Bekymringstråd

[Yrno]

Ååå jeg er så utrolig nervøs for TUL i morgen 0820, bare å ønske meg lykke til med å sove i natt!

 

[ChunkyMonkey]

Er så redd for ny MA Samtidig som jeg føler meg mye roligere denne graviditeten. Har bestilt TUL når jeg er 7+5 (tror jeg) kan være litt lengre eller litt kortere på vei, men føler da bør det være stor mulighet for å kunne se en bamsemums om jeg skulle være så heldig denne gangen håper de neste 18 dagene fyker av gårde! Klarer liksom ikke helt tro på at min kropp skal klare å bli gravid med en terminspire veldig uvirkelig…

 

[Julie.]

Er så redd for ny MA Samtidig som jeg føler meg mye roligere denne graviditeten. Har bestilt TUL når jeg er 7+5 (tror jeg) kan være litt lengre eller litt kortere på vei, men føler da bør det være stor mulighet for å kunne se en bamsemums om jeg skulle være så heldig denne gangen håper de neste 18 dagene fyker av gårde! Klarer liksom ikke helt tro på at min kropp skal klare å bli gravid med en terminspire veldig uvirkelig…

Kjenner meg igjen i det du skriver. Det veksler sånn fra rolig til bekymring. Det er ikke bare bare å navigere i første trimester etter MA. Heldigvis er oddsene mer på terminspire! Ble så glad for å se at du fikk positiv test og vi havnet i samme termingruppe. Krysser fingrene at det sitter for oss nå

 

[ChunkyMonkey]

Kjenner meg igjen i det du skriver. Det veksler sånn fra rolig til bekymring. Det er ikke bare bare å navigere i første trimester etter MA. Heldigvis er oddsene mer på terminspire! Ble så glad for å se at du fikk positiv test og vi havnet i samme termingruppe. Krysser fingrene at det sitter for oss nå

Jaaa så kos at vi endelig har fått hver vår spire igjen og at vi havnet i samme termingruppe Nå måå den jo bare sitte for oss begge

 

[Serendipity]

Ååå jeg er så utrolig nervøs for TUL i morgen 0820, bare å ønske meg lykke til med å sove i natt!

Lykke til

 

[Førstegangsmamma2020]

Ååå jeg er så utrolig nervøs for TUL i morgen 0820, bare å ønske meg lykke til med å sove i natt!

Masse lykke til i dag

 

[Miss-babysyk]

Håper det gikk bra for deg i dag Yrno

Fikk tatt blodprøve i dag endelig, rekner med den viser negativt da clearblue i dag sa ikke gravid
Det er vel ikke sjanse for å få svar på hcg prøven i dag ?

 

[MaleneK]

Håper det gikk bra for deg i dag Yrno

Fikk tatt blodprøve i dag endelig, rekner med den viser negativt da clearblue i dag sa ikke gravid
Det er vel ikke sjanse for å få svar på hcg prøven i dag ?

Det kommer litt an på hvor den tas og hvor tidlig på dagen.
Håper svaret kommer fort!

 

[Stor&liten]

Skulle bestille time til lege i dag grunnet oppfølging av noen blodprøver. Sa at jeg var gravid - og hun gratulerte. Likevel sa hun "vi avventer å ta noe svangerskaps informasjon nå siden det ofte har gått galt". Så hun ville vente til etter uke 7 med å "henvise meg noe sted". Og jeg er jo helt enig med henne, jeg har mistet så mange ganger nå at alle henvisninger til nipt, ul osv har jeg måttet kansellere selv bare uker senere. Så kanskje gjorde hun det for min skyld, for at jeg skulle slippe å avbestille alt dersom det skulle gå galt igjen?
Hele situasjonen er forståelig, jeg skjønner legen min, men det var så sårt å høre. Jeg er en "sånn" en, en som bare mister og som i tillegg har vanskeligheter med å bli gravid. Jeg føler liksom jeg valgte det verste fra begge verdener. Jeg gruer meg så enormt til 7 uker ul, samtidig må det jo gå bra denne gangen. Jeg overbeviser meg selv om at DENNE gangen går det, jeg tenker også at jeg "har tatt min dose med MA og SA". Jeg er så redd for at jeg aldri klarer å nyte der jeg er - men at jeg alltid higer til å komme raskere til neste milepæl. Føler det er noen av oss her inne som har prøvd i lang lang tid, som igjen møter på hard motstand selv etter at lykken med positiv test har kommet. Jeg sier ikke at de som ikke møter motstand med bli gravide, fortjener motstand. Jeg bare synes det er så urettferdig at de som virkelig sliter, får så enorme traumer av hele opplegget. Jeg tror jeg for resten av livet vil slite med å høre at folk sier "jeg er gravid". Ikke fordi jeg ikke unner dem det : men fordi for meg, så er det det vondeste i verden. Jeg har mistet et familiemedlem, min nydelige fantastiske storebror. Likevel sitter traumet med ufrivillig barnløshet og habituell abort diagnosen så i meg, at jeg vet ikke om jeg noengang vil komme helt over det. Sorgen over min bror har jeg kommet over, og sitter igjen i dag med gode minner. Jeg finner ingenting positivt med å være ufrivillig barnløs.

Jeg heier så innmari på deg som synes dette er vanskelig, som gruer deg til ultralydene, som kverner hver kveld om "går det virkelig bra nå?". Jeg sender deg verdens varmeste klem og håper ingen gir deg dårlige vibber eller unødvendige frykter.

Litt sentimental i dag kan man si

 

[MaleneK]

Skulle bestille time til lege i dag grunnet oppfølging av noen blodprøver. Sa at jeg var gravid - og hun gratulerte. Likevel sa hun "vi avventer å ta noe svangerskaps informasjon nå siden det ofte har gått galt". Så hun ville vente til etter uke 7 med å "henvise meg noe sted". Og jeg er jo helt enig med henne, jeg har mistet så mange ganger nå at alle henvisninger til nipt, ul osv har jeg måttet kansellere selv bare uker senere. Så kanskje gjorde hun det for min skyld, for at jeg skulle slippe å avbestille alt dersom det skulle gå galt igjen?
Hele situasjonen er forståelig, jeg skjønner legen min, men det var så sårt å høre. Jeg er en "sånn" en, en som bare mister og som i tillegg har vanskeligheter med å bli gravid. Jeg føler liksom jeg valgte det verste fra begge verdener. Jeg gruer meg så enormt til 7 uker ul, samtidig må det jo gå bra denne gangen. Jeg overbeviser meg selv om at DENNE gangen går det, jeg tenker også at jeg "har tatt min dose med MA og SA". Jeg er så redd for at jeg aldri klarer å nyte der jeg er - men at jeg alltid higer til å komme raskere til neste milepæl. Føler det er noen av oss her inne som har prøvd i lang lang tid, som igjen møter på hard motstand selv etter at lykken med positiv test har kommet. Jeg sier ikke at de som ikke møter motstand med bli gravide, fortjener motstand. Jeg bare synes det er så urettferdig at de som virkelig sliter, får så enorme traumer av hele opplegget. Jeg tror jeg for resten av livet vil slite med å høre at folk sier "jeg er gravid". Ikke fordi jeg ikke unner dem det : men fordi for meg, så er det det vondeste i verden. Jeg har mistet et familiemedlem, min nydelige fantastiske storebror. Likevel sitter traumet med ufrivillig barnløshet og habituell abort diagnosen så i meg, at jeg vet ikke om jeg noengang vil komme helt over det. Sorgen over min bror har jeg kommet over, og sitter igjen i dag med gode minner. Jeg finner ingenting positivt med å være ufrivillig barnløs.

Jeg heier så innmari på deg som synes dette er vanskelig, som gruer deg til ultralydene, som kverner hver kveld om "går det virkelig bra nå?". Jeg sender deg verdens varmeste klem og håper ingen gir deg dårlige vibber eller unødvendige frykter.

Litt sentimental i dag kan man si

Skjønner deg kjempegodt, det er ikke rart det føles sårt. Så utrolig tøff du er. Krysser fingrene for deg!

 

[Håpefull-86]

Skulle bestille time til lege i dag grunnet oppfølging av noen blodprøver. Sa at jeg var gravid - og hun gratulerte. Likevel sa hun "vi avventer å ta noe svangerskaps informasjon nå siden det ofte har gått galt". Så hun ville vente til etter uke 7 med å "henvise meg noe sted". Og jeg er jo helt enig med henne, jeg har mistet så mange ganger nå at alle henvisninger til nipt, ul osv har jeg måttet kansellere selv bare uker senere. Så kanskje gjorde hun det for min skyld, for at jeg skulle slippe å avbestille alt dersom det skulle gå galt igjen?
Hele situasjonen er forståelig, jeg skjønner legen min, men det var så sårt å høre. Jeg er en "sånn" en, en som bare mister og som i tillegg har vanskeligheter med å bli gravid. Jeg føler liksom jeg valgte det verste fra begge verdener. Jeg gruer meg så enormt til 7 uker ul, samtidig må det jo gå bra denne gangen. Jeg overbeviser meg selv om at DENNE gangen går det, jeg tenker også at jeg "har tatt min dose med MA og SA". Jeg er så redd for at jeg aldri klarer å nyte der jeg er - men at jeg alltid higer til å komme raskere til neste milepæl. Føler det er noen av oss her inne som har prøvd i lang lang tid, som igjen møter på hard motstand selv etter at lykken med positiv test har kommet. Jeg sier ikke at de som ikke møter motstand med bli gravide, fortjener motstand. Jeg bare synes det er så urettferdig at de som virkelig sliter, får så enorme traumer av hele opplegget. Jeg tror jeg for resten av livet vil slite med å høre at folk sier "jeg er gravid". Ikke fordi jeg ikke unner dem det : men fordi for meg, så er det det vondeste i verden. Jeg har mistet et familiemedlem, min nydelige fantastiske storebror. Likevel sitter traumet med ufrivillig barnløshet og habituell abort diagnosen så i meg, at jeg vet ikke om jeg noengang vil komme helt over det. Sorgen over min bror har jeg kommet over, og sitter igjen i dag med gode minner. Jeg finner ingenting positivt med å være ufrivillig barnløs.

Jeg heier så innmari på deg som synes dette er vanskelig, som gruer deg til ultralydene, som kverner hver kveld om "går det virkelig bra nå?". Jeg sender deg verdens varmeste klem og håper ingen gir deg dårlige vibber eller unødvendige frykter.

Litt sentimental i dag kan man si

Åh, så vondt å lese. Jeg kan bare forestille meg hvordan det er å miste gjentatte ganger slik du har, og føler sånn med deg og dere som har opplevd det

Men - jeg var hos legen denne uka selv, og da spurte jeg om henvisning til nipt og de tingene, og da sa hun de ikke gjorde det før i uke 8 for å være mer sikre på at det gikk bra. Og da jeg ringte jordmor for å bestille første sv.kontroll sa hun at de ikke begynte med første var man var fullgåtte 7 uker. Så det er hvertfall ikke «bare deg», at de venter med

Men skjønner utrolig godt du gruer deg til første TUL, det gjør jeg og, og jeg har jo ikke din historikk med meg engang. Kjempeforståelig, og helt lov å kjenne på. Så håper jeg du innimellom gruinga og det kjipe også klarer å nyte at akkurat nå er du faktisk gravid

 

[Stor&liten]

Åh, så vondt å lese. Jeg kan bare forestille meg hvordan det er å miste gjentatte ganger slik du har, og føler sånn med deg og dere som har opplevd det

Men - jeg var hos legen denne uka selv, og da spurte jeg om henvisning til nipt og de tingene, og da sa hun de ikke gjorde det før i uke 8 for å være mer sikre på at det gikk bra. Og da jeg ringte jordmor for å bestille første sv.kontroll sa hun at de ikke begynte med første var man var fullgåtte 7 uker. Så det er hvertfall ikke «bare deg», at de venter med

Men skjønner utrolig godt du gruer deg til første TUL, det gjør jeg og, og jeg har jo ikke din historikk med meg engang. Kjempeforståelig, og helt lov å kjenne på. Så håper jeg du innimellom gruinga og det kjipe også klarer å nyte at akkurat nå er du faktisk gravid

Så fin du er. Takk. Vet at veien for deg ikke heller har vært så enkel, er så lei meg for at du har måttet ha det sånn selv.

Det var fint å vite - hun var aldri sagt dette før så jeg ble litt overrasket. Spurte heller ikke om det så hun kom meg i forkjøpet. Det er jo veldig logisk at de ønsker å vente - mye kan skje før den tid og fint å vite at man ikke er alene om det. Takk for at du delte. Jeg har riktignok vært over 8 uker noen ganger så kanskje derfor jeg har fått henvisninger osv - denne gangen skal jeg ikke gå så langt uten å vite om det er liv. Alle må gjennom dette skumle semesteret - det må bli bedre når man har kommet forbi disse 12-13 ukene! Jeg har aldri kommet så langt så for meg blir det en milepæl og nå skal jeg snu tankene mine og heller glede meg over lille i magen. Takk for omtanken din.

Jeg forstår så veldig godt at du gruer deg til din ul. Jeg vet ikke hva jeg kan si heller for å hjelpe deg med de tankene - for ingenting virker hos meg. Jeg skal uansett krysse alt jeg har for at det blir en fin opplevelse for deg!

 

[Stor&liten]

Skjønner deg kjempegodt, det er ikke rart det føles sårt. Så utrolig tøff du er. Krysser fingrene for deg!

Tusen takk. Og i like så, krysser fingrene tilbake. Vi er tøffe alle sammen som tør å stå i det her

 

[Serendipity]

Er i dag 5+4, har litt murringer, ømme bryst og kvalm. Men jeg føler meg ikke så oppblåst og kjenner jeg blir stressa av det. Spesielt pga murringer. Dette er første gang jeg kommer så langt, de andre gangene har jeg mista før jeg har runda 5 uker. Blir veldig redd for at mindre oppblåst mage betyr at det ikke går nå heller og redd for å se blod hver gang jeg skal på do Fy søren som det tar på å miste så ofte.

 

[Babyfever91]

Er i dag 5+4, har litt murringer, ømme bryst og kvalm. Men jeg føler meg ikke så oppblåst og kjenner jeg blir stressa av det. Spesielt pga murringer. Dette er første gang jeg kommer så langt, de andre gangene har jeg mista før jeg har runda 5 uker. Blir veldig redd for at mindre oppblåst mage betyr at det ikke går nå heller og redd for å se blod hver gang jeg skal på do Fy søren som det tar på å miste så ofte.

Ikke en god følelse å ha slik frykt
Om det er noe betryggende så har mine symptomer variert voldsomt. Både i kvalitet og kvantitet. Det gjelder også hvor oppblåst jeg var. Kvalmen forsvant også for meg i to uker og kom på nytt etterpå. Når det forsvant var jeg også redd for at noe var galt. I går fikk jeg se den lille i magen min og den hadde utviklet seg fint. Jordmor understrekte at symptomene i seg selv kan ikke si noe om hvordan der går med spiren, bare hvordan du reagerer på hormonene.
Murringene er helt normale

 

[Kangaruu]

Ikke en god følelse å ha slik frykt
Om det er noe betryggende så har mine symptomer variert voldsomt. Både i kvalitet og kvantitet. Det gjelder også hvor oppblåst jeg var. Kvalmen forsvant også for meg i to uker og kom på nytt etterpå. Når det forsvant var jeg også redd for at noe var galt. I går fikk jeg se den lille i magen min og den hadde utviklet seg fint. Jordmor understrekte at symptomene i seg selv kan ikke si noe om hvordan der går med spiren, bare hvordan du reagerer på hormonene.
Murringene er helt normale

Takk for at du minner om dette! Hva mente hun med hvordan man reagerer på hormonene?

 

[Serendipity]

Tusen takk for hyggelig svar
Det er litt av en påkjenning å ikke ha kontroll på hva som skjer i egen kropp. Kanskje spesielt når det har gått galt så mange ganger. Men det var godt å lese det du skrev. Hadde jeg ikke hatt murringer så ville jeg sikkert blitt bekymret for det også

 

[Babyfever91]

Takk for at du minner om dette! Hva mente hun med hvordan man reagerer på hormonene?

Det er jo hormonene som gir mange symptomer og ikke alle får masse symptomer fra disse hormonene. Ingen svangerskap er like vi reagerer ulikt i følge jordmor.

 

[Babyfever91]

Tusen takk for hyggelig svar
Det er litt av en påkjenning å ikke ha kontroll på hva som skjer i egen kropp. Kanskje spesielt når det har gått galt så mange ganger. Men det var godt å lese det du skrev. Hadde jeg ikke hatt murringer så ville jeg sikkert blitt bekymret for det også

Nei det å være gravid er en nervepirrende berg og dalbane og mye venting som må til håper alle her inne får en terminspire

 

[ChunkyMonkey]

Det er jo hormonene som gir mange symptomer og ikke alle får masse symptomer fra disse hormonene. Ingen svangerskap er like vi reagerer ulikt i følge jordmor.

Liten trøst å høre - jeg føler jeg har så lite symptomer, men så er jeg sånn som generelt har lite bivirkninger på medisiner osv også så håper det bare er det. Mamma hadde så og si ikke symptomer når hun gikk med meg, ingen kvalme hele svangerskapet bare litt ømme bryster og økt luktesans etterhvert tror jeg.