke igjen med en god følelse etter det møtet pga holdningen til legen.
Er det noen som har hatt planlagt keisersnitt eller 2 keisersnitt og kan si om det er noe forskjell på første og andre gangen? Hvordan var opplevelsen med et planlagt keisersnitt?

 

[Melkeveien]

Jeg har en stor skrekk for fødselen. Jeg har en stor angst for sykehus generelt, men forrige fødsel endte dramatisk og med hastekeisersnitt. Sist gang var jeg også livredd for å føde og var på flere møter på sykehuset, hvor jeg fikk ekstra ultralyd for å se at babyen lå slik han skulle og alt var fint. Selvom alt var fint fikk jeg lov til å oppleve 12 timer med rier uten at babyen kom og hjerterytmen gikk så langt ned at babyen måtte ut øyeblikkelig.
Ettersom at jeg lett får panikk på sykehus og ting da måtte skje fort og ingen informerte om noe annet enn at det ble et keisersnitt øyeblikkelig, så ble jeg helt hysterisk og da ble lagt i narkose.
Det var leger som snakket med meg i ettertid, og jeg skjønner jo at de ikke hadde mange minuttene på seg for å få ut babyen, men det sitter fortsatt hardt i meg 12 år etter.
Jeg var i dag på et møte på sykehuset, siden jeg er livredd for å føde og jeg ønsker keisersnitt igjen. Legen som møtte meg var ikke noe hyggelig, selv om han sa at jeg skulle få keisersnitt pga min forrige fødsel. Men han var sur og nesten frekk. Mannen min satt han på plass, men jeg sitter ikke igjen med en god følelse etter det møtet pga holdningen til legen.
Er det noen som har hatt planlagt keisersnitt eller 2 keisersnitt og kan si om det er noe forskjell på første og andre gangen? Hvordan var opplevelsen med et planlagt keisersnitt?

Huff! For en opplevelse. Håper virkelig at du møter på hyggeligere leger og helsepersonell framover.

 

[Druesaft]

Jeg har en stor skrekk for fødselen. Jeg har en stor angst for sykehus generelt, men forrige fødsel endte dramatisk og med hastekeisersnitt. Sist gang var jeg også livredd for å føde og var på flere møter på sykehuset, hvor jeg fikk ekstra ultralyd for å se at babyen lå slik han skulle og alt var fint. Selvom alt var fint fikk jeg lov til å oppleve 12 timer med rier uten at babyen kom og hjerterytmen gikk så langt ned at babyen måtte ut øyeblikkelig.
Ettersom at jeg lett får panikk på sykehus og ting da måtte skje fort og ingen informerte om noe annet enn at det ble et keisersnitt øyeblikkelig, så ble jeg helt hysterisk og da ble lagt i narkose.
Det var leger som snakket med meg i ettertid, og jeg skjønner jo at de ikke hadde mange minuttene på seg for å få ut babyen, men det sitter fortsatt hardt i meg 12 år etter.
Jeg var i dag på et møte på sykehuset, siden jeg er livredd for å føde og jeg ønsker keisersnitt igjen. Legen som møtte meg var ikke noe hyggelig, selv om han sa at jeg skulle få keisersnitt pga min forrige fødsel. Men han var sur og nesten frekk. Mannen min satt han på plass, men jeg sitter ikke igjen med en god følelse etter det møtet pga holdningen til legen.
Er det noen som har hatt planlagt keisersnitt eller 2 keisersnitt og kan si om det er noe forskjell på første og andre gangen? Hvordan var opplevelsen med et planlagt keisersnitt?

Huff så kjipt. Jeg gruer meg også til fødsel. Illegalt noen dramatiske opplevelser i lik grad som deg, men taklet smertene dårlig sist. Føler det er blitt verre for hvert barn.

 

[Vårvesleskatt]

Jeg har en stor skrekk for fødselen. Jeg har en stor angst for sykehus generelt, men forrige fødsel endte dramatisk og med hastekeisersnitt. Sist gang var jeg også livredd for å føde og var på flere møter på sykehuset, hvor jeg fikk ekstra ultralyd for å se at babyen lå slik han skulle og alt var fint. Selvom alt var fint fikk jeg lov til å oppleve 12 timer med rier uten at babyen kom og hjerterytmen gikk så langt ned at babyen måtte ut øyeblikkelig.
Ettersom at jeg lett får panikk på sykehus og ting da måtte skje fort og ingen informerte om noe annet enn at det ble et keisersnitt øyeblikkelig, så ble jeg helt hysterisk og da ble lagt i narkose.
Det var leger som snakket med meg i ettertid, og jeg skjønner jo at de ikke hadde mange minuttene på seg for å få ut babyen, men det sitter fortsatt hardt i meg 12 år etter.
Jeg var i dag på et møte på sykehuset, siden jeg er livredd for å føde og jeg ønsker keisersnitt igjen. Legen som møtte meg var ikke noe hyggelig, selv om han sa at jeg skulle få keisersnitt pga min forrige fødsel. Men han var sur og nesten frekk. Mannen min satt han på plass, men jeg sitter ikke igjen med en god følelse etter det møtet pga holdningen til legen.
Er det noen som har hatt planlagt keisersnitt eller 2 keisersnitt og kan si om det er noe forskjell på første og andre gangen? Hvordan var opplevelsen med et planlagt keisersnitt?

Noen leger er bare helt dust! Håper du kan få en annen lege til neste konsultasjon.

Jeg vet ikke hvilke rutiner sykehuset du hører til har, men her blir planlagte keisersnitt organisert på noenlunde samme måte som andre planlagte operasjoner. Pasienten blir kalt inn til møte med de ulike yrkesgruppene, (lege, anestesi, operasjon, og aktuell avd), får informasjon, tar blodprøver, og kan stille spørsmål. Så møter pasienten til planlagt tid, og gjennomgår prosedyrene (skifter klær, får medisiner, veneflon, osv.), og blir fulgt/trillet til operasjon til planlagt tidspunkt.

 

[Guttemamma1407]

Noen leger er bare helt dust! Håper du kan få en annen lege til neste konsultasjon.

Jeg vet ikke hvilke rutiner sykehuset du hører til har, men her blir planlagte keisersnitt organisert på noenlunde samme måte som andre planlagte operasjoner. Pasienten blir kalt inn til møte med de ulike yrkesgruppene, (lege, anestesi, operasjon, og aktuell avd), får informasjon, tar blodprøver, og kan stille spørsmål. Så møter pasienten til planlagt tid, og gjennomgår prosedyrene (skifter klær, får medisiner, veneflon, osv.), og blir fulgt/trillet til operasjon til planlagt tidspunkt.

Er det mulig at dette ikke er legen som faktisk skal utføre keisersnittet? Jeg håper også på en annen lege, noen burde bare ikke ha kontakt med folk hvis de ikke klarer å være forståelsesfulle og imøtekommende.

Åja, det kan godt hende at det er lik prosedyre på dette sykehuset. Det hørtes hvertfall ikke så skummelt ut

 

[DinaD]

Er det mulig at dette ikke er legen som faktisk skal utføre keisersnittet? Jeg håper også på en annen lege, noen burde bare ikke ha kontakt med folk hvis de ikke klarer å være forståelsesfulle og imøtekommende.

Åja, det kan godt hende at det er lik prosedyre på dette sykehuset. Det hørtes hvertfall ikke så skummelt ut

Ja, det er mulig at det ikke er opererende lege

 

[Vårvesleskatt]

Er det mulig at dette ikke er legen som faktisk skal utføre keisersnittet? Jeg håper også på en annen lege, noen burde bare ikke ha kontakt med folk hvis de ikke klarer å være forståelsesfulle og imøtekommende.

Åja, det kan godt hende at det er lik prosedyre på dette sykehuset. Det hørtes hvertfall ikke så skummelt ut

Det er nok mer enn en fødselslege/gynekolog på sykehuset, så du kan be om å få en annen

 

[Guttemamma1407]

Ja, det er mulig at det ikke er opererende lege

Kan håpe at dette var en sur overlege, og at opererende lege er mye hyggeligere

 

[marrengs]

Jeg har en stor skrekk for fødselen. Jeg har en stor angst for sykehus generelt, men forrige fødsel endte dramatisk og med hastekeisersnitt. Sist gang var jeg også livredd for å føde og var på flere møter på sykehuset, hvor jeg fikk ekstra ultralyd for å se at babyen lå slik han skulle og alt var fint. Selvom alt var fint fikk jeg lov til å oppleve 12 timer med rier uten at babyen kom og hjerterytmen gikk så langt ned at babyen måtte ut øyeblikkelig.
Ettersom at jeg lett får panikk på sykehus og ting da måtte skje fort og ingen informerte om noe annet enn at det ble et keisersnitt øyeblikkelig, så ble jeg helt hysterisk og da ble lagt i narkose.
Det var leger som snakket med meg i ettertid, og jeg skjønner jo at de ikke hadde mange minuttene på seg for å få ut babyen, men det sitter fortsatt hardt i meg 12 år etter.
Jeg var i dag på et møte på sykehuset, siden jeg er livredd for å føde og jeg ønsker keisersnitt igjen. Legen som møtte meg var ikke noe hyggelig, selv om han sa at jeg skulle få keisersnitt pga min forrige fødsel. Men han var sur og nesten frekk. Mannen min satt han på plass, men jeg sitter ikke igjen med en god følelse etter det møtet pga holdningen til legen.
Er det noen som har hatt planlagt keisersnitt eller 2 keisersnitt og kan si om det er noe forskjell på første og andre gangen? Hvordan var opplevelsen med et planlagt keisersnitt?

Fødte nr 2 på keiserligvis, planlagt.
Ble innskrevet på sykehuset dagen før, så vi satte fra oss tingene våre på rommet vårt også fikk vi omvisning på fødeavd. De sjekket blodtrykk hos meg, hørte på babys hjertelyd og tok sparketest. Etter det tok vi oss en bytur å spiste god mat.
På kvelden samme dag fikk jeg beskjed om å dusje med hibiscrub å ikke bruke noen såper eller hudpleieprodukter. Måtte også faste.
På morgenen den dagen keisersnittet var planlagt vekket jordmødrene meg og jeg måtte dusje en gang til med hibiscrub. Håret ble ganske tørt av det Etter dusj la de kateter(ikke noe vondt, bare ubehagelig) og veneflon klart. Fikk noen medisiner, tror det var smertestillende? Fikk også en skjorte jeg måtte ha på. Jeg var først ut den dagen så det var ikke så lenge å vente.
Mens jeg ble trillet til operasjonsstuen måtte samboer skifte til operasjonsklær. På operasjonsstuen måtte jeg bytte seng, satt på kanten å de satte bedøvelse i ryggen før det ble satt spinalbedøvelse. Den virket rimelig raskt og jeg fikk legge meg ned.
Bordet ble skråtillt slik at venstresiden min vendte litt ned mot gulvet, så det ikke skulle bli så tungt å ligge på rygg. De rigget til, samboer fikk komme inn. Det var veldig god stemning, alle var milde og tok godt vare på meg og samboer. De fortalte hele veien hva som skulle skje.
Etter litt press og trykking var babyen ute. Det gikk veldig raskt! Fikk baby litt på brystet før jordmødrene tok baby og samboer med seg til et annet rom. Jeg ble sydd og stiftet i mellomtiden, når alt var ferdig tok kirurgen full gjennomgang av operasjonen. Ble så trillet til oppvåkning hvor baby og samboer ventet på meg. Baby ble lagt rett til brystet og fikk ligge der hele tiden, med unntak av når de byttet bind på meg.
Når jeg klarte å bevege litt på beina ble vi trillet til rommet vårt.
Dagen etterpå måtte jeg opp og gå, når jeg klarte å gå fjernet de kateteret. Kjentes litt ut som å ha mild uvi etterpå, men det gikk over.
Vet ikke om det er normalt å få ligge så lenge før man må opp og gå, men jeg har ME å ble veldig utmattet etter operasjonen.
Alt i alt en ekstremt fin opplevelse, husker det nå som utrolig sterkt og vakkert! Gråt som en foss
Har planlagt keisersnitt denne gangen også, skal til planleggingssamtale på sykehuset i uke 32.

Ta kontakt med sykehuset igjen, si at du er redd. Si at du er redd på kontroller også, ikke gi deg før du føler deg hørt. Få så mange samtaler du har behov for for å føle deg litt tryggere! Håper at du til slutt får en god opplevelse

 

[Guttemamma1407]

Fødte nr 2 på keiserligvis, planlagt.
Ble innskrevet på sykehuset dagen før, så vi satte fra oss tingene våre på rommet vårt også fikk vi omvisning på fødeavd. De sjekket blodtrykk hos meg, hørte på babys hjertelyd og tok sparketest. Etter det tok vi oss en bytur å spiste god mat.
På kvelden samme dag fikk jeg beskjed om å dusje med hibiscrub å ikke bruke noen såper eller hudpleieprodukter. Måtte også faste.
På morgenen den dagen keisersnittet var planlagt vekket jordmødrene meg og jeg måtte dusje en gang til med hibiscrub. Håret ble ganske tørt av det Etter dusj la de kateter(ikke noe vondt, bare ubehagelig) og veneflon klart. Fikk noen medisiner, tror det var smertestillende? Fikk også en skjorte jeg måtte ha på. Jeg var først ut den dagen så det var ikke så lenge å vente.
Mens jeg ble trillet til operasjonsstuen måtte samboer skifte til operasjonsklær. På operasjonsstuen måtte jeg bytte seng, satt på kanten å de satte bedøvelse i ryggen før det ble satt spinalbedøvelse. Den virket rimelig raskt og jeg fikk legge meg ned.
Bordet ble skråtillt slik at venstresiden min vendte litt ned mot gulvet, så det ikke skulle bli så tungt å ligge på rygg. De rigget til, samboer fikk komme inn. Det var veldig god stemning, alle var milde og tok godt vare på meg og samboer. De fortalte hele veien hva som skulle skje.
Etter litt press og trykking var babyen ute. Det gikk veldig raskt! Fikk baby litt på brystet før jordmødrene tok baby og samboer med seg til et annet rom. Jeg ble sydd og stiftet i mellomtiden, når alt var ferdig tok kirurgen full gjennomgang av operasjonen. Ble så trillet til oppvåkning hvor baby og samboer ventet på meg. Baby ble lagt rett til brystet og fikk ligge der hele tiden, med unntak av når de byttet bind på meg.
Når jeg klarte å bevege litt på beina ble vi trillet til rommet vårt.
Dagen etterpå måtte jeg opp og gå, når jeg klarte å gå fjernet de kateteret. Kjentes litt ut som å ha mild uvi etterpå, men det gikk over.
Vet ikke om det er normalt å få ligge så lenge før man må opp og gå, men jeg har ME å ble veldig utmattet etter operasjonen.
Alt i alt en ekstremt fin opplevelse, husker det nå som utrolig sterkt og vakkert! Gråt som en foss
Har planlagt keisersnitt denne gangen også, skal til planleggingssamtale på sykehuset i uke 32.

Ta kontakt med sykehuset igjen, si at du er redd. Si at du er redd på kontroller også, ikke gi deg før du føler deg hørt. Få så mange samtaler du har behov for for å føle deg litt tryggere! Håper at du til slutt får en god opplevelse

Det hørtes veldig fint ut! Takk for en så nøye gjennomgang av hva som skjer Ting ble litt mindre skummelt når det høres så rolig og fint ut.
Tusen takk. Jeg må nok kontakte sykehuset igjen, og håpe at jeg møter en annen enn han teite legen jeg møtte sist.

 

[Julie<3]

Har i går og i dag hatt vondt helt ute til høyre side sånn fra navle høyde og ned til lysken. Merker ingenting når jeg sitter i ro, men med engang jeg beveger meg så er det vondt. Litt sånn skarp smerte. Den har kommet og gått litt. Lurer på om det er en kombinasjon av ligamentsmerter og kanskje litt treg tarm med luft. Men blir litt små bekymret med engang jeg kjenner noe smerte, selvom alt er helt fint ellers. Har kjent det en del tidligere lavere i magen, men nå er jo livmor også kommet høyere opp da. Andre som har dette? Og kjenner det lengre opp i magen nå enn tidligere?

 

[Vårvesleskatt]

Har i går og i dag hatt vondt helt ute til høyre side sånn fra navle høyde og ned til lysken. Merker ingenting når jeg sitter i ro, men med engang jeg beveger meg så er det vondt. Litt sånn skarp smerte. Den har kommet og gått litt. Lurer på om det er en kombinasjon av ligamentsmerter og kanskje litt treg tarm med luft. Men blir litt små bekymret med engang jeg kjenner noe smerte, selvom alt er helt fint ellers. Har kjent det en del tidligere lavere i magen, men nå er jo livmor også kommet høyere opp da. Andre som har dette? Og kjenner det lengre opp i magen nå enn tidligere?

Jeg får av og til veldig skarp smerte i magen, oftest nederst midt på, men også ute til høyre slik du beskriver. Det er ikke likt som skikkelige luftsmerter, mer en følelse av at jeg strakk noe/reiste meg for fort.
Jeg synes det hjelper med varmepose/-flaske og/eller en varm dusj. Jeg tar også en magnesium annenhver dag, for å ikke bli forstoppet. Og passer på å drikke mer vann enn jeg egentlig har lyst på, mellom 2 og 3 liter.
De dagene det har gjort skikkelig vondt, har jeg rett og slett tatt 1 gr paracet på kvelden.
Jeg har valgt å tenke at det er ligamentene eller livmoren som strekkes og vokser, og ellers ikke bekymre meg så lenge det kommer og går. Noen dager er det der, andre dager ikke, og jeg kjenner jo at baby beveger seg som hun pleier. Skulle smertene bli konstante og/eller intense, og ikke gå over i løpet av 10-30 min, eller at jeg fikk feber, ble kvalm/uvel, svimmel, slapp, eller baby er unormalt lite aktiv, så hadde jeg blitt bekymret, og kontaktet lege/legevakt.

 

[Julie<3]

Jeg får av og til veldig skarp smerte i magen, oftest nederst midt på, men også ute til høyre slik du beskriver. Det er ikke likt som skikkelige luftsmerter, mer en følelse av at jeg strakk noe/reiste meg for fort.
Jeg synes det hjelper med varmepose/-flaske og/eller en varm dusj. Jeg tar også en magnesium annenhver dag, for å ikke bli forstoppet. Og passer på å drikke mer vann enn jeg egentlig har lyst på, mellom 2 og 3 liter.
De dagene det har gjort skikkelig vondt, har jeg rett og slett tatt 1 gr paracet på kvelden.
Jeg har valgt å tenke at det er ligamentene eller livmoren som strekkes og vokser, og ellers ikke bekymre meg så lenge det kommer og går. Noen dager er det der, andre dager ikke, og jeg kjenner jo at baby beveger seg som hun pleier. Skulle smertene bli konstante og/eller intense, og ikke gå over i løpet av 10-30 min, eller at jeg fikk feber, ble kvalm/uvel, svimmel, slapp, eller baby er unormalt lite aktiv, så hadde jeg blitt bekymret, og kontaktet lege/legevakt.

Oki, er nok helt vanlig og ville vell vært konstante med andre symptomer hvis noe var galt. Jeg også kjenner jo liv og bevegelse, så får prøve å slappe av med det. Takk

 

[Vårvesleskatt]

Oki, er nok helt vanlig og ville vell vært konstante med andre symptomer hvis noe var galt. Jeg også kjenner jo liv og bevegelse, så får prøve å slappe av med det. Takk

Jeg oppdaget i dag at babyverden sin podcast uke for uke snakker om bekymringer og tar opp enkelte ting gravide er redde for i uke 24 - delen Jeg syntes episoden var fin og beroligende

 

[Julie<3]

Jeg oppdaget i dag at babyverden sin podcast uke for uke snakker om bekymringer og tar opp enkelte ting gravide er redde for i uke 24 - delen Jeg syntes episoden var fin og beroligende

Aa, takk for tips. Den må jeg høre

 

[marrengs]

Det hørtes veldig fint ut! Takk for en så nøye gjennomgang av hva som skjer Ting ble litt mindre skummelt når det høres så rolig og fint ut.
Tusen takk. Jeg må nok kontakte sykehuset igjen, og håpe at jeg møter en annen enn han teite legen jeg møtte sist.

Det håper jeg også at du får! Håper at dere får lagt en skikkelig plan så du føler deg tryggere. Man skal absolutt slippe å være så redd